Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna etter møte om IA-forhandlinger i forrige uke.

(Foto: Jonas Been Henriksen / NTB)

Hva skjer om det ikke blir noen ny IA-avtale?

Forsker frykter for arbeidet med forebygging av sykefravær og frafall.

Elise Kjørstad journalist

Publisert 03.12.2024 - 10:22

Fortsatt er ikke partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale. Forhandlingene skal tas opp onsdag denne uken.

Striden går ut på at LO vil sikre dagens sykelønnsordning i fire nye år. NHO vil åpne for å endre sykelønnsordningen, og vil ikke være med på fredning ut avtaleperioden.

Resten av innholdet i avtalen skal være ferdigforhandlet, ifølge FriFagbevegelse.

Hva skjer om IA-avtalen ryker?

Vet ikke hva vi går glipp av

IA står for inkluderende arbeidsliv. Den første avtalen ble inngått i 2001 og har siden blitt fornyet fire ganger.

Det er ikke kjent hva den nye avtalen vil inneholde, påpeker Kari Anne Holte, forskingsleder for gruppen Arbeidsliv ved NORCE.

– Dermed vet vi ikke hva som videreføres og hva vi eventuelt går glipp av ved et brudd, sier Holte.

Bedre arbeidsmiljø og mindre langtidsfravær

LO har sagt at de ønsker en ny, sterk IA-avtale, som viderefører dagens hovedinnretning.

IA avtalen som har vart fra 2019 til 2024, har to mål:

Å få ned sykefraværet
Å redusere frafall fra arbeidslivet

Avtalen gjelder for hele arbeidslivet. Godt samarbeid mellom leder og tillitsvalgte trekkes fram som viktig. Det er laget forskjellige tilbud som arbeidsplasser kan benytte seg av for å jobbe for målene.

To ting har hatt spesielt fokus:

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid
Langt eller gjentagende sykefravær

IA-avtalen i praksis

Eksempler på virkemidler som kan tas i bruk i IA-avtalen:

Arbeidsplasser som sliter med høyt sykefravær kan få hjelp fra NAV Arbeidslivssenter.
Et annet virkemiddel kalles HelseIArbeid. Bedriften eller enkeltpersoner kan få veiledning om hvordan å mestre jobb selv med helseplager.
Bransjeprogrammer er rettet mot arbeidsmiljøutfordringer i ulike bransjer.
Støtte til å leie inn ekspert for å løse en fastlåst sykefraværssak.

(Les mer om virkemidler på idebanken.org.)

Frykter fragmentering

IA-avtalen er et stort program som involverer flere aktører og tiltak, sier Kari Anne Holte.

Dersom IA-avtalen ryker, kan koordineringen forsvinne, frykter hun.

– Uten IA-avtalen blir det kanskje en fragmentering av dette arbeidet. En mister kanskje helheten og rammene rundt.

Det er trepartssamarbeidet som er det sentrale, men IA-programmet inkluderer også aktører som NAV, aktører i helsesektoren og en rekke ulike virkemidler, påpeker Holte.

IA har vært med å løfte frem viktigheten av å holde folk i arbeid, mener Kari Anne Holte.

Gode erfaringer

Kari Anne Holte har vært med på en studie av IA-arbeid i perioden 2019 til 2024.

I rapporten konkluderer forskerne med at det har kommet mye kunnskap om hva som gir risiko for sykefravær og frafall i perioden.

Bransjeprogrammer har bedret forutsetningene for å jobbe med arbeidsmiljøet, ifølge rapporten.

Det kan likevel ikke slås fast om IA-arbeidet har redusert sykefravær eller frafall.

Forskningen viser også at arbeidsplasser hadde positive erfaringer med å få på plass et godt partssamarbeid. Det så også ut til å være nyttig å ha tilgang til verktøy som retter seg mot den enkelte bransje.

