Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En innovativ kultur er viktig for skolens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hva fremmer nytenkning i skolen?
PODCAST: Forskere vil finne ut om innovasjon bidrar til bedre undervisning og mer fornøyde lærere.
En innovativ kultur i skolen er viktig for dens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn.
De må klare å holde tritt med den digitale utviklingen, klare seg i fremtidens arbeidsmarked, sørge for en bærekraftig utvikling og klare å tilpasse seg et heterogent, flerkulturelt samfunn.
Innovasjon i offentlig sektor
Den norske regjeringen har nylig erklært at innovasjon i offentlig sektor, deriblant skolen, er en hovedstrategi for å løse utfordringene som samfunnet vil møte i årene framover.
Fagfornyelsen er et eksempel på en innovasjon i skolen fordi den innførte nye kompetansemål som krever nye typer undervisning, nytt innhold som for eksempel koding som krever ny opplæring, og tverrfaglige temaer som krever nye typer samarbeid mellom lærere.
Samtidig legger fagfornyelsen økt vekt på bruk av digital teknologi og at elevenes innovasjonsevne fremmes.
Trenger en kultur for endring
For å lykkes med å implementere en slik innovasjon i skolen trengs det en organisasjonskultur som er åpen for endringer og villig til å ta en risiko fordi innovasjonsprosesser utfordrer det etablerte.
Tre forskere ved Universitetet i Oslo har gjennomført en studie som har sett nærmere på dette.
Disse er professor Sigrid Blömeke og professor Ronny Scherer ved Senter for pedagogiske målinger (CEMO) og seniorforsker Trude Nilsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
De har brukt data fra undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS). Dette er en internasjonal OECD-undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag.
Varierer mellom ulike land
– Basert på data fra 48 land, deriblant Norge, fant vi at lærerutdanningen og god skoleledelse kan bidra til å fremme en innovativ skolekultur. En innovativ kultur kan også i sin tur bidra til å fremme den typen undervisning elevene trenger for å tilegne seg kompetanser man regner med blir ekstra viktige i det 21. århundre. Våre funn peker imidlertid samtidig på at det er viktig å skille mellom land, sier Sigrid Blömeke.
Relasjonen mellom en innovativ skolekultur og type undervisning er avhengig av landets kultur.
I land med en såkalt kollektivistisk kultur som for eksempel i Asia er dette forholdet langt sterkere. En kollektivistisk kultur innebærer at det er mer vanlig å gjøre ting i fellesskap.
Det betyr at en innovativ kultur har tydeligere effekter på lærernes undervisningspraksis.
Hvordan fremme en skolekultur?
Annonse
Innovasjon betyr å generere og implementere nye ideer og ny adferd.
Organisasjonsteoretikere som blant annet Malcolm Patterson har funnet ut at en innovativ kultur i en bedrift eller skole er en viktig forutsetning for å lykkes med innovasjon.
Kultur handler her om holdninger og verdier som nysgjerrighet, åpenhet og viljen til å lære av feil og suksesser. Det handler altså om ansatte som er er motiverte til nye typer adferd.
– I den offentlige diskusjonen går man ofte ut fra at det samme gjelder på skoler. Imidlertid har det blitt forsket lite på dette både i Norge og internasjonalt, forklarer Ronny Scherer.
– Våre studier er de første som utreder kjennetegn på en skole som kan fremme en innovativ kultur og dens utfall på tvers av et bredt spekter av land, deriblant Norge, sier Trude Nilsen.
I TALIS 2018 var 48 land og mer enn 150 000 lærere med, blant disse omtrent 4000 fra 185 ungdomsskoler i Norge.
Ser til lærerutdanningen
– Resultatene viser at lærerutdanning kan bidra til å fremme en innovativ skolekultur. Jo flere lærere som hadde opplæring i undervisning av tverrfaglige temaer, i bruk av digital teknologi og i undervisning av flerkulturelle elever, jo mer innovative var skolene, forklarer Trude Nilsen.
– Dette funnet gjelder på tvers av alle land i TALIS, uavhengig av landets kultur og kan dermed ansees som svært robust, supplerer Sigrid Blömeke.
