Hjemmeværende mor ikke alltid best

En hjemmeværende mor med god tid er ikke alltid det beste for barna. Det er nemlig de barna som har yrkesaktive foreldre som klarer seg best.

Published

Kristin Halvorsen vil avvikle kontantstøtten, og den omdiskuterte ordningen er igjen gjenstand for debatt.

Sosiolog Brita Bungum ved SINTEF Teknologi og samfunn, gruppen for skole og utdanningsforskning i Trondheim har forsket på kontantstøtten i flere år.

I doktoravhandlinga Barndommens tids og foreldres arbeidsliv konkluderer hun med at kontantstøtten er ei ordning helt i utakt med en barneorientert velferdspolitikk. Og hun tror bedre tilgang på barnehageplasser vil gjøre det lettere å argumentere for å avskaffe ordningen.

Tårnfrid-myten

- I debatten om kontantstøtten har mors tid med barnet vært holdt fram som det mest barnevennlige. Det ble fokusert mye på bildet av den dårlige moren som alltid hadde det travelt. Men den romantiske forestillingen om mødre med mye tid er ikke alltid ensbetydende med barnas beste, sier Bungum til forskning.no.

For det er en sterk sammenheng mellom de mulighetene mødre har på arbeidsmarkedet, og de framtidsmulighetene barna deres får.

- Kontantstøtten motiverer kvinner med svak tilknytning til arbeidslivet fra før til å holde seg unna jobb. Men vi ser at en svak yrkestilknytning kan være med på å gjøre foreldre til mindre kompetente veivisere når barna skal ut i storsamfunnet, sier Bungum.

- Vi har flere store komparative survey-undersøkelser i Europa som viser at barn som vokser opp med yrkesaktive mødre og fedre, er de som har de beste forutsetningene for å klare seg i skole og i storsamfunnet. Dette er langt på vei et klassespørsmål. Men da er det også ei utfordring å ha en velferdspolitikk som ikke nører opp under forskjellene, men heller bidrar til å viske dem ut, sier Bungum.

-Hva mener du er en god barneorientert velferdsstrategi?

- At den sikrer både mødre og fedre gode vilkår for tid med barna, kombinert med gode dagtilbud som skole, barnehage og SFO. Små barn trenger kos og nærhet, men ikke bare det, sier hun.

Fedrene er nøkkelen

I avhandlinga har hun satt barnet i fokus. Bungum er mer opptatt hva som sikrer barna mer tid med foreldrene, enn omvendt.

- Kontantstøtten ble presentert som ei ordning som skulle gi barna mer tid med foreldrene. Jeg har sett på hvem var det barna fikk tid med. Og det er ingen tvil om at det er mødre som velger kontantstøtte, ikke fedre. Ordningen legitimerer forestillingen om at barnets tid med mor er det viktigste. Kontantstøtten passer som hånd i hanske til en ordning der far arbeider for fullt, mens mor jobber deltids, skriver hun i avhandlinga si.

Bungum mener nøkkelen til å sikre små barn mer tid med foreldrene, ligger hos fedrene.

- Det norske arbeidsmarkedet er et av de mest kjønnsdelte i Europa, der fedre jobber mye og mødre reduserer sin arbeidstid. Det finnes veldig få eksempler på at fedre har valgt kontantstøtte, påpeker hun.

- Hva må til for å få fedre til å bruke mer tid sammen med barna?

- Det må knyttes til rettigheter i arbeidslivet. Fedrene må ha et regelverk og en kollektiv rettighet de kan slå i bordet med. En valgbar fleksibel ordning vil ikke få fedrene hjem, mener Bungum.

Barnehageutbygging

I høst har debatten om kontantstøtten blusset opp igjen, etter at Kristin Halvorsen har gått ut og sagt at hun vil avvikle ordningen. Bungum tror problemstillingene for småbarnsforeldre har endret seg radikalt siden ordningen ble innført i 1998.

- Det har skjedd veldig mye i forhold til småbarnspolitikk. Tilgangen på barnehageplasser har forandret seg radikalt, og prisene er lavere.

- God tilgang på barnehager til en pris det går an å betale, er grunnleggende i en barneorientert velferdsstrategi. Det er nok lettere å argumentere for å avvikle ordninga når vi har god tilgang på barnehageplasser, mener hun.

Arbeidsliv og barneliv

Brita Bungum mener vi må se arbeidslivsforskning og barnepolitikk i sammenheng.

- Det er veldig lett å tenke i bokser. Men voksnes vilkår i arbeidslivet får store konsekvenser for de oppvekstvilkårene barna deres får.

- Vi må bli flinkere til å se ting i sammenheng. Derfor kan vi heller ikke se barneforskning og arbeidslivsforskning som to atskilte felt, avslutter Bungum.

Referanse:

Bungum, Brita (2008): Barndommens tid og foreldres arbeidsliv. Doktorgradsavhandling, NTNU.