Må forebygge tidlig

Helsetrøbbel i 20-årene gir høyere risiko for lange sykemeldinger senere, og fleksibelt arbeidsliv kan øke presset. Sykefraværet ikke bare kan angripes med økonomiske tiltak, mener forskere. 

Publisert
"Dette er bildeteksten"
"Dette er bildeteksten"

Svensk forskning tyder på at samfunnet må tenke svært langsiktig, skal man forebygge langtidssykefraværet i befolkningen.

Menn som nettopp har kommet ut i arbeidslivet har større risiko for å bli langtidssykemeldte og førtidspensjonerte 30 år seinere, dersom de har helseplager.

Funnene stammer fra en studie som faktisk har fulgt de mannlige deltagerne i en periode på 30 år.

Det forteller Staffan Marklund, som er professor i arbeidshelsevitenskap ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm.

- Det er viktig med forskning og fokus på arbeidslivet i sammenheng med privatlivet til de unge arbeidstakerne, for å forebygge langtidssykefraværet, mener han.

Den svenske studien

Marklund var redaktør for boken ”Den höga sjukfrånvaron” der et av kapitlene, skrevet av forskerne Daniel Falkstedt og Tomas Hemmingson, omhandlet funnene fra langtidsstudien.

Studien kan bare si noe om menn, fordi den er basert på vernepliktige født fra 1940 og framover. Men funnene er tydelige og holdbare, ifølge Marklund.

- Resultatene er ikke funnet så mange andre steder, og det er heller ikke så mange slike studier som har en så lang oppfølgingstid som 30 år.

- Studien viser tydelig at helseproblemer i 20-årene kan gi langtidssykemeldinger 30 år senere, og det er kontrollert at dette slår til uansett under hvilke yrkesforhold folk lever under, sier han.

"Dette er bildeteksten"
"Dette er bildeteksten"

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er gruppa bestående av de eldste arbeidstakerne, som har høyest prosent av legemeldte sykefravær av aldersgruppene i Norge.

Sammenfallende jobb og familieetablering

Umiddelbare tiltak som innstramminger i sykelønnsordningen, som for eksempel ved definerte sykemeldingsperioder basert på diagnose, og begrensinger i sykemeldingsperioden, er tiltak som har fungert i Sverige, ifølge Marklund.

Dette foreslås nå også i Norge.

I tillegg mener Marklund at det er viktig å holde et øye med de unge arbeidstakerne som ikke enda er i faresonen for å bli sykemeldt, hvis man skal forebygge langtidssykefraværet på lang sikt.

- Det er jo en økt andel som fremdeles er i utdanningssystemet fram til 25-årsalderen. Deres etablering på arbeidsmarkedet, og at de finner et yrke som er riktig og en arbeidsplass som tar godt i mot dem, er viktig.

- En viktig gruppe i risikosonen er den aldersgruppen som bygger sin familie og etablerer seg arbeidsplassen i samme tidsperiode, når de er rundt 30 - de som anstrenger seg for å få alt til å strekke til, sier han.

Mange får barn senere enn sine foreldre og besteforeldre, og flere tar lange utdanninger. Det gir et økt press i begynnelsen av arbeidslivet for denne gruppa, tror Marklund.

- Det handler blant annet om at etableringsfasen på arbeidsmarkedet og i familielivet skjer samtidig for mange nå. Man får sitt første barn senere enn man gjorde før, gjerne midt inn i en yrkeskarriere, sier han.

Faren ved det fleksible arbeidslivet

- Det jeg er bekymret over er det fleksible arbeidslivet. Det finnes ingen grense for hvor lenge man kan jobbe. Det oppfatter man kanskje som positivt i perioder av livet, men det innebærer en grenseløshet som ikke fungerer for en del grupper, fortsetter Marklund.

- Her kan det bli problemer framover, framfor alt i kombinasjon med det øvrige livet. Man merker det kanskje ikke umiddelbart, men det kan det innhente en.

- Det ser jo også ut til at det er livsstresset som har økt, og ikke de rent fysiske problemene, sier han til forskning.no.

"Helseplager man pådrar seg i 20-åra, kan gi langtidssykemelding 30 år etter, viser den svenske studien. (Illustrasjonsfoto: Rune Petter Ness/ NTNU)"
"Helseplager man pådrar seg i 20-åra, kan gi langtidssykemelding 30 år etter, viser den svenske studien. (Illustrasjonsfoto: Rune Petter Ness/ NTNU)"

Her mener Marklund at det er for lite forskning på helheten av hverdagslivet – hvilke faktorer fra privatlivet som påvirker arbeidslivet, men også på ren arbeidsplassforskning.

- Når det gjelder mikroforholdene, handler det for eksempel om å se på hvordan forholdene er for unge sykepleiere i Norge - arbeidsforholdene, og hvordan de håndterer påkjenningene i hverdagen. Det har vi veldig lite kunnskap om, sier han.

At det moderne arbeidslivet inviterer til å jobbe ut over normal arbeidstid, betyr ikke at alle har muligheten til å gjøre det, for eksempel hvis man har forsørgeransvar for barn eller foreldre.

