På Netflix finnes det en egen filmkategori som kalles filmer med hevnmotiv. Kanskje ikke så rart når det viser seg at vi faktisk foretrekker fortellinger om hevn. I hvert fall hvis vi skal tro en ny amerikansk studie om hevnfortellinger.
Forskerne bak den nye studien har analysert måten amerikanske studenter reagerte på ulike hevnhistorier.
– Vi liker fortellinger der folk får som fortjent, sier Matthew Grizzard i en pressemelding. Han er forskeren bak den nye studien fra Ohio State University i USA.
– Men vi liker det også når de får mer straff enn de fortjener. Da synes vi det er ekstra gøy, sier han i en pressemelding.
Likevel, studentene i undersøkelsen verdsatte fortellinger om tilgivelse mer. De mente de var både meningsfylte og tankevekkende. De var bare ikke like underholdende som hevnhistoriene.
Mulige TV-episoder
Forskerne ba 184 collegestudenter om å lese 15 korte historier som de ble fortalt skulle inn i en mulig TV-serieepisode.
En tredjedel av fortellingene handlet om skurker som ble tilgitt av ofrene sine, en annen tredjedel handlet om skurker som «fikk som fortjent», og en siste tredjedel handlet om skurker som «fikk mer enn fortjent », altså strengere straff enn det ugjerningen tilsa.
For eksempel handlet en av historiene om en person som stjal 50 dollar av en kollega. Deltakerne fikk lese tre mulige scenarioer:
offeret spanderte kaffe på tyven (tilgivelse).
offeret stjal en flaske whisky til 50 dollar fra tyven (passelig straff).
offeret stjal ikke bare tilbake 50 dollar, hun lastet også ned porno på tyvens PC som han brukte på jobben (overdreven straff).
Rett etter å ha lest hvert scenario, ble deltakerne bedt om å like eller ikke like historiene. De fleste likte scenarioet med den passelige straffen bedre enn de to andre.
Straff framfor tilgivelse
– Hvorfor foretrakk studentene at tyven som fikk som fortjent, framfor at tyven blir tilgitt?
– Det å «få som fortjent» er et komplisert konsept i det virkelige liv, sier Svein Åge Kjøs Johnsen, forsker ved institutt for psykologi på Høgskolen i Innlandet.
– Det noen synes er en passelig straff, kan andre synes er overdrevent.
Han viser til sagalitteraturen, for eksempel Njålssoga, der Njål Torgeirsson og slektningene hans vil ha oppreisning fra hverandre for ulike krenkelser de opplever.
Her kommer det tydelig fram hvor vanskelig det kan være å skape likevekt sånn at alt føles rett for alle parter, sier han.
Johnsen mener hevn kan ha vært viktig i en evolusjonær sammenheng for å holde styr på hverandre i små grupper, og at de som bryter normer får en straff.
Annonse
– Så det kan godt hende det er prinsipielt viktig på et eller annet nivå, og at det å oppleve at skurken får som fortjent gir en opplevelse av rettferdighet, og kanskje da spesielt i fortellinger, sier han.
Reagerer raskere når vi kjenner oss igjen
De amerikanske forskerne analyserte også hvor lang tid studentene brukte på å svare.
Det tok dem nemlig mindre tid å svare etter at de hadde lest historien om den passelige straffen enn etter de andre to.
– Vi bruker mer magefølelse når vi tenker på hvordan folk bør straffes. Og når historien gir oss noe vi forventer, svarer de enda raskere, sier Matthew Grizzle i pressemeldingen.
Tydelig skille mellom underholdning og alvor
Studentene skulle også si noe om underholdningsverdien av historiene, ikke bare om de likte dem.
Og det var helt tydelig at historiene med skurker som fikk overdreven straff var de mest fornøyelige.
Der skurken ble tilgitt, var de minst fornøyelige historiene. Og de som fikk passelig straff, havnet et sted i midten.
Her var det stor forskjell på hva studentene synes var underholdende og hva de synes var viktig. De sa for eksempel at de satte mer pris på historien om tilgivelse enn de to andre historiene.
Svein Åge Kjøs Johnsen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.(Foto: INN)
Forskerne bak den nye studien mener vi mennesker har noe som kalles for «intuitiv moral standard». Nettopp derfor liker vi best fortellingene der de slemme får som fortjent og ikke de der de får mer enn fortjent eller mindre enn fortjent.
– Har vi en slik moralsk standard?
– Det er vel grunn til å tro, og det blir vel også vist i studien, at fortellinger som i liten grad har noe motstridende ved seg, blir prosessert fortere. Og dermed viser de vel også at det finnes en slags enighet om hva som er rimelig og urimelig.
– Ut over det vet jeg ikke hvor fininnstilt en sånn moralsk standard er, sier Johnsen.
Han forteller om forskning som viser at vi mennesker er svært forskjellig når det gjelder tilgivelse. Noen tilgir lettere, mens andre tilgir aldri.
– I tillegg er det å kunne tilgi noe som utvikler seg fra barndom til voksen alder, sier han.
Litt rare eksempler på tilgivelse
Johnsen er usikker på om studien egentlig sier så mye om hva studentene mente om tilgivelse.
– Jeg er ikke helt overbevist om at denne studien egentlig fanger det opp, sier han.
– Ligger tilgivelse implisitt i å spandere en kopp kaffe på noen som har stjålet fra deg?
Kanskje det er mer komplisert enn som så å formidle reell tilgivelse i en fortelling? avslutter han.
