Kvinner, lavt utdannede og turnusarbeidere er mer utsatt for å ha jobber med høy belastning og liten grad av selvbestemmelse i jobben.Foto: Shutterstock
Disse jobbene gir større risiko for helseplager og sykmelding
Kvinner, lavt utdannede og de som jobber utenfor vanlig arbeidstid og arbeidssted har oftere jobber med høy belastning og liten styring, som kan føre til sykefravær. Høy utdanning gir mer råderett i jobben, viser ny studie.
Hva er medvirkende årsaker til sykefravær på jobben og hvem er mest utsatt? Dette gir en ny, norsk studie fra Universitetet i Stavanger flere svar på.
At støy og forurensning i arbeidsmiljøet kan være helseskadelig har vi visst lenge. Men hvilke andre risikofaktorer som gjør ansatte utsatt for helseplager på grunn av jobben, vet forskerne mindre om.
- For å kunne redusere sykefraværet, er det viktig å identifisere hvilke ansatte som er mest utsatt og sette inn innsats overfor dem, forklarer professor Randi Wågø Aas ved Universitetet i Stavanger til forskning.no.
Forskerne har kartlagt hvem som er mest utsatt for høye arbeidskrav og som samtidig har liten innvirkning på egen arbeidshverdag.
Høye arbeidskrav ikke nødvendigvis et onde
Tidligere forskning har funnet to hovedfaktorer som kan påvirke risikoen for å bli syk av selve jobben.
- Ansatte som har lite beslutningsrom over egen jobbhverdag kan være utsatt, sier professor Randi Wågø Aas ved Universitetet i Stavanger.(Foto: Universitetet i Stavanger)
Høye arbeidskrav er en av dem. Den andre risikofaktoren er når de ansatte mangler eller har liten mulighet til selv å bestemme over oppgavene og arbeidsdagen sin.
- Høye arbeidskrav er ikke nødvendigvis noe problem i seg selv, understreker Aas, som er prosjektleder for studien.
Høye krav kan gi faglig utvikling og vekst. Forutsatt at den ansatte har råderett over egen arbeidssituasjon, og kan velge hvilke oppgaver hun skal løse først, forklarer hun.
Stein Knardahl, avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), gikk sammen med kolleger igjennom internasjonal forskning om sykefravær. De fant 131 studier som kunne brukes til å si noe om hva det er med en arbeidsplass som gir mange eller få sykemeldte.
Kombinasjonen av høye krav og liten kontroll med egen arbeidssituasjon bidrar til økt fravær. Det samme gjør trakassering.
Kontroll over egen arbeidssituasjon og godt sosiale klima bidrar til å redusere fraværet.
Kontroll, i form av selvstendighet, er spesielt viktig, fortalte Knardahl til forskning.no.
Både privat og offentlig sektor
Målet med den nye studien var å finne hvilke grupper i arbeidsstokken som er mest utsatt for helseplager og sykmeldinger av selve jobben, ut fra kjønn, alder, utdanning og stilling.
I studien ble 4490 ansatte fra 20 bedrifter spurt om arbeidshverdagen sin. Åtte bedrifter var innen privat sektor og 12 arbeidssteder var innen offentlig sektor. Deltagerne var både vanlige ansatte, mellomledere og toppsjefer.
Deltakerne ble rekruttert og svarene er analysert av forskere fra Universitetet i Stavanger, OsloMet og Folkehelseinstituttet.
Annonse
En av syv hadde høyt belastende jobber
Det var 15 prosent av deltagerne som oppga at de var i jobber med høy belastning, med høye krav og liten kontroll.
28,5 prosent hadde jobber med lav belastning, det vil si at jobben deres hadde lave krav og høy grad av egen kontroll.
En av fem oppga at de aktivt kan påvirke kravene i jobben sin. Mens 35,8 prosent oppga at de har både lave krav men også lav kontroll. Forskerne kaller disse to typene aktive og passive jobber.
De ansatte jobbet i disse bransjene: Hotellbransjen, klesbutikker, matproduksjon og catering, transportsektoren, utdanningsetaten, helse- og sosialsektoren samt offentlig service og -administrasjon. De var 45 år i snitt. To av tre var kvinner og tre av fire hadde høyere utdanning.
- Vi har ikke sammenlignet bransjene seg imellom på grunn av faren for tilfeldige utslag, men kan si noe om risikofaktorer på tvers av bransjer, forklarer Aas.
Ubekvem arbeidstid og lav utdanning mest belastende
Ansatte i jobber med høy belastning opplever høye krav men liten kontroll over arbeidssituasjonen. Om de ansatte hadde lav eller høy utdanning utgjorde størst forskjell på risikoen for å ha slike jobber.
Mens 21 prosent av dem med bare grunnskole oppga å ha høye krav i jobben, opplevde bare 13 prosent av dem med høy utdanning jobbhverdagen som belastende.
Å jobbe utenfor normal arbeidsdag, altså på kvelder og netter ble også opplevd som mer belastende. Her oppga 21 prosent at de hadde hektiske arbeidsdager, mot 13 prosent av dem som bare jobbet dagtid.
Mange yngre ansatte har belastende jobb
Flere yngre arbeidstakere opplevde å ha en belastende jobb. Mens 18 prosent av den yngre garde oppga å ha høye krav, svarte bare 12 prosent av de ansatte over 60 år det samme.
Annonse
Det var også en litt større andel kvinner enn menn som oppga å ha en belastende jobb. Mens nær 17 prosent av kvinnene oppga dette, svarte bare 13 prosent av mennene det samme.
