Hvordan oppsto byttehandel blant mennesker? Vår nære slektning sjimpansen har ingen metoder for å straffe de som fusker, og tar ikke sjansen på å bytte bort en verdifull gjenstand, viser amerikansk forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mennesker er alene om byttehandel, en av de viktigste forløperne til spesialisert økonomi og verdiskapning.
Ved hjelp av byttehandel kunne vi utvikle ulike yrkesgrupper, som var istand til å bytte til seg varer de ikke produserte selv.
Men hvorfor har ikke andre primater, for eksempel sjimpanser, utviklet en enkel form for byttehandel?
Måtte trenes til å bytte
Forskere fra Georgia State University, University of California Los Angeles (UCLA) og University of Texas undersøkte om sjimpanser var villige til å bytte mat med andre.
Tidligere forskning har vist at sjimpanser kan trenes til å bytte symbolobjekter som representerer mat. Men slik symbolutveksling er ?risikofri’, siden deltakerne ikke risikerer å miste mat direkte.
"Hmm ... Jeg tror jeg beholder alt for meg selv."
Sjimpansene bytter ikke av seg selv, så de måtte trenes for å ta del i byttehandel med forskerne. De fikk tildelt forskjellige typer mat - druer, epler, agurk og gulrøtter - og foretrakk frukten framfor grønnsakene.
Bytter bare med stor gevinst
Det viste seg at sjimpansene bare byttet hvis de fikk en mye bedre godbit tilbake, for eksempel ved å bytte gulrøtter mot druer.
Hvis de hadde ganske god mat i utgangspunktet, for eksempel epleskiver, var de ikke interessert i å ofre dette mot å få druer tilbake - selv om druer var enda bedre snadder. Hvis gevinsten var liten ville de ikke risikere maten de hadde.
- Den manglende viljen til å bytte ser ut til å ligge dypt i sjimpansenes psyke, sier Sarah Brosnan, assisterende professor i psykologi ved Georgia State University.
- De er absolutt i stand til å drive byttehandel, men de gjør det ikke på en slik måte at det skaper maksimalt resultat, sier han.
Ingen straff for uærlige aper
"Laber interesse for byttehandel."
Sjimpansenes atferd kan forklares ut fra at de mangler et kollektivt system for å straffe de som stikker av med byttevarene uten å gi noe igjen. Sjimpanser i naturen lagrer ikke eiendeler, og regner bare ting de har for øyeblikket som deres eiendom.
Siden det er stor risiko for å miste ting de har med seg, har sjimpanser for det meste ingenting de kan bytte med. I stedet driver de en livlig tjenesteøkonomi, der de utveksler tjenester i stedet for varer.
Heller tjenester enn varer
- Jeg tror sjimpansene ikke bytter varer fordi de mangler fungerende sosiale normer for eiendom, sier professor Mark F. Grady ved UCLAs senter for jus og økonomi.
Det krever mye å påse at disse normene etterfølges, og for sjimpanser var det tydeligvis ikke verdt det. Men tjenester kan ikke mistes, selv uten eiendomsnormer, så sjimpanser utveksler tjenester med hverandre.
Annonse
Sjimpansesamfunnet viser at en tjenesteøkonomi ikke fører til samme grad av økonomisk spesialisering som vi ser blant mennesker.
Referanse:
S.F. Brosnan, M.F. Grady, S.P. Lambeth, S.J. Schapiro og M.J. Beran: “Chimpanzee Autarky”