Distribuert ledelse
Trude Nilsen forklarer at i Norge tyder funnene i tillegg på at skoler med en distribuert ledelse, hvor alle parter får være med å påvirke skolens beslutninger, er mer innovative enn skoler som ikke har denne typen ledelse.
Distribuert ledelse handler om at beslutningsprosesser ikke hviler ene og alene på skoleledere, men at også lærere, foreldre og elever er med på å ta beslutninger om skolen.
Annonse
Trude Nilsen (til venstre) og Sigrid Blömeke snakker om en innovativ skolekultur.(Foto: Vebjørn Løvås/UiO)
Hva betyr en innovativ kultur for lærerne?
Resultatene viser at en innovativ skolekultur har positive og betydningsfulle effekter på lærernes undervisning, samarbeidsvilje og tilfredshet.
Noen av disse funnene gjelder på tvers av alle land: Jo høyere skolekulturen ble vurdert som innovativ, jo mer jobbet lærere sammen, både med undervisning og andre skolerelaterte oppgaver og jo mer tilfredse var de.
Gjennomsnittlig sett var en innovativ skolekultur også positiv relatert til nye typer undervisning:
Jo mer innovativ kultur, jo mer underviste lærere på tverrfaglige temaer.
Jo mer brukte de digital teknologi og jo mer utfordret de elevene til kritisk tenkning og problemløsning.
Effektene var imidlertid større i kollektivistiske land enn i land der folk er mer autonome, såkalte individualistiske land.
– I Norge tyder våre funn på at skoler som har en distribuert ledelse, har høyere grad av undervisning som fremmer forståelse for et flerkulturelt fellesskap, enn skoler som ikke har distribuert ledelse, sier Trude Nilsen.
Den innovative skolekulturen virker i dette tilfellet som en katalysator, slik at på innovative skoler skaper distribuert ledelse mer kognitivt stimulerende og inkluderende undervisning.
En buffer for utfordringer
En innovativ skolekultur kan tolkes som en buffer for jobbutfordringer lærere må håndtere. Endringer i atferd er en slik utfordring, forklarer forskerne.
Det hjelper dersom kulturen i skolen er åpen for nye ideer og villig til å ta en risiko. Da er det rom for å feile, uten å bli latterliggjort.
Forskerne konkluderer med at det hjelper nok ikke at skoleledelsen har en visjon om innovasjon, hvis de ikke når frem til sine lærere.
Annonse
Derfor kan det ansees som formålstjenlig at skolen har en kultur med delt ansvar for skolespørsmål, og som er preget av gjensidig støtte og samarbeid.
Hør hele podcasten her:
Referanser:
Sigrid Blömeke mfl.: School Innovativeness Is Associated With Enhanced Teacher Collaboration, Innovative Classroom Practices, and Job Satisfaction. Journal of Educational Psychology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1037/edu0000668
Trude Nilsen mfl.: Hva fremmer et innovativt klima i skolen, og hvilken betydning har det for læreres undervisning? Kapittel i boka «Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring» redigert av J.K. Bjørnsson på Cappelen Damm Akademisk, 2021. Sammendrag av kapittel.
Malcolm G. Patterson mfl.: Validating the organizational climate measure: links to managerial practices, productivity and innovation, Journal of Organizational Behavior, 2005. (Sammendrag) Doi.org/10.1002/job.312
Marieke Thurlings mfl.: Toward a model of explaining teachers’ innovative behavior: A literature review, Review of Educational Research, 2015. (Sammendrag) Doi.org/10.3102%2F0034654314557949
Alma Harris: Distributed Leadership Matters: Perspectives, Practicalities, and Potential. Bok på Corwin Press, 2014. (Sammendrag)
Om studien
Metoden som er brukt gir tverrsnittsdata, noe som betyr at undersøkelsen er målt på ett tidspunkt. TALIS følger altså ikke de samme lærere og skoleledere over tid. Det betyr at man ikke kan si at en hendelse fører til en annen. Man kan kun undersøke om de to hendelsene er relatert.
