Kloning er en form for formering som gir «avkom» med helt like gener. Fra én mor eller far utvikles kopier som har akkurat det samme arvematerialet.

Selv om mange synes det høres skummelt ut, i hvert fall hvis det er snakk om mennesker, er ikke kloning uvanlig i naturen. Tenk bare på poteten som fra en enkel knoll spirer ut i mange nye.

Eneggede tvillinger er faktisk også en form for kloning, ifølge Bioteknologirådet. Bortsett fra det, er kloning av pattedyr noe som foregår i laboratoriet.

De to krabbemakakene Zhong Zhong og Hua Hua som ble født i Kina for seks og åtte uker siden, er foreløpig siste tilskudd på klonestammen.

Arven etter Dolly

Sauen Dolly var det aller første klonede pattedyret. Hun kom til verden til stor oppstandelse i 1996, men det gikk faktisk ganske bra med henne helt til hun ble avlivet i 2003 etter å ha pådratt seg kraftig leddgikt og lungekreft.

Du kan lese mer om Dolly og slektningene hennes her: Slik gikk det med Dolly og de andre klonene

Senere er mange dyr blitt unnfanget på denne måten. Både mus og rotter, kuer og hester, til og med en kamel har sett dagens lys som kloner. I 1999 var rhesusapen Tetra den første klonede primaten.

Tetra ble til ved at forskere splittet et allerede befruktet egg. Zhong Zhong og Hua Hua er de første primatene ser dagens lys takket være Dolly-metoden, der forskerne setter en cellekjerne fra dyret de vil klone inn i et egg der cellekjernen er fjernet.

Forsøksdyr

Zhong Zhong og Hua Hua har fått navnene sine fra «Zhonghua», et navn på Kina. Helt presist var det opprinnelig et navn på det sentrale kina, ifølge Lydia H. Lius bok The Clash of Empires: the invention of China in modern world making.

Det er lite trolig at de to tvillingene noen gang får løpe i strandkanten og spise krabber slik ville krabbemakaker gjør. De må nok heller venne seg til livet i laben med forskerne. Det mangler nemlig ikke på planer.

– Dette vil gi ekte modeller ikke bare for genetisk baserte hjernesykdommer, men også for kreft og forstyrrelser i immunforsvar og stoffskifte, og la oss teste effekten av medisiner før vi bruker dem på pasienter, sier Qiang Sun ved Det kinesiske vitenskapsakademiet i en pressemelding.

Ingen menneskebabyer

Hvis vi ser bort fra eneggede tvillinger, er det foreløpig ingen som har klonet menneskebabyer. Det er i hvert fall ingen som har turt å fortelle om det, for dette er et kontroversielt tema.

«Det skyldes for det første at det teknisk sett er svært vanskelig å klone mennesker», skriver Bioteknologirådet og fortsetter: «Men en enda viktigere årsak er at det generelt blir ansett som etisk uakseptabelt.»

Mange steder, inkludert i Norge, er det forbudt å klone mennesker.

I 2004 hevdet sørkoreanske forskere at de hadde klonet et menneskelig embryo for første gang. Hensikten var å hente ut stamceller til medisinsk bruk.

Ved nærmere ettersyn mente andre forskere at studien ikke var til å stole på, og til slutt ble den trukket tilbake. Her i forskning.no dekket vi kontroversen under tittelen Koreansk såpeopera om stamceller.

Referanse:

Zhen Liu mfl: Cloning of Macaque Monkeys by Somatic Cell Nuclear Transfer. Cell, januar 2018, doi: 10.1016/j.cell.2018.01.020. Sammendrag