Forskerne sendte da ut jobbsøknader
fra fiktive personer, for eksempel Knut Hansen og Kamran Hassan, til et par tusen
virksomheter.
Søkerne var like kvalifiserte, men navnene hintet om en annen etnisk bakgrunn enn den norske.
Denne metoden går inn under eksperimentell forskning. Studien ble i
sin tid gjennomført av blant andre Arnfinn Midtbøen, nå professor ved
Universitetet i Oslo.
Arnfinn H. Midtbøen er forsker ved Universitetet i Oslo.(Foto: ISF)
Møter noen mer diskriminering enn andre?
I en ny studie har Midtbøen ønsket å se nærmere på denne diskrimineringen.
Er det noen forskjell på hvor folk kommer fra, om de kommer fra Afghanistan, Polen eller Eritrea?
Og dersom det finnes forskjeller mellom gruppene,
betyr det at det finnes et etnisk hierarki der folk blir rangert etter hvilken status de har i samfunnet?
De nye resultatene viser at det er store forskjeller.
Sendte ut 2.779 søknader
Til sammen hadde jobbsøkere med
utenlandske navn 32 prosent lavere sjanse til å få et positivt svar fra arbeidsgiver sammenliknet med søkere med norske
navn.
Søkere med navn fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia opplever oftest å bli diskriminert. Det gjelder blant annet folk fra
Pakistan, Tyrkia, Marokko, India, Somalia, Eritrea, Irak og Afghanistan.
Europeere, amerikanere og russere opplever vesentlig mindre diskriminering.
Annonse
Det samme gjelder for søkere fra land i Sørøst-
og Øst-Asia, som for eksempel fra Sør-Korea, Japan, Vietnam og Kina.
Likt med resten av verden
Midtbøen er ikke overrasket over funnene.
– De samsvarer i all hovedsak med det som er gjort av
studier på diskriminering i Norge med bruk av andre
metoder, sier han til forskning.no.
Han mener det er rimelig å anta at forskjellene i
diskriminering mellom grupper også gjelder
ellers i samfunnet. Som for eksempel i møte med helsevesen, skolevesen og
politiet.
– Det er liten tvil om at dette speiler et ganske klart hierarki i det norske samfunnet, der
grupper rangeres etter landbakgrunn, religion og kjønn, sier Midtbøen.
Jon Rogstad er forsker ved OsloMet.(Foto: Privat)
– En viktig studie
Jon Rogstad er forsker ved OsloMet og ledet prosjektet «Diskriminering
av muslimer i arbeidslivet» i fjor. Rogstad har ikke selv deltatt i den nye
studien.
– Dette er en viktig studie med et overbevisende datamateriale, sier han.
Rogstad forteller at studien beviser at det finnes diskriminering også i Norge.
– Det er viktig fordi det fortsatt eksisterer en type
uskyldsforståelse om Norge, sier Rogstad.
Han mener at man i Norge har egalitet som ideal og at dette
skal sikre alle innbyggere de samme mulighetene. Egalitet betyr likhet.
Annonse
– Det vi ser i praksis er at det er systematiske forskjeller
i hvem som faktisk får vist fram hva de kan og den kompetansen har, sier
Rogstad.
Slik så søknadene ut:
Forskerne brukte informasjon fra en eksperimentell studie som inkluderer 2.779 fiktive jobbsøknader.
Søknadene ble sendt ut til like mange stillingsutlysninger i det norske arbeidsmarkedet mellom 2016 og 2018.
De fiktive søkerne var likt kvalifiserte og hadde bakgrunn fra i alt 37 land.
Søknadene inkluderte navn, språkkunnskap på CV-en og en setning i selve søknadsbrevet der det stod hvor de kom fra.
På den måten ble den etniske bakgrunnen signalisert.
Søkerne med minoritetsbakgrunn skrev at de enten er født i Norge av foreldre fra det gitte landet eller hadde innvandret da de var seks år gamle.
Forskerne ønsket nemlig å undersøke om fødeland hadde noen betydning for omfanget av diskriminering. Men de fant ingen betydelige forskjeller mellom de to.
Diskrimineringen studien med andre ord også etterkommere av innvandrere i Norge.
Hvordan få bukt med diskriminering?
Rogstad mener det er på tide å tenke nytt hvis vi vil gjøre
noe med diskrimineringen. Situasjonen har vært ganske uendret over flere tiår,
forteller han.
– Samtidig kan man stille spørsmål om hvorvidt dagens
innsats faktisk gir gode nok resultater, sier han.
Rogstad tror vi er nødt til å gjøre noe helt annet. En
viktig grunn til at flere innvandrere har fått jobb, trenger ikke handle om at arbeidsgivere
har endret holdninger til folk med minoritetsbakgrunn. Det kan rett og slett
handle om at det er behov for arbeidskraft.
– Det er gode grunner til å være litt pessimistisk når det gjelder endringer, sier Arnfinn Midtbøen.
Til tross for stor innsats for å redusere diskriminering gjennom lover og regler, viser den eksperimentelle forskningen få tegn til at omfanget av diskriminering har minket over tid, sier han.
