Her kan du høre sjimpansen Johnny si ordet «mamma».
Sjimpanse har lært å si «mamma»
Kan aper lære språk? Videoer viser at sjimpanser kan uttale enkle ord, selv om de sannsynligvis ikke forstår betydningen av dem, ifølge en ny studie.
Kaspar Gunde WessbergLarsenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Språklige evner er noe av det som gjør oss mennesker unike – det er en egenskap som andre dyr ikke ser ut til å kunne etterligne fullt ut.
Dette gjelder også våre nærmeste slektninger: De store apene. Vitenskapen har lenge hevdet at de ikke kan lære å uttale ord slik vi gjør.
Men det
finnes en Youtube-video av Johnny, som du kan se i toppen av saken og en gammel film av Renata som
i fangenskap sier ordet: «mamma». Og nå har forskere sett nærmere på disse videoene:
– Veldig spennende
– Studien viser at sjimpanser kan produsere
noe som minner om tale. Selv om dyrene selvfølgelig ikke har lært dette under
naturlige forhold, er det veldig spennende at det er mulig.
Det sier Coen P.H. Elemans, professor i
forskergruppen Lyd og atferd på Biologisk institutt ved Syddansk
Universitet. Han har ikke vært med på forskningen, men har lest studien.
Menneskets og sangfuglenes hjerner er spesielt rustet
Vitenskapen har som nevnt lenge ment at menneskeaper ikke kan lære å uttale ord
fordi hjernene deres er bygget på en annen måte enn våre.
Våre språklige evner er et resultat av et samarbeid mellom ulike deler av
hjernen. Disse delene er ganske smart organisert hos oss. Vi har korte forbindelser mellom dem som gjør forståelsen og bruken av språk svært
effektiv.
Denne organiseringen av hjernen deler vi ikke med menneskeapene. Men noen
dyrearter som ikke er like tett beslektet med oss, har faktisk språklige hjerneområder som ligner mer på våre:
– Det er faktisk slik at sangfuglene er
den foretrukne dyremodellen når vi skal forske på hvordan språklige evner utvikles,
forklarer Axel G. Ekström til videnskab.dk.
Han er doktorgradsstudent i tale og fonetikk ved Kungliga Tekniska Högskolan
i Stockholm og er hovedforsker bak den nye vitenskapelige
artikkelen.
Mange eksperter har også ment at menneskeaper rent fysisk ikke er i stand til å utvikle
ord fordi munnene, strupene og andre deler av kroppen er ganske annerledes sammenlignet med våre.
Likevel er menneskeapene i stand til å lage
forskjellige lyder, selv om det inntil videre ser ut til at «mamma» er det
eneste ordet de kan uttale.
Dersom du ber noen om å nevne dyr som kan uttale ord, vil nok de fleste peke på papegøyer.
– Det er også studier som har pekt på
visse språklige evner hos hvaler, elefanter og flaggermus, påpeker Elemans.
Sjimpansenes «mamma» kan ikke skilles fra menneskelig uttale
Men vitenskapen har ment at menneskeapene ikke har hatt de samme språklige evnene, i hvert fall frem til nylig.
Annonse
I løpet av de siste tiårene har det dukket opp flere eksempler på at aper som orangutanger,
gorillaer og sjimpanser kan lære å ta i bruk nye lyder som ikke er en del av samlingen rop de bruker i naturen.
Den nye studien slår nå endelig fast at sjimpanser til og med kan lære å uttale et menneskeord som «mamma».
Forskerne har analysert lydopptakene av sjimpansene Renata og Johnny,
og de finner ingen forskjell på apenes uttale og den du får om man ber et menneske si ordet.
Som en liten ekstra detalj i studien lot forskerne også folk online, som ikke visste at det var sjimpansene som ga lyd fra seg, lytte til dem.
De skulle så gjette hvilket ord som ble uttalt.
– De kunne lett høre at det var «mamma». Sjimpansenes uttale var med andre ord helt tydelig for dem, selv om de
selvfølgelig ikke visste at det var sjimpanser som snakket, sier Ekström.
Johnny og Renata har selvfølgelig lært ordet fra mennesker, og ikke naturlig,
og de vet kanskje ikke hva det betyr. Den nye studien etterlater likevel ikke noe tvil om at sjimpanser kan lære å uttale enkle ord.
Vi er fortsatt et stykke unna «Apenes planet», sier forsker.
Viktig for forskning på språkutvikling
Ekström slår fast at det ikke betyr at
aper kan snakke som oss hvis vi lærer dem det:
– Vi står jo ikke overfor en situasjon
som i «Apenes planet» understreker han.
– Men å fastslå dette kan likevel være
interessant for videre forskning på språkutvikling.
Men hvorfor er det egentlig slik? Hvis vi vil vite mer om folks språklige
evner, kan vi ikke bare forske på mennesker, tenker du kanskje?
Annonse
Det er faktisk vanskeligere enn man skulle tro. Det finnes nemlig regler mot å gjøre visse eksperimenter på mennesker. Men hvis vi derimot har dyr som modeller for hvordan mennesker lærer språk, kan vi lære mer uten å bryte etiske regler.
Derfor er for eksempel sangfugler en populær modell, fordi måten deres hjerne
kan lære seg sanger på, minner mye om hvordan våre hjerner lærer språk.
Selv om forskere ikke har tenkt å rote med folks hjerner i et eksperiment, viser
erfaringer at mulige forsøkspersoner blir nervøse av å la forskere
eksperimentere med stemmene deres på andre måter:
– Hvis vi for eksempel vil se på sang, kan vi nesten glemme å få undersøke sangeres strupe. Det er
deres inntektskilde og den skal ikke forskere rote med, påpeker Elmans.
Derfor er det nyttig å undersøke dyr. Og bare det at vi nå vet at sjimpanser
kan uttale ord, men ikke gjør det naturlig, kan åpne opp for spennende
forskning.
For hvis sjimpanser kan uttale ord som oss, men ikke gjør det i naturen, gir det grunn til å spørre hvorfor. Svaret på dette spørsmålet vil for eksempel gi ny innsikt i lidelser som skaper
problemer for den språklige utviklingen hos mennesker.
– Nå kan vi slutte å kategorisk si at
sjimpanser ikke kan uttale ord og i stedet begynne å spørre hvorfor de
ikke gjør det naturlig. Hva holder dem tilbake? spør Alex G. Ekström.
Referanser:
Chimpanzee utterances refute
purported missing links for novel vocalizations and syllabic speech”,
Scientific Reports (2024), DOI: 10.1038/s41598-024-67005-
“A case of spontaneous acquisition
of a human sound by an orangutan”, Primates (2009), DOI:
10.1007/s10329-008-0117-y
“A novel
attention-getting vocalization in zoo-housed western gorillas”, PlosOne (2022),
DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0271871
“Vocal
learning of a communicative signal in captive chimpanzees, Pan
troglodytes“, Brain and Language (2013), DOI: 10.1016/j.bandl.2013.09.009