– Bransjeprogrammene har aktivert en del virksomheter, men ikke nødvendigvis hele bransjen. Vi ser nytteverdi hos virksomheter som har vært med, sier Holte.

Hvis det ikke bli en ny avtale kan det være at disse bedriftene likevel jobber videre med tematikken. Men det er ikke sikkert en får med flere, sier Holte.

– For viktig til å ikke videreføres

Årsakene til sykefraværet er sammensatt, påpeker Holte. Tøffere økonomi og rammebetingelser kan påvirke arbeidsplassenes handlingsrom for å jobbe med forebygging.

– Har du tro på at det blir enighet om en ny avtale?

– Jeg tenker at dette arbeidet er for viktig til at avtalen ikke videreføres.

Holte sier at inkluderende arbeidsliv har blitt et begrep som trolig har vært med på å løfte fram viktigheten av å holde folk i arbeid.

– Det trenger vi også i framtiden. Vi har flere eldre, og det fødes færre. Vi må tilrettelegge for at flest mulig kan gjøre en innsats.

– LO vil sikre seg

Arild Henrik Steen er pensjonert forsker og direktør med tilknytning til Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Han har jobbet med arbeidslivsforskning i en årrekke.

Utsiktene til et mulig regjeringsskifte til neste år spiller nok inn i forhandlingene om en ny IA-avtale, mener Steen.

– LO vil sikre seg. Jeg tror ikke NHO egentlig synes det er så viktig å få endringer i kompensasjonen til sykemeldte. Men de vil ikke låse en utredning.

Steen påpeker at også YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) heller ikke er for å endre kompensasjonen for den sykemeldte, men åpner for å utrede alle sider.

– Det er en mer pragmatisk og fornuftig tilnærming, mener Steen.

Dersom avtalen ryker vil det nok endre relasjonene mellom partene i arbeidslivet, tror Arild Henrik Steen.

Begrenset effekt

Steen tror ikke det vil ha så mye å si for IA-arbeidet dersom det ikke blir noen ny avtale.

– For det første har ikke dette vært så vellykket for å få ned sykefraværet, bortsett fra i industrien.

Steen tror partene vil finne en løsning for å få avtalen i havn. Men han er ikke så bekymret dersom det ikke skulle bli en ny avtale.

– Jeg tror at der det foregår konstruktivt IA-arbeid i virksomhetene, vil partene fortsette med det. Der det ikke er IA-arbeid, vil det fortsette å ikke være det.

Dersom avtalen ryker, kan det imidlertid endre forholdet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet og mellom hovedorganisasjonene, tror han.

Det kan gjøre forhandlingsklimaet vanskeligere og påvirke hovedtariffoppgjørene framover, sier Steen.

– I dag har en tredjedel av arbeidstakerne full lønn under sykdom i tariffavtalen. Dersom kompensasjonen blir dårligere, vil nok fagbevegelsen stå hardt på for å få full kompensasjon inn i tariffavtalene.

Betale mer for langtidsfravær

Tidligere utredninger har pekt på at vi bør gjøre noe med insentivene til arbeidsgiver for å få ned langtidsfraværet, sier Steen.

– For arbeidsgivere er det fint å få skjøvet den regningen for langtidsfraværet over på staten.

– Det er der endringene sannsynligvis vil komme. Arbeidsgiver må finne det lønnsomt å få den langtidssykemeldte tilbake på jobb.

LO har tidligere motsatt seg dette, men har nå åpnet for å se på det.

NHO har gått med på å frede sykelønnsordningen i minimum 18 måneder, og LO vil ha fire år, ifølge en artikkel hos Altinget.

Et mulig kompromiss kan være at de blir enige om noe i midten, slik som tre år, spekulerer Steen.

Det er heller ikke gitt at en ny regjering vil endre sykelønnsordningen. Høyre vil ikke kutte i sykelønnen, har Erna Solberg tidligere slått fast, ifølge FriFagbevegelse.