Maria Hoen, Simen Markussen og Knut Røed svarer på vår kronikk, og siden svaret deres er nokså unyansert er vi nødt til å kommentere kort på deres tre hovedpunkter.

Les også:

Innvandring har redusert sosial mobilitet i Norge

Målefeil og mors bosted

For det første, vi er glade for at Hoen og medforfattere anerkjenner noen av problemene med å bruke mors bosted som indikator. Men det er langt fra sikkert at denne målefeilen innebærer at «… vi undervurderer eventuelle effekter på sosial mobilitet …», som de påstår.

Det er umulig å fastslå med sikkerhet den spesifikke retningen og styrken på målefeilen heftet ved den langt fra optimale forklaringsvariabelen deres.

Endringer over tid

For det andre, et rang-basert mål for klassebakgrunn tar på ingen som helst måte høyde for at de negative sosiale og helsemessige konsekvensene av en fattig oppvekst endres til det verre over tid.

Dette er potensielt veldig viktig, noe Hoen, Markussen og Røed er inne på selv: «Slike endringer over tid vil kun påvirke våre resultater dersom de har skjedd på ulik måte i ulike deler av landet …».

For oss fremstår det som åpenbart at oppvekst i lavinntektsfamilier kan bety veldig forskjellige ting i ulike økonomiske regioner, og dette er derfor en helt essensiell feilkilde som forfatterne ikke tar tilstrekkelig høyde for.

Ikke særlig robust

For det tredje, robusthetsanalysene til Hoen, Markussen og Røed er langt fra tillitsvekkende, siden det å endre geografisk innsnevring på en tvilsom ‘forklaringsvariabel’ løser svært lite.

Forfatterne forsøker å begrunne hvorfor de ikke har tatt noen større grep, og skriver blant annet at utdanning ikke kan brukes som mål på ‘lav sosial klasse’ «…fordi utdanningsvalg kan være påvirket av innvandring».

Vi kan ikke forstå at høyere innvandring etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 kan påvirke utdanningsvalget til foreldrene, som normalt sett er ferdig med utdanningen en god del år før sine barn.

Når man studerer intergenerasjonell overføring av fordeler og ulemper, ofte omtalt som sosial mobilitet, er det selvsagt veldig interessant å se om resultatene forandrer seg dersom man heller bruker foreldres utdanningsnivå eller yrkesstatus som mål på ‘lav sosial klasse’.

Formidling er også en del av arbeidet

Til sist, selv om forskerne fra Frischsenteret avfeier en bit av vår kritikk med et kort «Medienes omtale skal vi la ligge», vil vi insistere på at dette er noe de burde ha tatt mer på alvor.

Når vi som forskere oppsøker eller blir oppsøkt av mediene, har vi alltid et ansvar for å formidle usikkerheter og nyanser, og dette gjelder særlig i et politisk betent tema som angår potensielt sårbare grupper. Her gjorde ikke Hoen, Markussen og Røed jobben sin.