Polske Iwona Kilanowska, rådgiver i Byggenæringens Landsforening, mener vi kanskje burde bekymre oss mer for at mange polske arbeidsinnvandrere drar hjem. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Polske Iwona Kilanowska, rådgiver i Byggenæringens Landsforening, mener vi kanskje burde bekymre oss mer for at mange polske arbeidsinnvandrere drar hjem. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Hvem skal bygge husene våre om polakkene drar hjem?

Nå er det nesten like mange polakker som reiser ut av Norge som det er som kommer hit. Hvorfor velger de å dra hjem? Og klarer vi oss uten dem?

Publisert

Vi har tatt dem som en selvfølge. Og til og med sett på dem som et problem.

Det siste viser en spørreundersøkelse Fafo har gjennomført nå i mai at vi fortsatt gjør.

44 prosent av de spurte mener at arbeidsinnvandrere presser svake grupper i Norge ut av arbeidsmarkedet. Halvparten av de spurte er enig i at arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har presset det norske lønnsnivået nedover.

Fafo spurte 1000 personer. Åtte prosent av de 11 800 tilfeldig utvalgte som ble ringt opp, svarte på undersøkelsen.

Men de som bekymrer seg over arbeidsinnvandringen og konsekvensene for norsk arbeidsliv, bør kanskje bekymre seg for noe annet nå.

Vi nærmer oss nemlig et punkt der utvandringen er omtrent like stor som innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen fra Polen var på 28 personer i fjor.

Samtidig er det nå stor mangel på arbeidskraft i byggenæringen, den næringen som har sysselsatt flest polske arbeidsinnvandrere.

– Vi bør kanskje bekymre oss mer

Byggenæringens Landsforening (BNL) meldte i vår om at arbeidsledigheten er fallende og på et lavere nivå enn på mange år.

Det begynner å stramme seg til i arbeidsmarkedet. Ledigheten er lav i hele Europa, spesielt innenfor byggenæringen er det bred mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Polske Iwona Kilanowska, rådgiver i BNL, mener vi kanskje burde bekymre oss mer for dette enn vi gjør.

– Bedriftene og organisasjonene snakker fortsatt som om tilgangen på arbeidsinnvandrere er uendelig. Jeg ser ikke tegn til spesifikke aktiviteter eller kampanjer i bransjen for å tiltrekke oss folk fra utlandet– eller beholde dem vi har.

Hun viser oss to rapporter som nylig er utarbeidet av polske meningsmålingsinstitutter. Der er et representativt utvalg av polakker spurt om sine holdninger til å reise utenlands for å jobbe. Disse viser at interessen for å dra ut for å jobbe blant polakker i dag, er liten.

Mange har kommet tilbake til Polen etter å ha jobbet ute. Hele én av fem polakker bosatt i Polen i dag har erfaring med å jobbe i utlandet, viser tall fra CBOS Public Optinon Research Center i Polen.

Masseutvandringen

Kilanowska er selv blant de rundt 2,5 millioner polakkene som dro ut av Polen da landet ble en del av EU i 2004.

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av unionens indre marked og mange fra øst kom da hit, særlig fra Polen.

– Det var ingen som forestilte seg hvor massiv denne innvandringen kom til å bli, sa Fafo-forsker Rolf Andersen da han holdt et foredrag på Fafo-konferansen 15. mai.

I 2018 var rundt 185 000 personer fra Øst-Europa sysselsatt i Norge. Blant disse var 130 000 bosatt og 55 000 reiste fram og tilbake, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den største gruppen er fra Polen.

Nedgang i flere år

Nå har det snudd.

Det har vært en tydelig nedgang i arbeidsinnvandringen de siste årene, viser tall fra SSB. 2011 var toppåret med nesten 27 000, om man holder de nordiske borgerne utenfor. Siden den gang har innvandringen sunket hvert år.

Men i fjor gikk det faktisk litt opp igjen.

– Det kan forklares med at det norske arbeidsmarkedet er litt bedre nå. Men innvandringen fra Polen går fortsatt nedover, forteller Marianne Tønnessen, forsker i SSB.

(Illustrasjon: SSB)
(Illustrasjon: SSB)

Det går bedre med økonomien i Polen

Hovedårsaken til at Kilanowska og mange andre polakker dro ut da Polen ble medlem av EU, var at arbeidsledigheten den gang var på skyhøye 20 prosent.

I dag er ledigheten i landet historisk lav, med rundt 5,5 prosent. Til sammenlikning var arbeidsledigheten i Norge på 3,8 prosent i slutten av april i år.

Polen har hatt en stigende økonomisk vekst siden landet ble med i EU og lønningene har økt. I tillegg har dagens regjering for første gang gitt familiene en ganske raus barnetrygd, som har stor betydning for økonomien til mange i Polen.

Men minstelønna i Polen er fortsatt veldig lav, forteller Kilanowska.

– Men både minstelønn og gjennomsnittslønn sier lite om hva folk tjener fordi lønnsforskjellene er så enorme.

Polens økonomi går så det suser. Nå er arbeidsledigheten rekordlav og færre har behov for å reise ut for å få seg jobb. Her fra Paradeplassen i Warszawa. (Foto:TR STOK / Shutterstock / NTB scanpix)
Polens økonomi går så det suser. Nå er arbeidsledigheten rekordlav og færre har behov for å reise ut for å få seg jobb. Her fra Paradeplassen i Warszawa. (Foto:TR STOK / Shutterstock / NTB scanpix)

Samme debatt i Polen som i Norge

Byggenæringen i Polen sliter med å få tak i fagfolk og lønningene der har steget betydelig sammenliknet med andre næringer, forteller rådgiveren i BNL.

