Når vi simulerer en farlig situasjon gjennom skrekkfilmer, kan det forberede oss på farlige situasjoner i virkeligheten. Det betyr imidlertid ikke at skrekkfilmer kan kurere koronaangst.
(Foto: Vasilyeva Larisa / Shutterstock / NTB)
Grøsserfans ser ut til å lide mindre av koronaangst
Et godt filmgrøss kan kanskje gjøre oss mer robuste, mener danske forskere.
En god skrekkfilm forbereder oss på å se vår dypeste frykt i øynene.
Det mener grøsserkongen Stephen King, og nå underbygges påstanden i en ny dansk-amerikansk studie som viser at folk som ser mange skrekkfilmer, ser ut til å være mindre rammet av koronafrykt.
Forskerne var i kontakt med 310 amerikanere i april, da koronapandemien fortsatt var ny. De spurte om film- og tv-forbruk, og psykologisk respons på koronapandemien.
– De som så på skrekkfilm, var mer psykisk robuste overfor koronapandemien. De var med andre ord mindre redde, forteller en av forskerne som står bak den nye studien, Mathias Clasen.
– Samme tendens fant vi hos personer som så overlevelsesfilmer med zombier og lignende, forteller Clasen, som er førsteamanuensis ved Institut for Kommunikation og Kultur ved Aarhus Universitet i Danmark.
Forskningen er publisert i tidsskriftet «Personality and Individual Differences» og fikk «hederlig» omtale ved Ig Nobel-utdelingen som setter fokus på morsom forskning som gir stoff til ettertanke.
Simulerer truende scenarier
Den nye studien underbygger en idé om at skrekkfilmer – for noen mennesker – kan brukes til å bygge opp motstandsdyktighet i det virkelige livet.
Det forteller Rikke Schubart, førsteamanuensis i medievitenskap ved Syddansk Universitet:
– Ideen er veldig klar. Skrekkfilmer kan være sunt for oss fordi det utfordrer oss, får oss ut av komfortsonen og får oss til å eksperimentere med noe uten at det er farlig, sier Schubart, som har forsket på skrekk siden 1993.
Hun forteller om dette i boken «Mastering Fear» fra 2018. Hun argumenterer for at kvinner særlig kan bygge opp robusthet gjennom slike filmer. Derfor er hun heller ikke overrasket over forskernes funn.
Mathias Clasen supplerer:
– Jeg har arbeidet med skrekk i mange år, og et av de spørsmålene som går igjen, er hvorfor folk oppsøker slike ting. En teori er at man simulerer truende scenarier. For selv om det er en «lek», er det fortsatt erfaring, sier han og henviser til boken «Why Horror Seduces» fra 2017.
I studien sammenligner dette med barn – og dyreunger – som slåss. Den evolusjonære forklaringen er at de gjør det for å forberede seg mentalt og fysisk for å håndtere farer.
Løser ikke koronaangsten
Én ting er imidlertid abstrakte teorier om robusthet og evolusjon.
Hvis du faktisk lider av en form for koronaangst, så anbefaler ikke forskerne at du trekker for gardinene for har skrekkfilmmaraton.
– Det er en bra studie, men den er liten. Det er en korrelasjonsstudie. Vi antar at det er en kausal sammenheng, men det kan vi ikke vise, påpeker Mathias Clasen.
Korrelasjon innebærer at det er en statistisk sammenheng, men det beviser ikke at det er på grunn av skrekkfilmene noen har mindre koronaangst. Det viser kanskje i høyere grad at det er en bestemt type (fryktløse) mennesker som også ser mange grøssere.
Rikke Schubart påpeker også at det nok er vanskelig å påvise noen årsakssammenheng.
Men hun understreker at skrekkfilmer kan gjøre folk mer robuste. Det krever imidlertid mange timers grøss og gru – og forutsetter at man er disponibel overfor det.
– Det er bundet opp i erfaring. Man må gjenta, gjenta og gjenta før man kanskje merker at man blir mer robust. Derfor tror jeg heller ikke at det kan hjelpe mye nå for folk som allerede er redde, sier hun og legger til at det også er grenser for robustheten:
– Hvis du for eksempel ble overfalt, ville det ikke hjelpe å ha sett mange skrekkfilmer.
Tar opp store spørsmål
Selv om studien er liten og må leses med et par forbehold, er det ikke nødvendigvis uvesentlig.
– Det tar opp veldig grunnleggende spørsmål om hva vi bruker fiksjon og underholdning til. Vi bruker mye tid på å leve oss inn i en oppdiktet verden, og det er fortsatt litt av et mysterium hvorfor vi gjør det, forklarer Mathias Clasen.
Den berømte filosofen Aristoteles mente at vi oppsøkte tragedier for å oppnå «katharsis», en form for renselse. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, mente at fiksjonen var en ventil for innestengte følelser.
Mathias Clasen og forskergruppen hans mener man simulerer trusselscenarier for å være bedre rustet til å møte farer.
Og det trenger ikke bare være skrekkfilmer. Tidligere forskning fra Københavns Universitet har for eksempel pekt på at vi oppsøker romantiske filmer fordi evnen til å knytte bånd til andre mennesker er så viktig.
– Studien er et lite bidrag til evolusjonær filmteori, forteller Mathias Clasen.
Referanse:
Coltan Scrivner mfl.: Pandemic practice: Horror fans and morbidly curious individuals are more psychologically resilient during the COVID-19 pandemic, Pers Individ Dif. 2020. DOI: 10.1016/j.paid. 2020.110397
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
