Men betyr det at all denne kunnskapen brukes når Hollywood dypper tærne ned i historier fra Roma?
Det er en del problemer med framstillingen av Roma og romersk historie, ifølge flere historikere som har sett filmen.
– Man må ta den for det det er, sier Jon Iddeng til forskning.no. Vi har snakket med han om hvordan både Roma og karakteren i filmen Gladiator II framstilles.
Han er antikkhistoriker og forfatter av flere bøker om Romas historie.
Han understreker at dette ikke er en film som utgir seg for å være noe annet enn en fiksjonsfilm, men med et historisk bakteppe. Og i det historiske bakteppet er det mye rusk.
Et tidlig foto av Colosseum, fra rundt 1870-årene.(Foto: By Unknown author, Wikimedia Commons)
– Jeg kom med et kraftig utpust en gang i løpet av filmen, og det var da de spilte fotball.
I en scene spiller den unge Hanno – hovedpersonen – et fotballignende spill med noen andre barn. Fotball er et svært moderne spill i denne sammenhengen, og forløpere kan spores tilbake til middelalderen, ifølge oppslagsverket Britannica.
Obs! I denne artikkelen avslører vi en del av det som skjer i filmen Gladiator II, så hvis du vil gå på for eksempel Colosseum i Oslo som en tabula rasa så ikke les videre.
Et maleri som viser et sjøslag, fantasirikt framstilt.(Illustrasjon: Ulpiano Checa (1894))
Keisere med sminke som utnevner aper
Filmen følger Hanno (spilt av Paul Mescal), en ung soldat som tas til fange av den Romerske hæren under en kamp mot riket Numidia i Nord-Afrika.
Dette foregår rundt år 200 e.Kr. Altså godt inn i epoken til det romerske keiserriket, som oppsto etter Julius Cæsars borgerkriger og regimet til Keiser Augustus.
Hanno er flink til å slåss og gjør en god figur på gladiatorskolen til Macrinus (spilt av Denzel Washington). Hanno imponerer også keiserne som styrer i denne versjonen av Roma.
– Selve historien og plottet er jo fiksjon, men den opererer med en del navn som er en del av den romerske keiserhistorien, sier Iddeng til forskning.no.
Keiserne det er snakk om, er dobbeltkeiserne Geta og Caracalla. I filmen presenteres de som tvillinger som styrer sammen.
– De var ikke tvillinger, men brødre som var keisere sammen i en kort periode før Caracalla tok livet av broren sin.
Dette skjer også i filmen, men karakteren Caracalla i filmen er noe helt annet enn sin historiske motpart.
Annonse
– Hans regime var jo ganske krigersk. Han var med på felttog og var soldat.
Jon Iddeng reagerer på framstillingen av Gaeta og Caracalla i filmen. Tvillingparet er framstilt som bortskjemte og onde, og alltid med mye sminke.
En samtidig byste av keiser Caracalla fra rundt år 210.(Foto: Jean-Pol GRANDMONT /CC BY 4.0)
– Når man skal framstille de onde i Roma, så er det så feminisert. De er fulle av sminke, og det forbindes med ondskap og veikhet.
Dette settes opp mot Hanno og de andre gladiatorene, som er maskuline, sterke og usminkede.
– Det er gammeldags historiefortelling, og det blir for dumt, synes Iddeng.
– Det er en framstilling som også kan gå utover folk som er annerledes i det moderne samfunnet.
Caracalla blir også skildret som en som er på vei til å miste forstanden. Han utnevner den lille apen sin til en av de høyeste posisjonene i Senatet.
Keiserne Caracalla (med ape til venstre) og Geta slik de framstår i filmen Gladiator II(Foto: Paramount Pictures)
Dette er det heller ingen tegn på at har skjedd, forteller Iddeng. Men det spiller på en historie om en av de første keiserne. Caligula skal ha utnevnt en hest til den viktige stillingen, ifølge romerske historikere.
