På norske byggeplasser jobber mange innvandrere fra Øst-Europa. (Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen/NTB scanpix)
På norske byggeplasser jobber mange innvandrere fra Øst-Europa. (Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen/NTB scanpix)

Arbeidsinnvandrere faller utenfor:
– Vi er i ferd med å få et todelt arbeidsliv

– Det er vår forbanna plikt å ta tak i det, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening.

Publisert

– Den største utfordringen er at vi er i ferd med å få et todelt arbeidsliv der noen faller innenfor, og noen faller utenfor, sa Jon Sandnes på Fafokonferansen 15. mai.

Den administrerende direktøren i Byggenæringens Landsforening snakket om arbeidsinnvandring fra særlig Øst-Europa i den norske byggebransjen.

Han mener det dannes arbeidslag der noen er mer verdt enn andre.

– Jeg tror skillet går mellom de som har faste ansettelser og de som bare jobber på korte kontrakter og oppdrag. Arbeidsinnvandrerne er sterkest representert i sistnevnte, utdyper han overfor forskning.no.

Fristet av billig arbeidskraft

I flere år strømmet arbeidsinnvandrerne inn til Norge fra hovedsakelig Polen og de baltiske landene etter at de ble en del av EU i 2004.

I toppåret 2011 kom det nærmere 27 000 fra utenfor Norden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Byggebransjen trengte flere folk. Arbeidskraften som kom var gjerne billig.

– Dette har vært et tilbudssjokk. Man har blitt såpass fristet av at dette tilbudet har vært billig, sa Sandnes.

Jobber på korte kontrakter

Tilbudssjokk er et ord også Fafo-forskere bruker i en artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet fra 2015. De mener arbeidsinnvandringen har forskjøvet styrkeforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i byggenæringen.

Flere blir leid inn til oppdrag på ulike arbeidsplasser. En løs tilknytning kan gi arbeidstakeren dårligere vilkår, viser studien: Lav lønn, utrygg jobbsituasjon og et konfliktfylt forhold til kolleger.

Antallet solgte timer fra bemanningsselskaper organisert i NHO ble tredoblet mellom 2006 og 2014.

Omtrent samtidig ble fast ansatte håndverkere hos de største entreprenørene i Oslo-området mer enn halvert.

Det finnes ikke statistikk over andelen innleide. Men i byggebransjen var 12–18 prosent av arbeiderne i håndverksyrker i Oslo og Akershus innleid fra bemanningsbyråer i 2016, anslår Fafo i en rapport.

Det er langt høyere enn i resten av landet, der 8–11 prosent trolig var innleid.

Administrerende direktør Jon Sandnes vil oppdra bedriftene han representerer i Byggenæringens Landsforening, en interesseorganisasjon for bedrifter og arbeidsgivere. Nylig kom BNL sammen med Fellesforbundet med anbefalinger for innleie av arbeidskraft i byggebransjen. Sandnes håper de vil bidra til å rydde opp. (Foto: BNL)
Administrerende direktør Jon Sandnes vil oppdra bedriftene han representerer i Byggenæringens Landsforening, en interesseorganisasjon for bedrifter og arbeidsgivere. Nylig kom BNL sammen med Fellesforbundet med anbefalinger for innleie av arbeidskraft i byggebransjen. Sandnes håper de vil bidra til å rydde opp. (Foto: BNL)

Klandrer ikke bedriftene

– Det er viktig å være tydelig på at det ikke er noen feil med de som kommer. Det er måten vi har valgt å forvalte det på som er problemet, sa Sandnes på konferansen.

Løsningen er å ansette arbeiderne framfor å leie dem inn, mener han.

Løse ansettelsesforhold kan gå på sikkerheten løs, ifølge forskere fra Sintef som studerte flerkulturelle byggeplasser på oppdrag fra BNL i 2017.

Innleide jobber ofte mye, og om man er utslitt kan man bli mindre opptatt av sikkerhet. Men rapporten viser ikke at utenlandsk arbeidskraft er involvert i flere ulykker enn de norske.

Jon Sandnes mener at også bedriftene tjener på ansettelser. Han tror faste lag jobber mer effektivt og sørger for bedre kvalitet.

– Men så har man valgt å ikke ansette dem. Vi har på en måte saget av den greinen vi sitter på.

Likevel vil han ikke gå ut mot egen bransje.

– Jeg vil ikke rette en moralsk pekefinger mot bedriftene fordi de i en kamp for å vinne et anbud ender med å gjøre dette. Men vi må si at det ikke er bærekraftig å gjøre det på denne måten. Du må ansette folk.