- Det betyr at når man gjør arbeidslivsstudier, bør man også ta med individets liv utenfor jobben, sier han til forskning.no.

For lite forskning på norske arbeidsplasser

Asbjørn Grimsmo er seniorrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet.

- De store tallene sier oss for eksempel at kvinner og eldre arbeidstakere har et høyere sykefravær enn unge menn. Vi vet også at arbeidere har flere helseproblemer og høyere sykefravær enn funksjonærer, sier han.

"Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Asbjørn Grimsmo. (Foto: AFI)"
"Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Asbjørn Grimsmo. (Foto: AFI)"

Grimsmo mener imidlertid at man må se på andre ting enn hvilken gruppe personene tilhører for å få en forståelse av arbeidstakeres helse og sykefravær.

- Vi vet at helse er arvelig betinget, men også at miljøeksponeringer både i oppveksten og i arbeidslivet er av avgjørende betydning for den enkeltes helseutvikling.

- Derfor må vi ha et sterkere arbeidsplassfokus i forskningen om vi ønsker bedre forståelse av mekanismene og prosessene som leder til sykefravær. Spesielt gjelder dette de psykososiale arbeidsmiljøforholdenes innvirkning, sier han.

Det finnes forskning som viser at dersom kravene i jobben overstiger den enkeltes mestringsressurser, utløser det stress. Tilretteleggingsmetoder som fungerer vet man mindre om, ifølge Grimsmo.

- Vi vet for lite om hvordan vi skal få til en god match mellom arbeidsplassens betingelser og de ansattes helsemessige forutsetninger og ressurser, sier han til forskning.no.

- Kvinner blir utsortert

Det er kvinner som utgjør flesteparten av de legemeldte syke i norsk arbeidsliv.

Et stort svensk forskningsprosjekt om langtidssykefravær, som pågikk i to perioder - en tidlig på 1990-tallet, og som siden begynte igjen i 2000 - konkluderte med at begge kjønn i økende grad gikk rett fra langtidssykemelding til førtidspensjon.

Den viste også at kvinnene sjeldnere kom tilbake til arbeidet enn menn.

Ifølge studien gikk kvinnene som jobbet i arbeideryrker oftere rett fra sykemeldingen til førtidspensjon enn sine medkvinner i for eksempel kontoryrker og sørvisyrker.

Sosiolog Antoinette Hetzler ved Lund Universitet, som for tiden er gjesteprofessor ved University of California law school and Center for the Study of Law and Society, ledet studien.

(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)

Hetzler mener langtidssykemeldinger i mange tilfeller brukes som en måte å sortere ut uønsket arbeidskraft på - i mange av tilfellene kvinner. Dette ser hun også i amerikansk forskning.

- Reorganisering på jobben har ofte å gjøre med hvem som gjør hva, og med omfordeling av ansvar. Det virker som dette ofte er til ulempe for enkelte arbeidstakere.

- Det virker også som om denne arbeidstakeren ofte er en kvinne som forlater jobbmarkedet midlertidig.

- En vanlig årsak er utslitthet, depresjon, manglende entusiasme, endringer i jobben eller at hun bare skal ta en liten pause. Ofte blir avbrekket lenger, en diagnose utvikler seg, og arbeidsplassen hun forlot endrer seg, sier Hetzler til forskning.no.

I Norge kommer få av de som får såkalte rehabiliteringspenger fra folketrygden tilbake i arbeidslivet igjen, ifølge Trøndelag forskning og utvikling.

Mer restriksjoner og kresne arbeidsgivere

- Jeg tror det sannsynligvis blir et mer restriktivt sykemeldingssystem framover, og det vil nok overensstemme bedre med det medisinske ståstedet, sier Staffan Marklund til forskning.no.

I Sverige har sykemeldingsnivået gått ned etter at man har innført innstrammingstiltak de siste årene.

Marklund mener samtidig at flere av områdene som både norsk og svensk sykelønnsordning nå tar seg av, burde være en oppgave for arbeids- og familiepolitikken.

Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet mener at man i iveren etter å finne tiltak for å redusere sykefraværet, burde tenke vel så mye på helse som på uhelse, og på mestring på jobben.

- Det er jo mange som har helseproblemer som går på jobb likevel, sier Grimsmo.

- Det er her det psykososiale arbeidsmiljøet kommer inn i bildet – for de som føler seg behøvd og til nytte på jobben, og har et meningsfylt arbeid å gå til, skal det nok mer til før de definerer seg selv som for syk til å gå på jobb.

- Kanskje kan forslaget om normerte sykemeldingsperioder som vi har kopiert fra svenskene føre til at vi får redusert sykefravær. Men et slikt tiltak vil ikke gjøre folks helse bedre, sier han til forskning.no.

Kilder:

A. Hetzler. Sjukskrivning som utsorteringsmetod. Artikkel fra Forskningsrådet för arbetsliv og socialvetenskap. Februar 2008.

S. Marklund m.fl. Den höga sjukfrånvaron - problem och lösningar. Arbetslivsinstitutet 2005.

Statistisk sentralbyrå om legemeldte sykefravær