Denne artikkelen er produsert og finansiert av Fafo - les mer.
Mange har brukt arbeidskraft fra Øst-Europa til å pusse opp huset. Bildet er fra 2004.(Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby/NTB scanpix)
Nå kan Norge miste mange gode hjelpere – for godt
Siden 2004 har arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa bidratt sterkt til å holde Norge i gang. Hva skjer når både de og deres arbeidskraft nå settes i «karantene»? Og vil arbeidsinnvandrerne rammes hardest økonomisk?
Under koronakrisen er det ikke bare turisme, men også utvekslingen av arbeidskraft som brått stopper mellom Norge og EU-området. Samtidig stenger en rekke bedrifter dørene, enten midlertidig eller i verste fall for godt.
– Situasjonen nå er helt spesiell. Mange arbeidsinnvandrere mister over natta jobben. Og de som pendler mellom Norge og hjemlandet, blir enten satt i karantene med en gang de ankommer eller må returnere, forteller Fafo-forsker Anne Mette Ødegård.
«De som bygger landet»
Ødegård leder Fafo Østforum som har fulgt arbeidsinnvandring i Norge tett helt siden 2004, da en rekke land fra den tidligere østblokken ble fullverdige medlemmer av EU.
Øst-utvidelsen førte til en voldsom vekst i antallet personer som ankom Vest-Europa med tilbud om å jobbe. Det høye lønnsnivået i Norge bidro til at vi ble et yndet land å jobbe i for mange østeuropeere. Ved utgangen av 2018 var det nær 200 000 personer fra de nyeste EU-landene som var sysselsatt i Norge.
Mange av disse tok jobben med å snekre våre garasjer, plukke våre moreller, transportere våre varer, stelle med våre kyr, filetere fisken, vaske våre gulv – og mange andre arbeidsintensive og ofte lavlønte jobber.
Flere har også sagt at det egentlig er arbeidsinnvandrerne som har bygget landet vårt de siste årene, særlig på grunn av deres sterke bidrag innen bygg og anlegg. Våre veier og kontorbygg er altså i stor grad «Produsert av Øst-Europa».
Allerede nå ser det ut som at en rekke bransjer – landet rundt – får store problemer med driften ved at koronakrisen bremser arbeidsinnvandrernes bidrag til det norske samfunnet. Det gjelder i første rekke de som er avhengig av arbeidskraft som ikke er bosatt her i landet.
– Mange bedrifter vil nå kunne mangle arbeidskraft. Det gjelder alt fra dem som er avhengige av sesongarbeidere, for eksempel i landbruket og i bransjer som bygg og anlegg og skipsverft, skisserer forskeren.
Anne Mette Ødegård forsker på arbeidsliv ved Fafo.(Foto: Fafo)
De verst utsatte
Norges tap av arbeidskraft er likevel bare den ene siden av problemet. Mange av arbeidsinnvandrerne opplever på sin side brått inntektstap og stor usikkerhet for egne muligheter i Norge.
Innleie via bemanningsbyrå er utbredt blant arbeidsinnvandrere. Det kan føre til tap av jobben over natta. Andre, som sesongarbeidere, har kanskje ikke-bindende avtaler. Andre igjen har kontrakter med kort tidshorisont.
Erfaringsmessig vil de generelt rammes hardere enn norske arbeidstakere når det oppstår kriser i arbeidsmarkedet.
– En lærdom fra finanskrisa er at de med løs tilknytning til arbeidsmarkedet rammes hardere enn andre grupper. Dette gjelder svært mange arbeidsinnvandrere. Jeg ser ingen grunn til at det samme ikke skal skje nå, vektlegger Ødegård.
Alle de sterke tiltakene som politikerne nå har innført vil samtidig tilby hjelp også til mange arbeidsinnvandrere. Dette kan være dagpenger ved permittering eller jobbtap eller erstatning for tapt inntekt som selvstendig næringsdrivende.
Selv om de har rettigheter, er det likevel mange arbeidstakere som kanskje ikke får benyttet seg av disse motytelsene – selv om de har jobbet mange år i landet.
– Språkproblemer vil antagelig føre til at mange arbeidsinnvandrere vil ha store problemer med å sette seg inn i disse nye tiltakene. Det kan medføre et økonomisk tap for mange, forteller Ødegård.
Vender de hjem for godt?
Annonse
Fremdeles er det flere spørsmålstegn enn det er sikker viten om hvordan koronakrisa utløper seg, og hvilke konsekvenser dette får for arbeidsmarked og næringsliv.
Selv om alt raskt skulle vende tilbake til normalen etter koronatiltakene, er det likevel ikke sikkert at vi etterpå kan kunne fortsette å hyre inn billig arbeidskraft fra øst som før. Allerede på forhånd har vi sett tegn på at Norge ikke lenger er like lukrativt på grunn av bedre økonomi i hjemlandet.
Dette gjelder særlig for personer fra Polen og Baltikum som utgjør flertallet av arbeidsinnvandrerne siden 2004.
– I 2018 var arbeidsinnvandringen rekordlav sammenliknet med årene fra 2004 og framover. Koronakrisen vil antagelig bare forsterke denne trenden, advarer Ødegård.
Må vi klare oss selv?
Så når taket på garasjen lekker, skipsskrog skal males eller en ny leveranse av torsk skal fileteres, er det altså flere grunner til at vi også på lengre sikt vil kunne møte problemer med å få jobben gjort med arbeidsinnvandreres hjelp.
Kanskje må i større grad nordmenn selv belage seg på å utføre disse jobbene igjen.
– Koronakrisa viser betydningen av å være selvforsynt, også med fagarbeidere. Selv om vi har vært kjent med problemstillingen lenge, er det langt fra tilfelle, sier Anne Mette Ødegård.
