De første olympiske leker skal ha blitt holdt i 776 f.Kr. Man har funnet en liste over seierherrer som går tilbake til det året, men de kan jo være enda eldre.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Epiktet
Epiktet levde fra omtrent 55 til 135 e.Kr., og hadde et hardt liv. Han ble født som slave, men vant etter hvert sin frihet.
Epiktet var en stoiker og en glitrende filosof til trøst i virkelig harde tider. Tom Wolfe løfter sin roman “A Man in Full” betraktelig ved utstrakt bruk av sitater fra Epiktet.
Man tror ikke Epiktet skrev sine verker selv, men heller at de ble nedtegnet av hans elev Arrianos.
Som de tidlige stoikere fokuserte Epiktet på etikk, og det å kunne være herre over sitt eget liv, uansett hva omgivelsene kunne påføre en av prøvelser og trengsler.
Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia
Den tidligste skriftlige beretning om sportskonkurranser i Hellas er i alle fall fra Homer. I Iliaden skriver han om begravelseslekene som blir holdt etter Patroklos’ død (se Troja).
Kvinnesynet har endret seg
Homer nevner bronsegjenstander, rustninger, hester, kveg og kvinner som verdifulle priser til vinnerne.
Konkurransene var vognløp, boksing, bryting, løp, væpnet kamp, diskos, bueskyting og spydkast. Kildene spriker om når Homer kan ha levd (om det nå var han som var forfatteren av Iliaden), men man regner med et sted mellom 800 og 700 år f.Kr.
Trojanerkrigen fant sted enda 400 - 500 år tidligere. Beskrivelsene i Iliaden viser derfor hvordan idrettslivet hos grekerne kunne arte seg på på hans egen tid eller enda tidligere.
Skapelsesmyter om de olympiske leker
Pausanias gjenforteller i det andre hundreåret e.Kr. mytene om de olympiske lekers utspring.
Den ene myten var at Herakles startet lekene til Zevs’ ære (romernes navn på Herakles var Herkules).
En annen velkjent myte sier at det var Kong Pelops som grunnla lekene etter å ha vunnet et vognløp mot Kong Oinomaos fra Pisa.
Enda en tradisjon fortalte at lekene ble reorganisert mot slutten av grekernes mørke århundrer, som var fra omtrent 1100 til 800 f.Kr.
Lekene var til ære for gudene
Sport var bare en del av festivalen til ære for Zevs, og sporten selv ble også utført til ære for gudene. Atletene sverget sin ed ved Zevs’ alter, og de konkurrerte til Zevs’ ære.
For å kunne vinne i Olympia trodde grekerne at gudene måtte ha valgt deg. Når du utførte din idrett, virket gudene gjennom deg slik at du var i stand til å vinne.
En vinner i Olympia hadde derfor noe guddommelig over seg som også gjorde det mulig å reise statuer over vinnerne og ære disse statuene.
Først bare religion?
Arkeologer tror nå at sport kanskje ikke var en del av de tidligste lekene. I starten var det en religiøs fest med ofringer og hellige ritualer. Kanskje var det også framføring av myter og begravelsesleker.
Arkeologer har funnet bevis for idrettslige begravelsesleker i Hellas fra så tidlig som det 13. århundret f.Kr., men det er ikke så gamle bevis fra Olympia.
De tyske arkeologene Alfred Mallwitz og Klaus Herrman hevder at religiøse kulter var tidligere ute enn idretten i Olympia.
Annonse
"Rundt 1960 oppdaget tyske arkeologer stadionet i Olympia. Løpebanen er 192,28 meter lang, og i følge myten brukte Herkules lengden av sin fot 600 ganger for å måle opp denne distansen. Det var det tredje stadionet grekerne bygde til Olympia, men er likevel så gammelt som fra det femte århundret f.Kr. I OL 2004 ble kulekonkurransene for begge kjønn lagt hit til denne mest opprinnelige Olympiastadion. (Foto: ATHOC/ANA/C. Constantopoulos)"
Religiøse gjenstander
Deres kollega Catherine Morgan fra Cambridge gir dem støtte når hun hevder at de eldste gjenstandene (fra det tiende til det åttende århundre f.Kr.) fra Olympia ikke er priser fra idrettskonkurranser, men heller religiøse dedikasjoner.
Ut fra de arkeologiske bevisene kan de første lekene for så vidt ha vært holdt i det tradisjonelle år 776 f.Kr., men da må det ha vært beskjedne og lokale leker. Dr. Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo tror dette kan ha vært det riktige startåret.
Hun forteller at fra 396 f.Kr. innførte man trompet- og heroldkonkurranser den første dagen, men at disse trolig gikk kun på lengde og volum. Drama- og musikkonkurranser arrangerte man andre steder i det gamle Hellas.
Først bare én konkurranse
I begynnelsen var det også bare én konkurranse, nemlig stadionløp. Stadion i Olympia var omtrent 192 meter langt. Stadion var rett og slett et lengdemål på antikt gresk. Ved årets OL i Athen har man lagt kulekonkurransene for begge kjønn til denne eldgamle arena.
Først nærmere år 700 f.Kr., kanskje til og med senere, ble lekene i Olympia til et større arrangement.
Professor i historie, Donald G Kyle, mener dette skjedde da hestevognløp ble introdusert i Olympia. På denne tiden var det å eie en hest i Hellas et tegn på stor velstand, og både Isokrates og Aristoteles skriver at det å avle konkurransehester bare var mulig for de svært rike. Vognløp ga dermed de mektige en mulighet til å vise seg frem.
Gradvis større prestisje
Gradvis fikk lekene større prestisje, men i flere hundre år fremover var det ganske spartansk (!) for både deltagere og tilskuere i Olympia.
Annonse
Epiktet nevner heten, folkemengdene, de midlertidige innkvarteringene og de elendige sanitærforholdene.
Det enkle stadionet sto også i kontrast til de storslåtte templene til Zevs og Hera. Kontrasten viste hvem som kom først.
Lekene viktige for gresk nasjonalfølelse
Hvert fjerde år dro folk rundt i de greske stater og provinser for å forkynne den olympiske våpenhvile. Samtidig inviterte de alle grekere til å delta i den store festivalen til ære for Zevs som skulle holdes i Olympia.
De olympiske lekene var vesentlige for grekernes felleskapsfølelse. Grekerne var spredd i små bystater rundt hele Middelhavet og opp i Svartehavet. Lekene knyttet dem sammen
Fra fjern og nær strømmet man til Olympia med en felles religiøs fromhet og felles interesse for sport.