Strammet inn reglene for innleie

Sandnes er opptatt av at politikerne lager tydelige rammer.

– På politisk side har man, til tross for at vi har ropt og hylt i mange år, stille akseptert at bemanningsselskaper har fått lov til å ansette uten å betale lønn mellom oppdrag. De får lov til å være arbeidsgivere på andre premisser.

Det er delte meninger om hvordan bruk av bemanningsbyråer bør reguleres. Men myndighetene har allerede tatt noen grep.

Tidligere i år kom det endringer i arbeidsmiljøloven som strammer inn reglene for innleid arbeidskraft.

Det har blitt forbud mot såkalte nulltimerskontrakter som gjør at folk ikke får lønn mellom oppdragene, og bemanningsbyråene skal som hovedregel bare ha faste ansatte.

Innstrammingene burde ha kommet for lenge siden, mener Sandnes.

Vil oppdra byggefirmaene

Forskerne har ennå ikke rukket å måle effekten av endringene. Men LO erfarer at en del prøver å omgå de nye reglene.

– Det er nok et eksempel på at når vi prøver å møte utviklingen med nye regler og lover, så møtes det fra dag én med omgåelser, sabotasjer, bevisst undergraving og juridiske spissfindigheter. Når vi sier at null prosent-kontrakter er forbudt, så får vi fem og åtte prosent-kontrakter, sa LO-rådgiver Jonas Bals på Fafokonferansen.

Sandnes mener at bedriftene må oppdras. Nylig kom BNL sammen med Fellesforbundet med anbefalinger for byggebransjen.

Et av kravene de mener byggefirmaer må stille, er at den de leier inn skal være ansatt i minst 80 prosent stilling i bemanningsbyrået, nettopp for å unngå små stillingsbrøker.

– Bedriftene må bli fortalt at de må planlegge og tilrettelegge bedre, slik at også bemanningsselskapene kan ansette med større forutsigbarhet og flest mulige hele stillinger, skriver Sandnes i en e-post til forskning.no.

– I enkelte næringer og fag har det vært et prispress, sier Fafo-forsker Bård Jordfald. (Foto: Fafo)
– I enkelte næringer og fag har det vært et prispress, sier Fafo-forsker Bård Jordfald. (Foto: Fafo)

Prøver å rydde opp

Hele 87 prosent av bedriftene i bygg og anlegg var i 2017 enige i at det trengs en form for regulering av minstelønnen, ifølge en Fafo-undersøkelse.

En del har blitt gjort for å rydde opp i lønnsforholdene. Allmenngjøringsloven ble innført i 1994 for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkårene norske arbeidstakere har. Men først i 2007 kom et vedtak som gjaldt hele byggenæringen.

Har dette hatt noe å si på norske byggeplasser?

Fafo-forsker Bård Jordfald har gjort en analyse av lønnsstatistikken i årene etter at allmenngjøringen trådte i kraft. Han mener den virket, men at det varierer litt avhengig av bransje og fag.

– I byggebransjen så vi at lønnsgulvet hevet seg. Det er trolig en effekt av allmenngjøringen, sier han til forskning.no.

Lønnsutviklingen fra 2008 til 2014 viser at de som lå lavest, fikk bedre betalt. Flere ble løftet opp på minstelønn.

Sikret minstelønn, rammet resten

Men i malerfaget ser lønnsøkningen blant dem med lavest lønn ut til å ha skjedd på bekostning av malere med høyere lønnsnivå, som de fleste norske arbeidstakerne har.

For mange malere har lønnsutviklingen vært så svak at de nesten ikke har opprettholdt kjøpekraften sin.

Blant folk flest bekymrer en del seg for at arbeidsinnvandringen skal gå ut over norske arbeidstakere.

Nylig spurte Fafo 1000 personer om synet på arbeidsinnvandring. Bare 8 prosent av de 11 800 tilfeldig utvalgte som ble ringt opp, svarte på undersøkelsen.

Halvparten mener at arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har presset det norske lønnsnivået nedover.

Det kan de ha delvis rett i, ifølge Jordfald.

– I enkelte næringer og fag har det vært et prispress, sier han.

– Til malearbeid brukes det ofte ufaglært arbeidskraft, og det konkurreres primært på pris. Mens for eksempel elektrofaget har krav om at virksomhetene må være godkjente og arbeiderne ha fagbrev, er det ingen slike krav for malere.