Fjellkjedene i Himalaya er den viktigste vannkilden til folk i Sørøst-Asia. FNs klimapanel er bekymret for at isbreene smelter raskt og først skaper flom og senere tørke. Nå støtter FN et prosjekt i Baltistan i det nordligste Pakistan som går ut på å «mate» breene med isblokker for at de skal kunne vokse.
(Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB)
Gamle kunster tas i bruk for å bygge på smeltende isbreer i Himalaya
Isbreene i Himalaya krymper, noe som truer vannforsyningen for vel to milliarder mennesker. FN støtter nå et prosjekt for å få isbreene til å formere seg og lage baby-breer.
I Baltistan i det nordligste Pakistan ligger noen av verdens høyeste fjell. Men selv her kan ikke befolkningen lenger stole på isbreer for vannforsyningen.
Klimaendringene får isbreene i Himalaya til å krympe. Noen deler av breene kollapser og sender vann, is og steinblokker nedover fjell, ødelegger landområder, veier og hjem.
– Det er flere skred enn før, sier Ejaz Karim til den amerikanske nyhetskanalen NPR.
Han er i beredskapsledelsen for Agha Khan Agency for Habitat, en ideell organisasjon som følger nøye med på virkningene av klimaendringer i området.
Skal skape babybreer
Samtidig snør det mindre. Noe som igjen betyr mindre vårsnøsmelting og dermed mindre vann i vannveiene, som altså forsyner rundt to milliarder mennesker med vann.
Selv om området er en del av det som er kjent som «den tredje polen», med iskalde forhold, er situasjonen blitt svært alvorlig.
Men ifølge gammel folketradisjon på «verdens tak» kan mørke og lyse isbreer pare seg og skape babybreer. Nå satser FN på at det er mulig og støtter småskalaprosjekter for å få breene til å formere seg.
Et halmstrå
– Vi griper etter et halmstrå, vi er villige til å forsøke alt, sier Shamsher Ali, landsbyeldste i Machulo-samfunnet, til NPR.
Det gamle ritualet med å blande isblokker fra forskjellige isbreer for å «pare» dem døde ut på 1900-tallet, da det moderne samfunnet nådde fjellbygdene. Men nå tas tradisjonen opp igjen.
I en ny satsing, støttet av FN, tar landsbybeboerne lavtliggende is og drar den opp til kaldere områder, forteller hydrolog Jakob Steiner.
– De drar isen opp og legger den i skyggen. Når det regner, fryser vannet, slik at isen faktisk vokser, forklarer han.
Tar flere år
Det er ikke snakk om store mengder, men for en liten landsby kan selv beskjedne isavsetninger være av verdi. FNs utviklingsprogram, UNDP, håper også at prosjektet vil styrke folks håp og engasjement for fjellområdene. De har derfor gått inn med småskala støtte.
Kulturforsker Zakir Hussain fra Universitetet i Baltistan er kalt inn som rådgiver. Hun forteller at det ifølge folkelig oppfatning tar tolv år før en «babybre» tar tak og deretter ytterligere et dusin år før den vokser. I dette prosjektet må de altså jobbe jevnt og trutt og ha tålmodighet.
Is fra K2
Det viste seg med all tydelighet da et isbrebygger-lag nylig dro opp for å sjekke et av prosjektene. Is fra K2, verdens nest høyeste fjell, var blitt plassert i et område over landsbyen Chunda. Det var gått to år siden isblokker var blitt fraktet opp dit.
Landsbyeldste Ali var skuffet over å se at de små blokkene fortsatt var dekket med de samme planterestene som før.
– Vi må frakte opp vann. Hun er nyfødt, må mates, fastslo han dystert, før noen i teamet la merke til at isen faktisk hadde spredd seg. Det var is mellom steinene de sto på.
Hun vokser jo, utbrøt han lettet.
