Disse fire sauene er kloner, og de er laget med samme arvematerialet som Dolly ble klonet fra. Dolly ble født i 1996, mens disse fire ble født i 2007. (Foto: The University of Nottingham)

Slik gikk det med Dolly og de andre klonene

Dolly var den første, men etter henne har en rekke klonede sauer sett dagens lys. De har til og med begynt å dra på årene, og nå undersøker forskerne hvordan aldringen har gått for de klonede dyrene.

De fleste av oss har hørt om sauen Dolly. Hun ble født i 1996 og var det første klonede dyret som ble laget ved hjelp av en celle fra et annet voksent dyr.

Men Dolly ble ikke så gammel. Hun ble avlivet i 2003 etter å ha pådratt seg kraftig leddgikt og lungekreft.

Da var hun rundt seks år gammel, mens denne sauearten har en gjennomsnittlig levetid på rundt 11–12 år. Selv om det bare er snakk om ett eneste dyr, reiser dette et åpenbart spørsmål: Har klonede dyr dårligere helse enn de som er skapt på naturlig vis?

Mus som har blitt klonet med den samme teknikken, har utviklet mer overvekt sammenlignet med vanlige mus, ifølge en studie. Det har også vært forskning som peker mot at disse musene har utviklet insulinresistens eller diabetes type 2, ifølge forskerne bak den nye studien.

En internasjonal forskergruppe har undersøkt 13 forskjellige klonede sauer for å se hvordan de har taklet alderdommen. Fire av disse klonene er identiske med Dolly, siden de er klonet fra det samme dyret som ga opphav til den berømte sauen.

Overtok arbeidet           

Keith Campbell, som var en britisk forsker og biolog, jobbet med å klone Dolly i 1996. Han døde i 2012, men da hadde han allerede fått laget flere nye sauekloner. De fire Dollyene ble født i 2007, og resten av de 13 sauene har blitt klonet på samme måte, men stammer fra andre sauer.

Den britiske forskeren Kevin Sinclair ved Nottingham University har plukket opp stafettpinnen. Han har ledet forskningen som er beskrevet i en artikkel i Nature communications.

Alle de 13 sauene var mellom syv og ni år, så de kan kalles middelaldrende og gamle sauer. Forskerne gjorde fullstendige helsesjekker på dem. De tok blodprøver, blodtrykk, sjekket stoffskiftet og sjekket ledd og skjelett for sykdommer.

Hvordan hadde det gått med klonene?

Ganske friske

I det store og det hele var sauene friske og sammenlignbare med vanlige sauer på samme alder. Alle hadde mild leddgikt i hoftepartiet, men dette er ikke uvanlig for sauer i denne alderen, ifølge forskerne.  

De undersøkte alle sauenes ledd og testet dem for leddgikt, men bare en av sauene var litt hardere angrepet enn de andre.

De hadde normalt blodtrykk, og ingen viste tegn på noen spesielle sykdommer. Insulinresistens var heller ikke noe problem.

Dette er en av få studier som undersøker kloner som har begynt å dra på årene. Basert på disse testresultatene, mener forskerne at klonede dyr ikke får dårligere helse med alderen, sammenlignet med vanlige dyr.

Klonemetoden kalles SCNT (Somatic cell nuclear transfer) og går ut på å sette en cellekjerne fra et voksent dyr inn i en eggcelle. Den originale eggcelle-kjernen fjernes.

Deretter blir egget satt inn i en surrogatmor, og hvis alt går etter planen, føder surrogatmoren en frisk klone. Dette er vanskelig å få til, og fostrene utvikler seg ofte unormalt, skriver forskerne.

Men hvis fosteret utvikler seg normalt, mener forskerne at de sannsynligvis vil leve et vanlig liv.

Referanser:

Sinclair mfl: Healthy ageing of cloned sheep. Nature communications, juli 2016. DOI: 10.1038/ncomms12359. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS