Utenlandske fagarbeidere føler seg tryggere, men de tjener ikke bedre og får ikke bedre arbeidsforhold.
Utenlandske fagarbeidere føler seg tryggere, men de tjener ikke bedre og får ikke bedre arbeidsforhold.

Uten­landsk fagbrev hjelper ikke mot sosial dumping

Ikke får de bedre betalt, ikke har de bedre arbeidsforhold og ikke hjelper ordningen mot sosial dumping. Det betyr ikke så mye å få godkjent et utenlandsk fagbrev i Norge.

Det hjalp ikke om de hadde fagbrev fra hjemlandet – i Norge var de for ufaglærte å regne. Men i år er det fem år siden de første arbeidsinnvandrerne fikk muligheten til å få godkjent bakgrunnen sin som jevngod med norsk fagbrev eller svennebrev. Nå har forskningsstiftelsen Fafo sett på ordningen, og det viser seg at den praktiske effekten har vært heller liten.

– Nei, det kan du si, medgir forsker Rolf K. Andersen.

Sammen med Mona Bråten og Ester Bøckmann har han sett på godkjenningsordningen for utenlandske fag- og svennebrev.

Ordningen må bli bedre kjent, mener Fafo-forsker Rolf K. Andersen.
Ordningen må bli bedre kjent, mener Fafo-forsker Rolf K. Andersen.

– Det har hatt en effekt for dem som har fått utdanningen sin godkjent, men den kan ikke ha så enorm strukturell effekt når det ikke er så mange som har fått den godkjent ennå. Vi må få gjort ordningen mer kjent sånn at vi får inn flere søknader, mener Andersen.

Samme lønn

I rapporten forteller Fafo-forskerne at flere av dem som har fått godkjent fagbrevet sitt, oppgir at de har fått høyere lønn. Men i virkeligheten har de samme lønnsnivået som de som har søkt om godkjenning, men fått avslag.

– Vi finner ingen sterke sammenhenger mellom godkjenning av søknaden og andre arbeidsvilkår, forteller rapporten videre.

Det er relativt få som opplever at de ikke får den lønna som de skulle ha hatt, at de må betale tilbake deler av lønna, at de har fått en falsk arbeidskontrakt eller at de tvinges til å gjøre farlig arbeid. Men de som har godkjent fagbrev, opplever det like ofte som de som har fått avslag på søknaden gjør.

Ikke de som rammes

– At det ikke er merkbare forskjeller, skyldes nok at de som søker på ordningen, er i toppen av dette arbeidsmarkedet, sier Rolf K. Andersen.

Med andre ord: De som først og fremst rammes av utnyttelse, sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet, er i liten grad de som bruker ordningen.

Det er Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – som forvalter godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

– Jeg tror Nokut har gjort en god innsats. Men i dette prosjektet har ikke hensikten vært å evaluere selve godkjenningsprosessen. Vi har bare sett på effekten av det å få godkjenning eller ikke, understreker Andersen.

Han mener at de seriøse firmaene vil betale godt uansett om du har fått godkjent den utenlandske fagopplæringen din eller ikke. Ikke minst i byggenæringen er det mangel på arbeidskraft. Dermed betaler seriøse arbeidsgivere gjerne flinke folk godt over minstelønna uansett.

Føler seg tryggere

Fakta: Fra fem land

Det er mulig å søke godkjenning i Norge av fag- og yrkesopplæring fra fem land – Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland – i 19 yrker:

  • Betongfagarbeider.
  • Bilmekaniker, lette kjøretøy.
  • Bilmekaniker, tunge kjøretøy.
  • Butikkslakter.
  • Frisør.
  • Glassfagarbeider.
  • Hudpleier.
  • Industrimekaniker.
  • Kjøttskjærer.
  • Kokk.
  • Institusjonskokk.
  • Murer.
  • Møbelsnekker.
  • Møbeltapetserer.
  • Pølsemaker.
  • Rørlegger.
  • Slakter.
  • Trevaresnekker.
  • Tømrer

Totalt har 2793 søkt om å få godkjent fagutdannelsen sin. 70 prosent av søkerne kommer fra Polen og 17 prosent fra Litauen.

(Kilder: Nokut, Fafo)

På ett område rapporterer de som har fått godkjent utdanningen sin i Norge, om positiv effekt: De føler seg tryggere i arbeidslivet. De som har fått avslag på godkjenningen, føler at det er vanskeligere å søke nye jobber etter avslaget.

I den store sammenhengen er det ikke mange som kommer inn under ordningen. Bare en av 200 bosatte arbeidsinnvandrere har fått godkjent fagopplæringen sin.

– Med et så lite antall både søkere og godkjenninger, vil det være vanskelig for ordningen å gi et stort bidrag til arbeidet med å hindre sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, svart arbeid og andre utfordringer den er ment å bidra inn mot, skriver Fafo-forskerne i rapporten.

Håper på flere

Nokut håper flere vil søke om å få godkjent fagopplæringen sin fra hjemlandet og arbeider også med å ta inn flere fag i ordningen og å markedsføre den bedre.

– Det er viktig for oss å se hvordan ordningen blir tatt imot, siden dette er en godkjenningsordning som partene i arbeidslivet har bedt om. Så er vi klar over at det ikke er så mange som har søkt, sier Silje Molander. Hun er seksjonsleder med ansvaret for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

Silje Molander er fornøyd med at matfagfolk får bedre betalt med godkjent fagbrev.
Silje Molander er fornøyd med at matfagfolk får bedre betalt med godkjent fagbrev.

– Det befinner seg mange flere i det norske arbeidslivet, men om de har medbrakt utdanning, det vet vi ikke, fastslår hun.

Kjøttskjærere i pluss

Molander peker på hvordan arbeidsinnvandrerne ikke har kontakt med noe hjelpeapparat når de kommer til Norge, slik som for eksempel flyktninger har. Derfor vet vi mye mindre om dem.

Hun gleder seg over at ordningen har ført til stor forskjell for noen:

– Flesteparten som søker hos oss, kommer fra bygg- og anleggsbransjen, og der har de gode avtaler. Men innenfor matfagene får de som har fått Nokut-godkjenning, et fagarbeidertillegg, forteller hun. Ikke minst trekker hun frem kjøttskjærerne – de som arbeider ved samlebåndet på norske slakterier – som eksempel.

– Det som også er interessant, er at mange som ble spurt, mener selv at de har fått høyere lønn på grunn av godkjenningsordningen, sier Silje Molander.

Referanse:

Rolf K. Andersen, Mona Bråten og Ester Bøckmann: Godkjenningsordningen for utenlandske fag- og svennebrev. Virkninger på arbeidsvilkår. Fafo-rapport 2021:12.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS