Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Byggeplasser er ofte internasjonale arbeidsplasser, men arbeidsspråket er norsk.
Byggeplasser er ofte internasjonale arbeidsplasser, men arbeidsspråket er norsk.

Polakker snakker et raffinert norsk på arbeidsplassen

De har et avansert norsk ordforråd når de jobber, men snakker ikke godt nok norsk ellers.

Når noen snakker til deg – hva er det egentlig som gjør at du forstår hva de vil? Er det de faktiske ordene? Eller er det når og hvordan de sies?

– Noen ganger behøver vi ikke gjøre mer enn å peke, så skjønner den vi kommuniserer med at det for eksempel handler om å hente et glass vann. Dette er noe av det vanligste å bruke språket til: Å få en annen til å gjøre noe for oss.

Det sier språkforsker Pawel Urbanik, som undersøker hvordan grammatikk og språk ser ut.

– Grammatikk er ikke bare et isolert system med normer og regler. Det interessante er hva som må være på plass for at et ord skal forstås som en anmodning, eller som noe helt annet, sier han.

Pawel Urbanik har analysert språkbruken hos en polsk bygningsarbeider og finner et avansert system for norsk språkbruk.
Pawel Urbanik har analysert språkbruken hos en polsk bygningsarbeider og finner et avansert system for norsk språkbruk.

For de som snakker et annet språk enn morsmålet, blir dette ekstra relevant. Hvor mye er nødvendig å kunne for å utrette det man skal?

For å komme nærmere svaret har Urbanik analysert hvordan en polsk anleggsarbeider bruker norsk språk på jobb i Norge.

Tomasz på jobb på byggeplassen

«Tomasz» er fra Polen og har lært seg norsk gjennom forskjellige jobber på byggeplasser i Skandinavia. Å lære språk «in the wild» er et begrep forskerne bruker for de som lærer det de trenger i en situasjon uten å gå på kurs.

Tomasz’ jobb går ut på å dirigere store kraner som flytter last fra et sted på byggeplassen til et annet.

– Dette er en veldig spesifikk kontekst. Tomasz og kranføreren kan ikke alltid se den andres umiddelbare respons. De må stole på det som blir sagt over radioen, sier Urbanik.

Språkforskeren ser at anleggsarbeideren varierer mellom å stille spørsmål, av typen «kan du svinge til venstre?» og å gi beskjeder, som «sving til venstre». Dette gjør han på en helt spesiell måte.

Spørrefunksjonen, interrogativer, bruker Tomasz først og fremst når han kontakter kranføreren for å finne ut om han kan ta på seg oppgaven.

– Han vet ikke om han vil få et ja, dermed spør han. Når samarbeidet så er i gang, slutter han å spørre.

Han bruker for det meste infinitivformen av verbet. Han sier for eksempel «senke» og «vente», når han gir beskjedene «senk» og «vent».

– Men i enkelte situasjoner bruker han imperativformen. Når han da sier «senk», så gjør han det i sluttfasen av oppgaven, for å markere den endelige senkningen av lasten. Det er interessant. Det viser at han har laget sitt eget system, hvor de ulike formene av ordet indikerer hvilken fase av oppgaven de er i.

Språk er kompetansekrav på byggeplasser

For å ha Tomasz’ jobb stilles det krav til å kunne kommunisere tydelig. De fleste har tatt et kurs.

– Der lærer de enkelte ord som «løpekatt inn» og «løpekatt ut». De lærer at de ikke skal si «stopp», som kan forveksles med «opp», men «stans», sier Urbanik.

På byggeplasser i Norge jobber folk fra ulike land. På byggeplassen og i pauserommet samtaler arbeidere på polsk og litauisk. Men arbeidsspråket er norsk. Polske arbeidere som snakker godt norsk, får viktige roller. Noen ganger fungerer de også som tolker.

Tomasz har en helt sentral posisjon. Han snakker daglig med norske og svenske kranførere.

– I tillegg er de fleste sjefene svenske. Man kan høre at de «svorsker», de blander norsk og svensk. Noen ganger lærer de Tomasz svenske ord når han lurer på hva noe heter på norsk.

På byggeplasser kommuniserer man ofte over lange avstander, med ansvar for store maskiner og operasjoner. Derfor er det krav til tydelig kommunikasjon med presise ordvalg.
På byggeplasser kommuniserer man ofte over lange avstander, med ansvar for store maskiner og operasjoner. Derfor er det krav til tydelig kommunikasjon med presise ordvalg.

Flere spørreord i norsk enn polsk

Når Tomasz bruker færre spørreord og flere imperativer, som er ordrer, reflekterer det en generell forskjell mellom norsk og polsk.

– I polsk bruker man enda flere imperativer enn i norsk, og veldig få interrogativer. Det kan høres aggressivt eller uhøflig ut, men hvis man for eksempel jobber sammen er det helt fint. Da er det vanlig å si «hent det og gjør det», forklarer Urbanik.

