Blir du i bedre humør når det nærmer seg helg? Blir du mer nedstemt når mandag morgen nærmer seg? Er jobben ikke så morsom? Du er ikke akkurat alene.
Stemningen i Twitter-meldinger følger nær faste rytmer gjennom døgnet og uka. Det bekrefter nye analyser av 25 millioner meldinger.
– Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet og følger mer eller mindre faste mønstre. Dette gjenspeiler seg i det de tweeter også, forklarer Lucas Bietti, førstemanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU.
Twitter er altså ikke bare nyttig for den som vil styre en supermakt eller kjefte på alt. Det sosiale mediet er også en kilde for forskere som undersøker menneskelig atferd.
Bietti samarbeidet med Eric Mayor, som er forsker ved Universität Basel i Sveits.
Følelser på Twitter swinger etter bestemte mønstre.(Illustrasjon: jtstockimage / Shutterstock / NTB)
Sterkere følelser utenfor jobb
Forskerne skilte mellom meldinger som handlet om folk selv, og meldinger som handlet om andre personer og andre emner. De analyserte sju millioner selvsentrerte meldinger og 18 millioner andre.
Det viser seg altså at både døgnet og uka påvirker formen og humøret vårt.
– På hverdager er folk i best humør mellom klokka 14 og 23. Da bruker vi oftere ord som «sweet», «love» og «nice». Verst er humøret litt sent på morgenen, kanskje mens vi jobber mest intensivt, sier Bietti.
– Vi tror at de positive følelsene mellom 14 og 23 kan skyldes at folk har fått mer energi av det de har spist, at de begynner å tenke på at kvelden nærmer seg, eller at de er travle med fritidsaktiviteter. Men negative følelser øker på denne tida også. Det antyder et mer komplekst bilde som bør undersøkes grundigere senere, sier Mayor.
Både positive og negative følelser øker altså. Vi føler simpelthen sterkere utenfor kontortid.
– Vi ser også en økning i positive følelser fra folk står opp om morgenen før de drar til jobben. Men denne positive trenden slutter rundt klokka ti, sier Mayor.
Men også uka påvirker oss
Et annet mønster følger uka.
– Vi er mest vennlig stemt overfor oss selv fra torsdag ettermiddag og synes dårligst om oss selv fra søndag ettermiddag til torsdag ettermiddag, oppsummerer førsteamanuensis Bietti.
Rytmene i folks tweets følger altså ikke nøyaktig arbeidsdagene og fridagene. For folk er i dårligere humør igjen når helga går mot slutten. Da begynner de kanskje å grue seg til å gå på jobb igjen.
– Positive ord brukes mindre i tweets allerede fra søndag ettermiddag av. Dette lavere humøret varer helt til torsdag ettermiddag, sier Bietti.
Humøret tar seg med andre ord opp igjen når det begynner å lukte helg.
Annonse
Twitterbrukere liker seg selv og verden best når de ikke jobber som mest.(Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB)
Biologiske rytmer
Men alt avhenger ikke bare av jobb og helg. Også biologien er med på å forklare det varierende humøret.
De korte rytmene kalles sirkadiske rytmer - eller simpelthen døgnrytmer. Disse rytmene er kjent for de fleste av oss. For vi er vel ikke helt de samme om morgenen som om kvelden? Men endringene er kanskje større enn du trodde.
Cellene våre kan jobbe annerledes gjennom døgnet, og oppførselen vår kan variere. Vår indre klokke reagerer på variasjoner i kroppstemperatur. Denne temperaturen er høyest midt på dagen og lavest om natten.
Kanskje utviklet vi disse rytmene en gang som en respons på variasjoner i lys og mørke, men det vet vi ikke. Rytmene er uansett viktige for søvnen vår og dermed for humør og opplagthet. Når vi forstyrrer dem, for eksempel ved lange flyreiser, kan vi oppleve jetlag.
Døgnrytmer er altså normalt for de fleste av oss. Men at ukevariasjoner, de sirkaseptane rytmene, er så vanlige og så tydelige også, er kanskje litt mer overraskende. Eller kanskje ikke. Folk flest liker tilsynelatende best å ha fri.
Tilsynelatende er de fleste mest fornøyde når de ikke dytter de store steinene på jobb.(Illustrasjon: Elnur / Shutterstock / NTB)
Analyserte også emojis
Tidligere forskning har allerede antydet slike sammenhenger mellom tidspunkt og humør, men grunnlaget for konklusjonene har kanskje ikke alltid vært så solid.
Denne tidligere forskningen har blant annet konsentrert seg om tekst. Men siden både tekst og emojis kan uttrykke følelser, tok forskerne hensyn til begge deler. Analysene tar også hensyn til blant annet bruk av slang. Ulike fremgangsmåter er brukt for å tolke humør.
– Dette er den første undersøkelsen som bruker flere av disse ulike metodene for å analysere tweets, sier Bietti.
Mayor og Bietti får noenlunde samme trend, uavhengig av metode, selv om resultatene varierer noe. Dette bidrar til at resultatene blir sikrere.
Referanse:
Annonse
Eric Mayor og Lucas M. Bietti: Twitter, time and emotions. Royal Society Open Science, 2021. Doi.org/10.1098/rsos.201900
