Jorda har vært gjennom mange istider. I noen epoker har det vært store islag over vår del av verden, og deler av Norge har vært dekket av kilometertykk is. 

Andre epoker har hatt langt varmere klima enn  i dag, og isen på overflaten har trukket seg langt tilbake.

Men hvor finnes den eldste kjente isen på jordens overflate nå? Det finnes flere forskergrupper som jobber med å lete etter eldgammel is. Luftbobler i denne isen kan fortelle noe om hva slags klima det var på jorden akkurat da boblene ble låst inne. 

Og det er avdekket noe virkelig gammel is i Antarktis, forteller Kikki Kleiven til forskning.no. Hun er forsker og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. 

Tre til fem millioner år gammel

Det er avdekket is i Antarktis som kan være rundt tre til fem millioner år gammel. Denne isen er beskrevet i blant annet en forskningsartikkel fra 2022, publisert i The Cryosphere. 

Dette er ekstremt gammelt for å være is som fortsatt finnes nederst i det antarktiske isdekket. 

– Dette er lommer av gammel is.

Det antarktiske kontinentet er dekket av store ismasser som strømmer fra de indre delene av isdekket og ut til kysten - der isen kalver og smelter ut i havet. Denne reisen kan ta fryktelig lang tid. 

I Antarktis er det boret lange iskjerner som går helt tilbake til rundt 800.000 år siden.

Kikki Kleiven forteller at det planlegges å bore ut iskjerner som kan strekke seg så mye som halvannen million år tilbake i tid. 

Dette krever svært kompliserte og kostbare operasjoner langt inne på isen i Antarktis. Borerigger, folk og utstyr må fraktes inn i verdens mest utilgjengelige områder. 

Gammel is i blindveier

Men det er altså funnet is som er betydelig eldre og som er mye mer tilgjengelig. Denne isen er mye mer uryddig enn boreprøver fra innlandsisen. 

– Når isen beveger seg, kommer den også inn fjellformasjoner og daler. Da kan noe av den gamle isen bli skåret av. 

Isen har endt opp i en blindvei og blir liggende fast. Dette har blant annet skjedd i Ong-dalen i Antarktis. 

De øverste lagene av ismassene har forsvunnet i løpet av hundretusenvis av år. Is sublimerer, som betyr at den går rett over til vanndamp over tid og forsvinner fra bakken. 

Beskytter den eldgamle isen

All skitten og steinene som ligger i de øvre lagene, har blitt liggende igjen etter at isen er borte og dannet et beskyttende lag over lommer med virkelig eldgammel is. 

– Utfordringen er at den ikke ligger fint og lagdelt som i iskjernene. Den er snudd på hodet eller delt i biter. Dermed er det et puslespill som må legges sammen, sier Kleiven. 

Isen kan dateres ved hjelp av radioaktive grunnstoffer som ligger i isen og blir til andre grunnstoffer over tid. Dermed kan man regne seg bakover og anslå når isotopene ble låst i isen. 

Den kan også dateres ved hjelp av stoffer som bygger seg opp i isen over mange, mange hundretusenvis av år på grunn av kosmisk stråling. 

Forskerne bak studien om isen i Ong-dalen har laget datamodeller som anslår hvordan opphopningen av stoffer ser ut etter millioner av år. De kan brukes som referanser for å anslå hvor lenge isen har ligget under steinene. 

Dekket av is i mer enn 30 millioner år

Antarktisk har vært dekket av is i mer enn 30 millioner år, forteller Kikki Kleiven.

Så gammel is er det ikke sannsynlig at noen finner, på grunn av blant annet isens bevegelser og holdbarhet.

Men hva slags hemmeligheter kan is som er flere millioner år gammel, avdekke? Kikki Kleiven sier at den kan gi noen pekepinner om hva som ligger bak den naturlige klimavariasjonen på jorda. 

– Hva skal for eksempel til for å tippe verden over i en ny istid?

En pekepinn kan være hvor mye CO₂ det var i atmosfæren på forskjellige tidspunkter. Kleiven trekker fram en isprøve som er rundt 2, 7 millioner år gammel som inneholder gamle luftbobler som viste at CO₂-innholdet i atmosfæren var rundt 300 ppm (parts per million). Nå er det rundt 424 ppm. 

– Hvis du kan finne fem millioner år gammel is, da er du i en drivhusverden. Da var det to-tre grader varmere enn det er i dag. 

Spørsmålet er når i disse geologiske periodene det har vært høye eller lave nivåer av CO₂ i atmosfæren. Dette kan settes i sammenheng med hva som skjer med andre viktige elementer i klimasystemet på jorden, og dermed gi større kunnskap om hvordan klimaet påvirkes. 

Dette kan være for eksempel være vulkanisme, platetektonikk og havstrømmer som påvirker de store linjene i hvordan klimaet på jorden utvikler seg, forteller Kleiven.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Her reddes en 1.300 år gammel ski ut av isen

Gamle kunster tas i bruk for å bygge på smeltende isbreer i Himalaya