Polske byggebedrifter må nå hente arbeidskraft utenfra, særlig fra Ukraina og Asia. Nå begynner debatten i Polen om arbeidsinnvandrernes arbeidsvilkår å ligne på den vi har hatt om østeuropeernes vilkår på det norske arbeidsmarkedet, forteller Kilanowska.

Mange arbeidsinnvandrere kan tjene godt i perioder, men de har svake rettigheter og dårlige ansettelsesvilkår, forteller hun.

Polakkene tjener bedre

De polske fagfolkene med spisskompetanse kan nå tjene bra og ha god livskvalitet uten å forlate familien og dra til et annet land. Derfor er det færre som nå reiser ut, mener Kilanowska.

Nær 90 prosent av de spurte sier i en polsk spørreundersøkelse i 2018 at de ikke er interessert å søke jobb i utlandet. I 2014 var tallet 79 prosent.

I følge det polske meningsmålingsinstituttet Work Service, som har spurt et representativt utvalg av 593 polakker, sier 18 prosent at årsaken til at de ikke vil reise ut fordi det er for store kulturforskjeller i andre land.

12 prosent sier at de ikke vil reise fordi de mener at polakker blir dårlig behandlet i utlandet.

Blir de dårlig behandlet i Norge?

Norge er ikke det landet polakker som vurderer å reise utenlands for å jobbe foretrekker i første rekke.

De fleste vil til Tyskland, viser tallene fra polske CBOS. Før Brexit var Storbrittania på andreplass. Nå kommer Norge og Sverige på andre- og tredjeplass.

Kilanowska tror ikke det er fordi Norge har et spesielt dårlig rykte på seg, selv om det fortelles historier der om hvor dårlig noen har blitt behandlet.

– Jeg tror språket er den største barrieren. På norske arbeidsplasser er det større krav om å kunne språket enn det er for eksempel i Storbritannia.

I 2017 skrev forskning.no om noen årsaker til at polske arbeidere ikke lærer seg norsk på norske byggeplasser.

Bekymret for at de drar

Jonas Bals, rådgiver i LO, holdt et foredrag på Fafo-konferansen der han uttrykte bekymring for at arbeidsinnvandringen har gjort oss late her i Norge og at vi ikke klarer å erstatte de som reiser tilbake til sine hjemland.

– Vi har ikke vært så gode på å ta vare på og utvikle vår egen kompetanse, sa han.

Han brukte Rosenberg Verft som eksempel. Da de skulle gjenopprette maleravdelinga etter finanskrisa og ansette 30 folk, ble jobben satt bort til ufaglærte malere fra Polen. Og det var på et sted hvor det satt masse ungdommer med hull i CV-en i foreldrenes kjellerstuer og spilte Playstation, sa Bals.

LO-rådgiveren mener at vi kommer til å trenge folk fra andre land i norsk arbeidsliv også i framtiden.

– Det aller viktigste er faktisk at vi har et arbeidsliv som er godt. Og at vi klarer å forsvare lønns- og arbeidsvilkårene, sånn at det blir attraktivt å komme til Norge.

Vil at barna skal gå på polsk skole

Da Kilanowska dro fra Polen, sa hun til sin mor at det bare var midlertidig. Hun skulle komme tilbake etter å ha tjent litt penger.

– 15 år senere er jeg her fortsatt, konstaterer hun.

Det er en erfaring hun deler med mange andre polakker.

Hun tror at de fleste som har bodd her like lenge som henne, vil bli boende. Rett og slett fordi de har fått et liv her. Men en del velger å dra. Hovedårsaken er familieforhold og fordi mange mener at våre verdier er annerledes enn de polske, tror hun.

– Særlig når barna skal begynne på skolen bestemmer mange seg for å dra hjem. De vil at barna skal gå på polsk skole, lære seg polsk og få polske verdier.

forskning.no har tidligere skrevet om at polakker skiller seg ut som den gruppen av innvandrere som har minst tillit til det politiske systemet i Norge.

– Folk flest er ikke så eventyrlystne

Fafo-forsker Anne Mette Ødegård sier at forskning på arbeidsinnvandring viser at det å få jobb og tjene gode penger er den viktigste årsaken til at folk flytter på seg.

I Norge har det i perioden etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 vært stor etterspørsel etter arbeidskraft. Her er det også et svært høyt lønnsnivå sammenliknet med de viktigste avsenderlandene, Polen og Litauen.

– Folk flest er ikke så eventyrlystne. De fleste er tvert imot ganske stedbundne. Nå når lønningene har økt i Polen og det er økonomisk vekst i landet er det antakelig ikke så attraktivt å komme hit lenger, sier hun til forskning.no.

Færre 20- og 30-åringer i befolkningen

Politiske og økonomiske forhold spiller selvsagt en vesentlig rolle for om folk velger å søke seg til andre land for å jobbe, mener SSB-forskeren Marianne Tønnessen.

Hun er demograf og mener at demografiske forhold også må tas med i forklaringen på nedgangen i arbeidsinnvandringen.

Det er særlig folk i 20- og 30-årene som tar velger å reise ut for å finne seg arbeid, forteller hun.

I dag er det små kull som er i denne alderen i Polen, sammenliknet med da landet ble en del av EUs indre marked.

Helt fra fra 1990-årene har små fødselskull begynt å dominere 20-årsalderen.

At fødselskullene i Polen ble små på 1990-tallet, mener hun kan henge sammen med økonomisk usikkerhet etter kommunismens fall. Usikkerheten kan ha medført at færre ønsket seg eller opplevde at det passet å få barn.

– Det er derfor færre som potensielt kan reise ut i denne alderen. Og det er sannsynligvis også mindre press på arbeidsmarkedet og kamp om jobbene i Polen.