Å jobbe på byggeplass er typisk fysisk krevende arbeid. Det kan være belastende for kroppen å bære, sitte mye på huk eller å gjøre de samme armbevegelsene om og om igjen.

I disse yrkene risikerer ansatte et kortere arbeidsliv

Folk i fysisk belastende yrker jobber mindre og er mer syke, viser en stor dansk undersøkelse.

En dansk kvinne som er 30 år, kommer sannsynligvis til å jobbe tre år mindre om hun har en tung jobb som for eksempel renholder enn om hun jobber på kontor eller underviser på universitetet.

Kvinner som belaster kroppen mye i jobben, kan forvente å være i arbeidslivet i nærmere 30 år.

Hun vil være sykmeldt nesten et år lenger i løpet av sin karriere. Og arbeidsledig et år og tre måneder mer.

Det viser en undersøkelse av alle mellom 18 og 65 år som jobbet i Danmark i 2013 – rundt 1,6 millioner mennesker.

Dette er den første studien som undersøker hvor lenge folk i fysisk krevende jobber blir i arbeidslivet.

Tunge jobber i bygg og på fabrikk

For menn går det litt bedre. De forkorter arbeidslivet med to år, og er ett år og åtte måneder lenger arbeidsledige, sammenlignet med menn i mindre tunge jobber.

En spørreundersøkelse fra 2012 avslørte hvilke av 317 yrker som krever mye av kroppen.

For menn var det blant annet snekkere og bygningsarbeidere, for kvinner renholdere og maskinoperatører.

Begge kjønn hadde tunge jobber som kokker og i næringsmiddelindustrien.

De ansatte svarte på hvor ofte de måtte gjøre noe av dette i jobben:

Stå på samme sted, jobbe sterkt framoverlent uten støtte fra hender eller armer, vri ryggen, løfte hender eller armer over skulderhøyde, gjøre de samme armbevegelsene flere ganger i minuttet, sitte på huk eller kne, løfte eller bære, dytte eller dra.

Renholdere blir kortere i arbeidslivet enn ansatte i en del andre yrker.

I Norge er det mest sykefravær blant kvinner i helse- og sosialtjenester og undervisning. Blant menn er det i bransjer som transport og lager, samt bygg- og anleggsvirksomhet, viser tall fra 2015.

Andre undersøkelser viser blant annet at risikoen for sykmelding øker når ansatte har høye arbeidskrav og få muligheter til å bestemme over egen arbeidshverdag. Det gjelder oftere dem med lav utdanning.

Ansatte i kontorlandskap har dessuten mer sykefravær enn de som har eget kontor.

Fulgte danskene i fire år

Når de yrkesaktive danskene er blitt 50 år og har kortere tid igjen til pensjonsalderen, er forskjellen blitt litt mindre mellom yrkene – rundt ett år for begge kjønn.

Oversikten over dansker i jobb er hentet fra registre hos det danske statistikkbyrået. Men de mangler informasjon om yrket til en del av dem, blant annet ganske mange i gruppa menn med middels krevende jobber. Det kan forstyrre noen av resultatene.

Forskerne fulgte med på hvordan det gikk med danskene i fire år.

Jobb regner de som alt annet enn å motta velferdsordninger som arbeidsledighetstrygd, sykepenger og uførepensjon. Men det er mange andre måter å leve på, for eksempel av ektefellen eller oppsparte midler, så det er ikke sikkert danskene jobber fullt så lenge som forskerne antar.

Det var ikke noen særlige forskjeller mellom yrkesgruppene når det gjaldt hvor tidlig de døde eller når de fikk uførepensjon. Forskerne mistenker at det siste skyldes at det ble vanskeligere å få uførepensjon i Danmark etter en reform i 2013.

Hever pensjonsalderen

Studien viser sammenhenger, men ikke hvorfor det er slik.

Mer fravær fra arbeidslivet kan like gjerne skyldes utdanning, røyking, overvekt, sykdommer og andre sider ved livet som forskerne ikke har sjekket. Eller at de som jobber manuelt oftere blir byttet ut med roboter når arbeidsplassen automatiseres.

De danske forskerne ser dessuten bort fra økonomiske opp- og nedturer. Nedgangstider kan også påvirke hvem som har jobb, og ramme bransjer ulikt.

Forskerne synes resultatene likevel viser at hardt arbeid medfører en tydelig risiko for sykefravær, arbeidsledighet og færre år i arbeid.

Myndighetene bør tenke på dette før de ber alle om å jobbe lenger, mener de. Danmark har bestemt å heve pensjonsalderen fra 65 og et halvt til 72 år innen 2050.

Selv om folk lever lenger, betyr ikke det at de er friske lenger.

Kvinner har høyere sykefravær

Et kortere arbeidsliv i de belastende jobbene skyldes hovedsakelig sykefravær for menn og arbeidsledighet for kvinner.

Likevel har kvinnene høyere sykefravær enn menn. Slik er det også i Norge, uten at forskerne vet helt hvorfor.

Hvorfor ser hardt arbeid ut til å ramme kvinner mest?

Kanskje fordi muskelmassen er ulik og kvinnekroppen tåler mindre over tid, foreslår forskerne. Men det kan være mange andre forklaringer.

Noen norske studier tyder på at kvinners høyere sykefravær ikke skyldes at de jobber i fysisk krevende og stressende yrker, typisk i helsevesenet. Andre studier antyder derimot at det kan ha noe si.

Referanse:

Jacob Pedersen mfl: High physical work demands and working life expectancy in Denmark. Occupational & Environmental Medicine, 12. mai 2020. Doi: 10.1136/oemed-2019-106359.

Powered by Labrador CMS