Mange kjenner på bekymring og angst nå som viruset sprer seg, antall innlagte på sykehus øker og samfunnet stenges ned for noen uker med permitteringer og arbeidsledighet.
Du er ikke alene om å ha det sånn. Men hva kan man gjøre når tankene kverner, og det snører seg i brystet?
– Følg med på nyheter og de anvisninger som er gitt av våre myndigheter. Det er den beste mestringsstrategien du kan ha, sier Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU.
– La meg tilføye med en gang: Dette kommer også til å gå bra, sier han.
Et større perspektiv
Nordahl sier at det er naturlig å føle på mer bekymring, angst og ubehag nå.
– Frykten for korona kan paradoksalt nok bidra til å avdempe spredningen av smitte, men korona-frykten kan lett havne ut av proporsjoner slik at folk blir for engstelige og stresset i hverdagen, sier Nordahl.
Han mener at det kan hjelpe å sette situasjonen vi er i nå – i et større perspektiv.
– Tenk på at dette er en helt spesiell situasjon som man i etterkrigstiden ikke har hatt før. Denne fasen i vårt liv vil være i historiebøkene. Historie skrives nå.
– Du er en del av denne historien. Vi utsettes for en ny nedgangstid både helsemessig og økonomisk. Økonomiske nedgangstider, permitteringer og konkurser har vi hatt for ti og tjue år siden også, men ikke et helsemessig problem som dette.
– Stor utfordring, men ingen katastrofe
– Tenk på denne situasjonen som en stor utfordring vi har fått, men ingen katastrofe. Når vi følger de råd og retningslinjer vi har fått fra myndighetene, vil vi klare denne utfordringen. Jo mer vi bidrar, jo fortere kommer vi oss igjennom.
– Utfordringer kan vi gjøre noe med. Bekymring og katastrofetenking kan lett føre til at man sjekker kropp og hode for symptomer eller ubehag og dette kan føre til at man opplever en sykdomsfølelse og uro. Nå er handling viktig og ikke å henfalle til bekymring og katastrofetenkning, sier Nordahl.
– Hvis du ser på denne situasjonen som en utfordring – hva er det mest hensiktsmessig for deg å fokusere på da?, spør Hans M. Nordahl ved NTNU.(Foto: Svein-Inge Meland)
Psykologens frem råd for å takle korona-frykten:
1. Skill mellom fakta og tanker
Vær bevisst på hva som er fakta i situasjonen og hva som er bekymringstanker. En faktaorientert tilnærming er nyttig i usikre tider. Du får da en effektiv og bedre mestring av situasjonen og mindre katastrofetenkning.
Å minne deg selv på at du skal være faktaorientert, handler om å sjekke ut hva som gjelder og hva du faktisk vet om koronaviruset, og ikke forlede deg selv til å fokusere eller spekulere på hva som er det verste som kan skje.
Hvis du ser på denne situasjonen som en utfordring – hva er det mest hensiktsmessig for deg å fokusere på da?
Annonse
2. Finn dine utfordringer
Katastrofetenkning skaper bekymring og angst. Hvor hensiktsmessig er det å tenke på dette som katastrofe? Hvis du ser på hele denne situasjonen som en utfordring – hva er det mest hensiktsmessig for deg å fokusere på da?
Kan du for eksempel legge en spareplan? Hvis du er permittert, kan du for eksempel bruke tiden til å trene litt ekstra? Hvordan kan du kjøpe inn det du trenger av mat og utstyr i tråd med de retningslinjer som gjelder?
3. Minimer tid på bekymring
Mange har problemer med å takle utfordringer i livet, men bekymringer hjelper ikke. Bekymringer er ikke særlig nyttig for å løse problemer og hemmer i stedet aktiviteter som kunne løst problemer. Man sitter i en slags mental gyngestol, og gynger hektisk uten å komme noen vei.
Bekymring er å henfalle til verste tenkelige utfall. Bekymringer kan komme, og de skaper stress og uro. Det er naturlig å bli bekymret, men hvor hensiktsmessig er det å bekymre seg hele tiden?
Tenk mer på hva du kan gjøre i denne situasjonen og engasjere deg i aktiviteter du kan gjøre nå.
Du kan selv redusere bekymring og katastrofetenkning. Kan du bli bevisst på at du bekymrer deg og velge å redusere tiden du bruker på denne aktiviteten?
4. Gjør noe praktisk
Bekymringer og angst kan komme når du fokuserer på fremtidige trusler og farer. Tenk mer på hva du kan gjøre i denne situasjonen og engasjere deg i aktiviteter du kan gjøre nå.
Kan du ta en vårrengjøring? Rydde i boden? Vaske vinduene? Gå en tur? Male garasjen? Trene i naturen? Gjøre praktiske eller nyttige ting som du tidligere ikke har fått tid til å gjøre?
5. Del
Annonse
Del gjerne bekymringene dine eller følelser av angst med andre om du føler behov for det, men del andre ting som er viktige i hverdagen også.
Til syvende og sist er det du som bestemmer hva du vil ha fokus på enten du kjenner på angst eller ikke.
