Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Antibiotikaresistens kalles den stille pandemien. Vi mangler data for omfanget av problemet.

Forskere vil lage smittesporings­program for antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en stille pandemi. Resistente bakterier sprer seg, men konsekvensene dukker først opp når du trenger antibiotika.

Publisert

Det er estimert at 1,27 millioner mennesker døde i 2019 som et resultat av antibiotikaresistente bakterier. Og hele 4,95 milllioner dødsfall kan knyttes indirekte til antibiotikaresistens ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet The Lancet.

Til sammenlikning har koronapandemien resultert i 6,63 millioner bekreftede covid-19-dødsfall i løpet av nesten tre år siden starten av 2020 i følge tall fra Johns Hopkins University CSSE.

Mange av de medisinske fremskrittene de siste tiårene, som for eksempel operasjoner, vil være vanskelige å gjennomføre dersom antibiotika ikke har effekt.

Likevel er ikke legemiddelbransjen interesserte i å investere i nye antibiotika. Det lønner seg ikke å lage medisiner som folk bare trenger i en uke før de er friske.

Derfor er det ekstremt viktig å hindre denne pandemien i å spre seg. En løsning, som vi kjenner fra covid-19-pandemien, er smittesporing.

Andrew Muhire, som jobber i digitaliseringsavdelingen ved Helsedepartementet i Rwanda, har arbeidet med et pilotprogram i samarbeid med Sune Müller ved HISP-senteret ved Universitetet i Oslo.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er bakteriers evne til å motstå effekten av antibiotika. Stadig flere bakterier er i ferd med å bli motstandsdyktige, resistente, mot de antibiotika vi har til disposisjon. Det betyr at bakteriene har klart å endre seg slik at antibiotikumet har mistet effekten og ikke lenger dreper eller hemmer bakteriene. Antibiotikaresistens er nå et alvorleg problem som sprer seg raskt og som er en stor utfordring for helsevesenet.

Kilde: Store medisinske leksikon

Informasjon er nødvendig for å planlegge

Muhire forteller at et av problemene er at de ikke vet hvor stort problemet med antibiotikaresistens er i Rwanda eller andre u-land.

Derfor håper de arbeidet de legger ned nå, vil bidra til informasjon om hvor utbredt antibiotikaresistensen er og hva slags bakterier som er resistente og hvilke antibiotika de er resistente mot.

Han beskriver det slik:

– Det er som å gå i mørket uten lommelykt. Informasjonen vi samler er som en lommelykt, og det er det vi trenger for å ta en beslutning om vi skal gå videre.

Helsedepartementet i Rwanda har satt seg fore å være et foregangsland for å ta i bruk smittesporingssystem for å få oversikt over antibiotikaresistens.

Systemet er basert på DHIS2 – et system for helseinformasjon som opprinnelig ble utviklet i 1994 av Jørn Braa. Smittesporing av antibiotikaresistens var en videreutvikling, som ble utviklet i India.

– Det ble dessverre ikke tatt i bruk der av politiske årsaker, forklarer Müller.

Sune Müller og Andrew Muhire på HISP-senterets lokaler ved Universitetet i Oslo.

Er i gang med tester

Siden 2012 har helsemyndighetene i Rwanda samarbeidet med HISP-senteret.

– DHIS2 er hovedkilden til data for helseplanlegging og ressurstildeling i Rwanda, forklarer Muhire.

Ifølge ham har systemet bidratt til en bedring av helseindikatorene i Rwanda. Helseindikatorer kan være dødelighet, sykelighet eller risikofaktorer.

Nå ønsker de å finne ut hvordan de kan bruke DHIS2 for å få mer informasjon om antibiotikaresistens i landet.

For ett år siden ble det lansert en pilot på et lokalt sykehus sør i landet. I tillegg til Norge har de samarbeidet med Tyskland for at testene skal tas i henhold til internasjonale retningslinjer.

– Det vi ønsker å oppnå på sykehuset og nasjonalt, er å ha retningslinjer som reflekterer mønstre i data, på tvers av individuelle data, forklarer Muhire.

Han forklarer at hvis lab-resultater viser at noe sykdomsfremkallende spres raskt i et bestemt område og er resistent, da vet de noe om hva slags antibiotika de kan bruke. Det er målet.

Oppskalering er en utfordring

Foreløpig jobber de med at systemet skal ivareta brukerbehovene og hvilke sosiale aspekter som spiller inn.

– Vi har mye erfaring med å utvikle og drive en plattform, men vi må forstå hvordan den tas i bruk av de som skal bruke den, og at det brukes korrekt. Hvis vi ikke får til det, kan resultatet bli dårlige beslutninger tatt på feil grunnlag.

Muhire og Müller jobber spesielt med å skalere opp prosjektet fra ett sykehus til hele området, og på sikt hele landet.

Muhire drømmer om at de omkringliggende landene også skal ta det i bruk. Kanskje kan det også tas i bruk globalt – om de lykkes.

– Vi håper at Rwanda kan være en pilot og at det blir mulig å skalere det opp globalt, sier han.

Referanser:

Antimicrobial Resistance Collaborators: Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. The Lancet, 2022. Doi.org/10.1016/S0140-6736(21)02724-0

Edouard Mathieu mfl.: Coronavirus Pandemic (COVID-19). OurWorldInData.org, 2020.

HISP-senteret

HISP-senteret ved UiO samarbeider med mer enn 73 land. De ser ofte at lavinntektsland tar i bruk DHIS2 og utvikler produkter som siden tas i bruk av de industrialiserte landene. Under Covid-19-pandemien utviklet Sri Lanka et smittesporingssystem som senere ble brukt i flere land. Les saken om smittesporingssystemet her.

Les mer om DHIS2 på deres hjemmeside (engelsk).

Powered by Labrador CMS