Høy arbeidsbelastning var også mer utbredt blant dem som jobbet utenfor fast arbeidssted, som for eksempel i transportsektoren eller som hjemmehjelpere. Av disse oppga 16 prosent høy belastning, mot 13 blant dem med fast arbeidssted.
Høy utdanning - lite belastende jobb
Forskerne har også undersøkt hvem som har jobber med lav belastning. Kjønnsforskjellene her er nærmest et speilbilde av belastende jobber. Nesten en av tre menn oppga at de hadde en lite belastende jobb, mot «bare» 27 prosent av kvinnene.
Høyt utdannede har også oftere jobber med lav belastning. Mens hver tredje ansatte med høy utdanning oppga å ha en jobb med lav belastning, gjaldt dette bare en av fem med lav utdanning.
De som jobber vanlig dagtid, uten helgearbeid og har en fast arbeidsplass å gå til, rapporterer mindre belastning.
Vanlige ansatt har en noe mindre belastende jobb enn mellomledere eller toppledere.
Lavt utdannede har ofte rutineoppgaver
Også muligheten til å styre og påvirke egne arbeidsoppgaver innvirker på folks jobbhelse.
Noen har liten mulighet til å påvirke jobbhverdagen sin. Arbeidsoppgavene er ofte rutinepreget.
En ansatt som steker hamburgere i en hurtigmatkjede kan i liten grad variere arbeidsoppgavene selv. Oppgavene kan stille lave krav til deg, men du kan samtidig ha liten kontroll over jobbsituasjonen. Disse jobbene kalles passive av forskerne.
Tidligere studier har vist at de som har slike jobber, er mer utsatt for mange former for psykiske helseplager, og øker risikoen for hodepine, energitap og utbrenthet.
I den andre skalaen har vi de som i større grad kan velge hvilken del av jobben som skal gjøres til enhver tid. Disse har aktive jobber, eller stort beslutningsrom over høye jobbkrav, som forskerne kaller det.
Her var forskjellen svært stor mellom lavt og høyt utdannede. Bare åtte prosent av dem med bare grunnskole hadde stor innvirkning på egne arbeidsoppgaver. Hele 27 prosent av de høyt utdannede svarte det samme.
Fordel å jobbe heltid og være sjef
Fulltidsarbeidende hadde også mer innvirkning på egen jobbhverdag enn de som jobbet deltid.
I 2019 hadde flesteparten av de yrkesaktive blant både menn (85 prosent) og kvinner (63 prosent)full jobb.
Toppledere har mye mer styring på egne jobboppgaver. Her svarte 53 prosent at de aktivt kan styre jobbkravene selv. 36 prosent av mellomlederne og bare 17 prosent av vanlige ansatte oppga å ha stor kontroll over arbeidskravene.
Flere kvinner og unge arbeidstakere enn menn og eldre hadde innflytelse på eget arbeid. Det samme gjaldt de som jobbet turnus og jobbet på fast arbeidssted.
Mye forskning har vært gjort på ensidige rutinemessige jobber, som industriarbeidere som jobber ved samlebånd og godshåndterere. Det samme gjelder yrker som hjelpepleiere og servitører.
Arbeidstakere i slike yrker er mer utsatt for å få stresslidelser og hjertekarlidelser. De er mer utsatt for høyt sykefravær.
Studier fra 1979 og frem til idag har vist at det ikke nødvendigvis er en ulempe å ha stort arbeidspress, bare man har muligheten til å styre sin egen jobbhverdag.
Annonse
Høy innflytelse beskytter
Dette beslutningsrommet kan beskytte mot belastningen som mange arbeidsoppgaver medfører.
- Dette gjelder typisk journalister, forskere eller selvstendig næringsdrivende, som i stor grad kan styre arbeidsdagen, jobbe hjemmefra en dag eller jobbe mer en annen dag, sier Aas.
Studien viser også at de som jobber utenfor vanlig arbeidstid oppgir å ha mer innvirkning på eget arbeid enn andre.
Dette øker sykefravær
Tidligere studier har vist at det å ha en jobb med høye krav kombinert med liten egen innflytelse på jobben, innebærer størst belastning.
Dette øker risikoen for både helseplager og for å bli sykmeldt.
Høye krav vil si at mange arbeidsoppgaver må gjøres innenfor korte tidsrammer.
Liten innflytelse på arbeidsoppgavene vil si at arbeidstakeren har liten eller ingen innvirkning på hva hun skal gjøre til hvilket tidspunkt.
Dette henger ofte sammen med at det stilles lave krav til særskilt kompetanse for å utføre rutinejobber.
Slike jobber har stor sammenheng med høyt sykefravær.
Ledelsen bør kjenne risikofaktorer
På en helsefremmende arbeidsplass er arbeidsgiveren bevisst på risikofaktorer for høyt sykefravær, og har fokus på å redusere dem.
For å kunne forebygge helseplager og sykmelding er det viktig at ledelse, HR, HMS og bedriftshelsetjenesten er kjent med hvilke arbeidstakere som er mest utsatt, sier Aas.
Det er viktig for ledelsen og HR-avdelingen å vite at høye krav i arbeidssituasjonen kan være uproblematisk, bare de ansatte får styre arbeidsdagen sin mest mulig selv der det er mulig, mener hun.
- Ansatte som har høye jobbkrav, kan komme i en utsatt posisjon hvis dette beslutningsrommet reduseres, advarer Aas.
Studien er en del av WIRUS-prosjektet som forsker på en rekke faktorer som kan forklare sykefravær. Aas har utført denne studien sammen med Tore Bonsaksen, Mikkel Magnus Thørrisen og Jens Christopher Skogen.