– En forklaring kan handle om forventninger. Polske språkbrukere forventer at den personen de ber om en ting, kommer til å gjøre det.

Ifølge Urbanik handler dette om en grunnleggende orientering. Vi orienterer oss mot den vi snakker til. Dersom vedkommende virker opptatt eller utilgjengelig, velger vi en spørrende tilnærming.

– Mens når man samarbeider, vil man komme med imperativer. Sånn er det i norsk også, selv om jeg ser at man i den norske måten å be om ting på, er mer orientert mot den andres frihet. Man tar ikke for gitt at den andre vil gjøre det du ønsker.

Analysen av Tomasz’ språkbruk viser, ifølge Urbanik, at han bruker noe fra norsk, noe fra polsk, mens noe er hans eget system.

Språknivå avhenger av kontekst

Å studere hvordan Tomasz bruker norsk språk på jobb, viser hvordan konteksten er alfa og omega for kommunikasjon.

– Arbeidere som spesialiserer seg på et område, er eksperter på det. De har stort ordforråd på dette området og kan ord for eksempel jeg ikke kan. Så bruker de enkle grammatiske strukturer, og klarer seg godt i arbeidet, sier Urbanik.

Dette bør ikke være en hvilepute, verken for utenlandske arbeidere, arbeidsgiverne deres, eller myndighetene, mener språkforskeren.

– Det betyr ikke at de klarer seg i alle andre sammenhenger. Når det kommer til småprat med sjefen, blir det vanskeligere å mangle kunnskaper i norsk. Så det er viktig å ha, eller å få, muligheten til å ta et kurs og lære seg bedre norsk.

«Tomasz» sin språkbruk vitner om en raffinert språkkompetanse, påpeker Toril Opsahl. Hun oppfordrer nordmenn til å snakke mer med polakker som lærer seg norsk.
«Tomasz» sin språkbruk vitner om en raffinert språkkompetanse, påpeker Toril Opsahl. Hun oppfordrer nordmenn til å snakke mer med polakker som lærer seg norsk.

Forventninger påvirker kommunikasjon

Toril Opsahl leder forskningsprosjektet NorPol, hvor Urbaniks forskning inngår. Funnene viser noe helt sentralt, mener hun.

– Selv om strukturene «Tomasz» bruker er enkle, så inngår de i et komplekst samspill med andre ressurser. Han koordinerer tross alt avanserte prosesser. Det sier noe om hans raffinerte språkkompetanse. Den er det ikke så lett å få øye på hvis man ser på strukturene isolert, sier hun.

Opsahl mener stereotypier kan komme i veien for god kommunikasjon.

– Polske arbeidere er en mangfoldig gruppe, også når det gjelder språk. Hvordan de snakker norsk kommer an på arbeidssted, botid, bosituasjon, om de pendler, om de har familie.

Deltagere Opsahl og kollegaene har intervjuet i NorPol-prosjektet, oppgir at det er viktig å lære norsk for å leve et fullverdig liv i Norge.

– Det er viktig for å inngå i nye relasjoner, men også for å komme videre i karrieren. Det har også Kamilla Krafts arbeid om flerspråklighet på byggeplasser vist: Der oppstår det hierarkier som henger tett sammen med norskkunnskaper.

Krevende å finne arenaer for å snakke norsk

Det er hver og én sitt ansvar å lære seg språket i landet de kommer til. Arenaene for å snakke norsk utenom jobb kan være vanskelige å finne, tror Opsahl.

Hun argumenterer for at nordmenn må bli bevisst mangfoldet blant de mange utenlandske arbeiderne i Norge. Nordmenn bør møte dem med åpenhet og gjerne ta initiativ til samtaler.

– Hvilke forventninger vi har til hverandre, påvirker kommunikasjonen mellom oss. Sammenhengen mellom språk og relasjoner er veldig sterk. Selv om du mestrer strukturene i et nytt språk, så er det så mye annet som er del av kommunikasjonen, sier hun.

Både Urbanik og Opsahl mener det gjenstår mye forskning på hvordan språk brukes og utvikles på arbeidsplasser hvor det jobber flerspråklige. De håper forskningen i NorPol-prosjektet kan bidra på flere plan.

– Gjennom disse analysene kan vi gi innsikter til bedre opplæring. Vi kan også få vite mer om hva som er krevende ved å lære norsk, og hva som egentlig må til for å utføre ulike arbeidsoppgaver godt. Det er rett og slett viktig for et godt arbeidsliv, sier Opsahl.

Referanse:

Paweł Urbanik: Directives in the construction site: Grammatical design and work phases in second language interactions with crane operators. Journal of Pragmatics, 2021. Doi.org/10.1016/j.pragma.2021.02.016

Om prosjektet

NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge er et forskningsprosjekt ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Forskerne undersøker ulike forhold som bidrar til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Prosjektleder er Toril Opsahl.

Pawel Urbanik har vært postdoktor tilknyttet NorPol-prosjektet og er nå førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Powered by Labrador CMS