Aper har også midtlivskrise

Kanskje er det ikke tidsklemma og aldersangst som gjør oss mennesker ulykkelige midt i livet. Sjimpanser og orangutanger har det nemlig akkurat likedan.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Så vidt vi vet har ingen av dem gått til anskaffelse av noen Porsche.

Men undersøkelser av 508 sjimpanser og orangutanger ved dyrehager og reservater rundt om i verden viser at våre hårete søskenbarn også kommer i midtlivskrisa.

Når de glade ungdomsåra er over, synker den generelle tilfredsheten mot en bunn sånn rundt 30-årsalderen. Men så snur det, og de aldrende apene blir stadig gladere mens pelsen gråner.

Dette er ikke bare nyttig nytt for dyrepassere. Funnet kan nemlig være med på å løse et mysterium som forskerne har grublet over i flere tiår: Hvorfor er vi mennesker minst lykkelige midt i livet?

Universell midtlivskrise

En rekke forskningsrapporter peker i retning av at folk ikke er like lykkelige hele livet. Undersøkelser av befolkningen viser at den gjennomsnittlige tilfredsheten begynner å synke litt ut i tjueåra.

Etter det går det bare nedover, til lykkenivået når bånn i midten av førtiåra. Men så snur det. Ettersom vi passerer 50 og klatrer mot 60 blir vi stadig mer fornøyd, og denne utviklinga snur gjerne ikke før i de siste få åra av livet.

Lignende resultater er rapportert fra over 50 land – både fattige og rike. Og mye tyder på at tendensen er uavhengig av folks økonomiske og sosiale bakgrunn. 

Hva er det som dytter oss ned i den triste midtlivsdumpa?

Ingen god forklaring

Fenomenet kan i hvert fall ikke forklares av økonomisk stress og småbarn i huset, skriver Alexander Weiss og kollegaene hans i ukas nummer av tidsskriftet PNAS.

Og siden kurven er lik for både kvinner og menn, er det lite sannsynlig at den skyldes hormoner i overgangsalder.

Ulike forskere har foreslått forskjellige forklaringer.

Kanskje handler det om at mennesker midt i livet plutselig innser at det er en hel masse de aldri kommer til å bli eller gjøre? Men så lærer de å leve bedre med denne realiteten etter hvert.

Eller kanskje selve aldringa gjør deg bedre i stand til å gi slipp på anger?

De aller fleste forklaringsmodellene handler om utfordringene som møter mennesker i 40-50 åra. Men hva om midtlivskrisa egentlig handler om noe helt annet? Kan dette være en mekanisme som utviklet seg lenge før tidsklemmer og selvrealisering?

Fant U-kurve hos apene

Det var her Weiss og kollegaene kom opp med den lure ideen å undersøke hvordan våre nærmeste slektninger i dyreverdenen forholder seg til midtlivsåra.

De arrangerte undersøkelser av aper i dyrehager og reservater i USA, Japan, Canada, Australia og Singapore. Vurderingene av dyras tilfredshet ble gjort av dyrepassere, frivillige, forskere og pleiere som i utgangspunktet kjente dyra.

Resultatene viste at lykkenivåene til de 172 orangutangene og de 336 sjimpansene som var med i undersøkelsen kunne oppsummeres i den samme u-formede kurven som hos oss mennesker.

Bør lete etter felles årsak

- Det er viktig å påpeke at våre funn ikke utelukker muligheten for at artsspesifikke sosiale, kulturelle og psykologiske krefter bidrar til den U-formede velværekurven for mennesker, skriver forskerne.

De mener imidlertid at en framtidig forklaring fra nå av også bør kunne gjøre rede for hvorfor samme fenomen også rammer apene. Kanskje bør forskningen fokuseres på faktorer som faktisk er like mellom oss og dem.

Det kan dreie seg om noe så enkelt som at lykkeligere individer lever lenger. Mot alderdommen begynner de mest ulykkelige å falle fra, slik at de gjenlevende gjennomsnittlig er gladere.

Men det kan også hende at alder endrer både oss og apene slik at vi blir mer tilfredse utover i livet, eller at vi blir flinkere til å søke mot venner, situasjoner og mål som gjør oss lykkeligere.

Referanse:

A. Weissa, J. E. King, M. Inoue-Murayama, T. Matsuzawa & A. J. Oswald, Evidence for a midlife crisis in great apes consistent with the U-shape in human well-being, Proceedings of the National Academy of Sciences, PNAS Online Early Edition, 19. november 2012

Powered by Labrador CMS