Gutta sliter. Ikke bare presterer de jevnt over dårligere på skolen enn det jentene gjør. De har også oftere en problematisk atferd, er bråkete og utagerende. At gutter henger etter eller faller ut av skoleløpet, blir gjerne presentert som et nytt problem – oppstått samtidig med at jenters rettigheter og muligheter er styrket.

– Ser vi historisk på det, har bekymringer for problemgutter alltid eksistert – de som ikke tilpasser seg samfunnets normer, men er ulydige, lager uorden og blir kriminelle. Men nå er «gutteproblemet» i større grad blitt politikk, et problem vi som samfunn aktivt må gjøre noe med for å løse, påpeker Cathrine Holst.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: – Ikke bare Faust, men også folkeretten har inngått pakt med djevelen

Overrasket

Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati på Universitetet i Oslo.

– Guttenes problemer og risiko for å ende opp som tapere i samfunnet er blitt en stor sak i valgkamper i mange land og gir økt oppslutning til høyrepopulistiske partier, konstaterer hun.

Sammen med Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning har Holst undersøkt hvordan kjønnsforskjellene i skolen beskrives og forstås i offentlig politikk, nærmere bestemt i nyere norske og svenske offentlige utredninger, NOU-er og SOU-er.

– Vi kunne forvente at problemoppfatningen er ganske lik i Norge og Sverige, siden så mye ellers er likt: Måten vi har organisert samfunnet på, hva slags politikk vi har på ulike områder – ikke minst når det gjelder politikken som skal jevne ut forskjeller mellom kjønnene. På internasjonale likestillingsindekser ligger Norge og Sverige på topp. Politiske ideer og «beste praksis» reiser ofte mellom landene – spesielt på likestillingsfeltet.

Men da Holst og Teigen begynte å se på de norske utredningene, så de noe de ikke hadde ventet:

– Vi fant ingen referanser til de mange svenske utredningene om «gutteproblemet». Det kan vi tolke dit hen at utvalgene mener det er lite å lære av svenskene på dette området. Tilnærmingen til problemet er svært forskjellig.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Krigens folkerett, en av menneskehetens største seire – virker den i dag?

Rettferdighetsproblem

Holst viser til at utredningene hun og kollegaen har studert, ser kjønnsforskjeller i skolen som et rettferdighetsproblem. Utfordringene de unge har, representerer en spesielt stor urettferdighet, siden det kan gi dem livslange ulemper.

– Når gutter ikke tilegner seg ferdighetene som etterspørres, kan det svekke mulighetene deres til å leve et godt liv: usikker tilknytning til arbeidslivet, helsemessige og sosiale problemer.

Tydelige forskjeller

Holst peker på en viktig forskjell mellom nabolandene. De svenske utredningene er basert på feministisk forskning som analyserer gutters problemer og «guttekultur».

– En urettferdig kjønnsorden og undertrykkende kjønnsideologier kan forklare problemene og ukulturen, ifølge utredningene. Måten gutter lærer å bli menn på, krasjer med det vi vil i samfunnet.

De norske utredningene unngår derimot å referere til feministisk samfunnsanalyse.

– I stedet forsøker de i større grad å forklare kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner med forskjeller i kognitive ferdigheter, biologiske forskjeller, forhold i familie, barnehage, skole og på arbeidsmarked.

De svenske utredningene anlegger et konfliktperspektiv. Samfunnet er et patriarkalsk kjønnsmaktsystem hvor det er interessekonflikt mellom kjønnene.

– Den norske forståelsen er annerledes: «Hvis guttene får det bedre, får også jentene det bedre». Sosialdemokratiet er en stor inkluderingsmaskin og nå er det guttenes tur til å bli inkludert, uten at det går på bekostning av andre.

Jenter sliter mest

Mange av de politiske tiltakene som skal jevne ut kjønnsforskjeller i Norge og Sverige, ser ofte ganske like ut – det er først og fremst i begrunnelsene for tiltakene de store forskjellene trer fram.

– Selv om gutter gjør det dårligere på skolen, selv om de faller fra, er det fortsatt guttene som dominerer i klasserommene, peker de svenske utredningene på. Patriarkatet slår igjennom. Nye over- og underordningsformer oppstår under likestillingsideologien, noe som gjør at menn opprettholder makten i samfunnet.

Det at gutter ikke passer inn på skolen, har å gjøre med en pervertert gutte- og mannskultur, knyttet til en form for hegemonisk maskulinitet.

– For å sette det litt på spissen: Det er guttene som må forandre seg. Skolen skal ikke tilpasse seg guttene. Vi finner altså vesentlig forskjellige rettferdighetshensyn i svenske og norske utredninger.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Kvinne sterilisert under dekke av behandling for menstruasjonssmerter

Nå er det guttenes tur

Holst viser til «Stoltenberg-utredningen» NOU 2019:3. Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

– Utvalget retter tydelig oppmerksomheten mot guttene. Når gutter gjør det dårligere på skolen, er det et problem for gutters like muligheter. Utvalget understreker at vi lever i et utdanningssamfunn, og at utdanningsinstitusjoner er avgjørende på en helt annen måte i framtidens arbeidsliv og økonomi enn de var tidligere. For å sikre gutter like muligheter trengs endringer i skolen og i samfunnet ellers.

Jentene lider mest

I de fleste av de svenske utredningene, derimot, rettes fortsatt oppmerksomheten mest mot jentene – og deres byrder og ulemper.

– Hovedbildet som trer fram av de svenske utredningene, er at det fremdeles er nødvendig å mobilisere til fordel for vanskeligstilte jenter og kvinner, selv om gutter underpresterer på skolen. Både jenter og gutter lider under dagens kjønnsorden, men i de svenske utredningene er det tydelig at det er jentene som lider mest. Det rettferdiggjør å prioritere deres interesser i utformingen av ny politikk.

Utvalget i utvalgene

Cathrine Holst synes det er interessant å legge merke til sammensetningen av utvalgene i de to nabolandene, altså hva slags fagkompetanse som er representert.

– De norske utvalgene er mer forskertunge enn de svenske. Medisinere, psykologer, økonomer og samfunnsforskere har en sentral plass. I de svenske utvalgene dominerer folk fra likestillings- og utdanningsbyråkratiet, feministiske teoretikere og litteraturvitere. Det påvirker åpenbart virkelighetsforståelsen og hva slags tiltak utvalgene foreslår og igjen den offentlige politikken.

Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.

LES OGSÅ

Gutter trenger ikke å få like gode karakterer som jenter

Jentene gjør det fortsatt bedre enn guttene på skolen

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på