I live etter åtte millioner år

Nye funn tyder på at mikrober kan ha overlevd millioner av år i nedfrosset i isen i Antarktis. Men funnet utfordrer likevel forestillingen om at livet på jorda kan ha spredd seg hit fra det ytre rom.

Publisert

Dry Valleys i Antarktis er blitt kalt «de dødes dal». Men under den iskalde og livløse overflaten, finnes det liv. Mikrober som kan ha overlevd millioner av år i nedfrosset tilstand.

Isprøver fra subglaciale sjøer i Antarktis har tidligere vist at isen kan holde mikroorganismer i live i hele 300 000 år.

En ny studie, som denne uken publiseres i the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) tyder på at dette bare er begynnelsen på historien.

Molekylærbiologen Paul Falkowsky og hans medarbeidere ved det amerikanske Rutgers University, New Jersey hentet isprøver fra Dry Valleys.

Ved hjelp av ulike dateringsmetoder, har de nå vist at levende mikrober i prøvene må ha ligget i isen i opptil åtte millioner år.

Fant bakterier

Forskerne tinte opp isprøver datert fra 100 000 år til åtte millioner år. I smeltevannet fant de tegn til liv, bakterier.

De tilsatte derfor næringsstoffer, og fant at bakteriekulturene fra de eldste isprøvene vokste mye langsommere enn de fra de yngste.

Mens de 100 000 år gamle bakteriene doblet seg hver uke, brukte de eldste kulturene mellom en og to måneder på det samme.

Dette kan ha sammenheng med hvor lenge bakteriene har ligger i opplag i isen.

DNA-prøver viste at mens de yngste bakteriene hadde DNA-fragmenter med en gjennomsnittlig lengde på 18 500 basepar, var den gjennomsnitlige fragmentlengde hos de antatt åtte millioner år gamle bakteriene på bare 210 basepar.

Falkowski og hans kolleger antar at denne fragmenteringen av det ellers sammenhengende DNA-molekylet skyldes kosmisk stråling.

I levende og aktive bakterier (og andre levende organismer), vil DNA repareres etterhvert som det skades, og ikke-reparerte skader kan føre til evolusjon.

Dette vil ikke kunne skje når de er frosset ned.

Overleve romreise?

Falkowski mener også ødeleggelsen er overraskende stor. Hvis kosmisk stråling virkelig bryter ned DNA så raskt som dette, er det et argument mot tanken om at livet kan ha nådd jorden fra verdensrommet.

Spredning mellom fjerne himmellegemer kan forventes å ta lang tid - og den kosmiske stråling i rommet er utallige ganger mer heftig enn nede i polisen.

Så hvor stor er sjansen for at et DNA-molekyl overlever en slik reise?

Vi kan imidlertid merke oss at bakterier med DNA-fragmenter så korte som 250 basepar like fullt klarte å bli vekket til live igjen. Forutsatt, selvsagt, at de virkelig var så gamle.

Faren for at prøver er blitt forurenset av moderne bakterier er alltid til stede ved undersøkelser som denne.

Referanse:

Kay D. Bidle, SangHoon Lee, David R. Mrchant og Paul G. Falkowski: “Fossil genes and microbes in the oldest ice on Earth”. PNaS Early Edition.