Vi mennesker tror ofte at vi har skjønt hva vi skal gjøre for å vinne, selv når vi ikke har peiling. Det er antageligvis nedarvet fra vår felles stamfar med apene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rhesusaper som denne ble brukt i forsøket. (Foto: Sarah Heilbronner, University of Rochester)
Vi mennesker har en fascinerende tendens til å se sammenhenger over alt. Også der det ikke er noen. Og når vi først har øynet et mønster, er vi svært uvillige til å gi slipp på det.
Etter en god gevinst ved spillemaskinen tror vi for eksempel at vi er inne i en serie av seiere, selv etter at kronestrømmen tørker opp. Og har vi funnet noen fine klær i en spesiell butikk, kommer vi stadig tilbake med forventning om å finne flere, selv etter utallige bomturer.
I 2011 så det faktisk ut til at en hel nasjon gjorde det samme. I det foregående årets Melodi Grand Prix hadde hele Tysklands Lena halt i land en dunderseier med sangen Satellite, nesten 30 år siden siste tyske triumf i sangkonkurransen.
Så hvem velger tyskerne neste gang noen skal til MGP?
Lena, så klart!
Men hva er det som får oss til å tro at vi er inne i en serie av seiere, også når det meste taler for at resultatene er ren tilfeldighet? Er det noe vi er født med eller noe vi har lært?
I søken etter svar har ei gruppe forskere rett og slett vendt blikket mot apene.
Kan ligge i genene
Tanken er som følger:
Dersom apene har en lignende tendens til å tro at et bestemt opplegg skal gi gevinst hver gang, er det grunn til å tro at denne egenskapen ligger i genene hos primatene. Altså noe som har fulgt med oss mennesker siden tiden før vi og apene skilte lag og ble egne arter.
For å sjekke denne hypotesen designet forskerne et dataspill som en trio av rhesusaper elsker å spille. Dyra måtte i kjapp rekkefølge velge mellom høyre og venstre. Traff de riktig, fikk de en premie.
Men hva som var rett svar, varierte. I noen tilfeller var det et klart mønster, enten ved at rett svar stort sett lå til høyre eller venstre, eller ved at svaret byttet regelmessig fra side til side. I andre tilfeller var riktig svar helt tilfeldig.
Det viste seg at apene raskt var på ballen når det var et mønster på gang. De skjønte kjapt hvilke valg som ga gevinst.
Men fascinerende nok var de på samme ballen også i de tilfellene hvor de riktige svarene var tilfeldige og dermed umulige å forutsi. Apene fortsatte altså å agere som om det skulle finnes et mønster.
Og disse feilslutningene holdt seg, selv etter tusenvis av omganger over uker med spilling.
Annonse
- De hadde hauger av muligheter til å komme over denne forutinntattheten, til å lære og endre seg, og likevel fortsatte de å vise den samme tendensen, sier Tommy Blanchard fra University of Rochester i USA.
De mener resultatene peker mot at både aper og mennesker deler samme tilbøyelighet til å finne mønster, også der det ikke er noen.
Men hva kan være vitsen?
Mønster i hodet
Forskerne tror naturen kan ha skylda. Ressursene der ute i dyr og menneskers naturlige miljøer er jo ikke tilfeldig spredt. De finnes tvert imot ofte i ulike former for mønster, forklarer Benjamin Hayden, en av de andre forskerne bak apeforsøket:
- Hvis du finner en deilig, saftig bille på undersiden av en stokk, er det et temmelig godt bevis for at det kan være en bille på et lignende sted i nærheten, fordi biller, som annen mat, har en tendens til å leve i nærheten av hverandre, sier han.
Hjernene våre har blitt utrolig flinke til å kjenne igjen mønster over alt, mener Hayden. Kanskje er det derfor vi elsker musikk, kryssord, puslespill og sudoku?
Uansett kan det være greit å ha dette i bakhue når vi vil forstå hvorfor folk gjør som de gjør.
Hvis troa på vinnermønster så å si sitter i hardwaren vår, må vi kanskje ta kraftigere metoder i bruk for å behandle spilleavhengighet, tror forskerne.
- Og investorer bør huske på at mennesker har en innebygd tro på at dersom en aksjekurs går opp én dag, så vil den fortsette å stige, sier Hayden.
Annonse
Dessuten bør vi kanskje ta ny titt på forestillingen om at valgene våre tas ut i fra en bevisst vurdering av informasjonen vi har tilgjengelig, mener han.
Antageligvis er beslutningene våre sterkt påvirket av ubevisste antagelser, basert på gamle tankemekanismer som vi deler med apene.
Referanse:
T. C. Blanchard, A. Wilke, B. Y. Hayden, Hot-hand bias in rhesus monkeys, Journal of Experimental Psychology: Animal Learning and Cognition, 2014; 40 (3)
