Rettferdighetssans er etter manges mening innebygd hos oss mennesker. Våre nærmeste slektninger, sjimpansene, er imidlertid ifølge en ny studie ikke så opptatt av lik fordeling.

De vil bare ha litt godsaker. Om noen har stjålet av lasset underveis, og får mer enn andre, betyr ikke så mye.

Forskere lot ti sjimpanser og bonoboer delta i et forsøk som også har blitt gjort på mennesker.

Øvelsen går ut på at to individer må samarbeide for å kapre en gevinst. Den ene av deltagerne har imidlertid anledning til å manipulere fordelingen, slik at han eller hun får mest.

Stjeler av lasset

Hvordan ville du reagert dersom du skulle dele en gevinst men måtte akseptere at makkeren stjal av lasset og sikret seg 80 prosent? Selv ble du sittende med 20 prosent.

I forsøk på mennesker viser det seg ofte at den tapende part avviser hele tilbudet, med det resultatet at ingen får noe.

Dette har med vår rettferdighetssans å gjøre. Selv om det er ulike resultater fra ulike typer samfunn, aksepterer vi ofte ikke en så ulik fordeling.

Sjimpanser og bonoboer ser ikke ut til å ta slike hensyn. I den nye studien, publisert i tidsskriftet Biology Letters, forekom det ikke en eneste gang at den tapende part avviste å bli avspist med en liten del av gevinsten.

Druer til deling

Forsøket var utformet ved at to aper kunne få tilgang til et brett med ti halve druer. I utgangspunket var druene plassert slik at de var fordelt med fem til hver.

Apene satt adskilt i hver sin hjemlige innhegning. De kunne imidlertid nå inn til en bås der brettene med de fristende druene lå.

Ape nummer én ville i løpet av forsøket få tilgang til den ene halvdelen av brettet, ape nummer to til den andre halvdelen.

Begge apene måtte samarbeide for å få tilgang til godbitene.

Kunne forsyne seg

Ape nummer én kunne ved å trekke i et stykke papir plassert oppe på brettet flytte noen av druene over på sin side av brettet. Den kunne med andre ord stjele av lasset.

Etter å ha gjort dette måtte ape nummer én dra i et tau som gjorde at brettet kom halvveis over bordet og innenfor rekkevidde av ape nummer to.

Ape nummer to kunne deretter dra i ei stang for å få brettet i en slik posisjon at begge apene kunne forsyne seg. Ape nummer to kunne også velge å avvise å delta i samarbeidet. Da ville brettet bli stående der og ingen få noe.

Apene hadde seksti sekunder på seg til å tenke seg om og gjøre et valg.

Godtok alltid

Det viste seg at ape nummer én alltid forsynte seg fra makkerens andel når den hadde sjansen til det, uavhengig av frykt for reaksjoner fra den andre.

Men samtidig godtok ape nummer to alltid sin andel, uavhengig av om den fikk fem eller to druer. Bare når den så at den ikke fikk noen druer i det hele tatt selv, avviste den å dra i stanga.

Ape nummer to viste heller ingen fysiske tegn på å bli sint, selv om den så at ape nummer én tok av druer den selv kunne fått.

Lik fordeling så ikke ut til å spille noen rolle.

Resultatene støtter andre studier av sjimpanser som viser lignende resultat.

6 millioner år

Det var ingen forskjell på atferden til sjimpanser og bonoboer i forsøket.

Bonoboer kalles også dvergsjimpanser og er nært i slekt med sjimpansene.

De to artene er våre nærmeste frender i dyreverdenen. Det har imidlertid gått seks millioner år siden vi tok hver våre veier på det evolusjonsmessige stamtreet.

Ett eller annet sted på veien plukket menneskene opp en sterk følelse av rettferdighet. Kanskje etter at vi skilte lag med sjimpansene og bonoboene.

Perfekte aksjemeglere

Apene oppførte seg i forsøket som det som i økonomifaget kalles rasjonelt nyttemaksimerende individer, og som gjerne ligger til grunn for økonomifagets modeller av hvordan folk handler i et marked.

Her vil hver og en prøve å få best mulig resultat under alle betingelser, uavhengig av andre hensyn.

Det kan imidlertid være at slike forsøk preges av at sjimpanser og bonoboer i vill tilstand i liten grad tilbyr hverandre mat.

Muligens oppfattet ikke apene det slik at druene på brettet i utgangspunktet tilhørte noen av dem.

Forskere fra britiske University of London og tyske University of Heidelberg og Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Lepzig står bak den nye studien.

Andre typer studier sier at sjimpanser viser tegn på å ha følelse for rettferdighet. Feltet er omstridt og det endelige ordet er ikke sagt i saken.

Referanse:

Ingrid Kaiser, Keith Jensen, Josep Call og Michael Tomasello: ”Theft in an ultimatum game: chimpanzees and bonobos are insensitive to unfairness”, Biology Letters, 15. august 2012.