Og disse veike, sminkede keiserne holder en stor festival med gladiatorleker til ære for den suksessfulle generalen Acacius, spilt av Pedro Pascal.
Slik så kunstneren Jacques Augustin-Catherine Pajou for seg at drapet på Geta så ut.(Illustrasjon: Jacques-Augustin-Catherine Pajou)
Men det var neshorn i arenaen, ifølge Ryan. Han anslår at det var noen få i løpet av århundrene, men at de måtte fraktes helt fra Midt-Afrika og samtidig holdes i live under transport. Utrolig nok skal den ekte Commodus, framstilt som antagonisten i forrige Gladiator-film fra 2000, ha drept et neshorn i Colosseum, ifølge Ryan.
Annonse
En av de aller mest spektakulære scenene i den nye filmen er en såkalt naumachia, et gjenskapt sjøslag satt i gang for underholdning. Spesialbygde skip med flat bunn og roere kunne seile rundt i arenaen.
Dette ble arrangert mange ganger i løpet av keisertiden i Roma, men hovedsakelig i egne spesiallagde bassenger. Og det var blodige affærer, hvor noen var dømt til å spille den tapende siden.
– Augustus bygde et slikt basseng i Roma, men det vet vi lite om, sier Jon Iddeng.
Colosseum kan også ha blitt brukt til sjøslag, men bare tidlig i amfiteaterets historie.
Iddeng understreker at det var svært mange ville dyr i Colosseum under forskjellige leker, men haier var det ikke der.
Veggmaleri som viser en type gladiator og en løve fra Merida-amfiteateret i Spania.(Foto: Ukjent)
I sjøslaget i filmen er det også haier i vannet som kan ete opp de som faller uti.
– Dette er en fiksjon, sier Iddeng.
Regissør Ridley Scott har selv forsvart denne scenen med at det kunne vært mulig, blant annet på grunn av romernes avanserte ingeniørkunst. Og at de selvfølgelig kunne fanget noen haier med garn og puttet dem i arenaen, tenker Scott, ifølge filmnettestedet Screen Rant.
Sjøslaget som vises i Gladiator II. Du kan skimte haier i vannet.(Foto: Paramount Pictures)
Jon Iddeng er ikke enig.
– Det kan ikke ha skjedd. De hadde ikke teknologi til å frakte levende haier inn i arenaen.
I tillegg var det ikke så store haier i Middelhavet. Et annet problem er at Colosseum ligger i innlandet, altså et stykke fra havet der haiene lever.
Innsiden av Colosseum slik det framstår i dag. Hva slags oppvisninger var det faktisk her?(Foto: By Jean-Pol GRANDMONT - Own work, CC BY-SA 3.0)
– Og hvor skulle saltvannet komme fra? Det er helt umulig å tenke at de skulle frakte så mye saltvann inn på arenaen.
Annonse
Selv om det er mye historisk rusk, så trenger ikke det å stå i veien for en god historie, sier Iddeng.
– Men noen ganger synes jeg man like gjerne kan gjøre detaljene riktige, fordi jeg ser ikke hvilken merverdi man har ved å ikke framstille Roma by slik den så ut, for eksempel.
– Det vet man så mye om, sier Iddeng.
Et eksempel er en framtredende byport som er med i flere sentrale scener i filmen, hvor statuen av ulvinnen med Romulus og Remus under står på toppen.
Denne byporten har aldri eksistert så vidt Iddeng vet. Roma hadde ikke engang bymur i denne perioden, siden Roma uansett ble regnet som uinntakelig.
Jon Iddeng understreker at han synes det er veldig bra med fiksjon som skaper ekstra mye interesse for antikken, som spesielt skjedde da den første Gladiator-filmen gikk på kino.
– Men det er en fare for at man tror filmene er historiske. Jeg har ikke noe problem med at man vil lage en god historie rundt det.
– Så får det heller være opp til oss historikere og fortelle hva som egentlig skjedde, sier Iddeng.
