Forskere som fant ut at folk kan kjenne igjen narsissister på brynene, var noen av vinnerne av årets Ig nobelpris.

Her er vinnerne av årets Nobel-parodi:
Kjenn en narsissist på øyenbrynene og kniv av frossen bæsj funker ikke

Ig nobelprisene er delt ut. De heldige vinnerne mottok en statuett av brettet papir og en 10 billioner dollar-seddel fra Zimbabwe.

Nobelprisene skal deles ut i oktober. Men om man ikke når helt opp, så er det andre muligheter.

Ig nobel-utdelingen hedrer hvert år forskere som har «tenkt utenfor boksen», og lurt på ting som hva er testikkeltemperaturen på nakne og påkledde postmenn i Frankrike? Og hvorfor ser noen ansiktet til Jesus på brødskiver?

Prisene deles ut til vitenskapelige bragder som «først får folk til å le, deretter til å tenke».

Utdelingen pleier å foregå ved Harvard University i USA, men i år ble den sendt over nett. Det ble kastet papirfly og sunget opera. De respektive vinnerne hadde brettet sammen papirstatuetten sin selv og holdt tale på video.

Mer ulikhet - mer tungekyssing

Vinnerne av økonomiprisen går til en gruppe forskere for å «prøve å kvantifisere forholdet mellom ulike lands inntektsforskjeller og den gjennomsnittlige mengden kyssing fra munn til munn.»

Max Korbmacher er en av forfatterne bak studien som ble publisert i Nature Scientific Reports.

Korbmacher jobber med å fullføre siste året i et masterprogram i nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen.

- Hovedfunnet i studien, som også førte til Ig nobelprisen, var at inntektsulikhet var positivt relatert med tungekyssings-frekvens, forteller Korbmacher til forskning.no.

- Med andre ord, i sammenlignbart økonomisk mer likeverdige land som Frankrike, Tyskland eller Tsjekkia tungekysser folk sjeldnere enn i økonomisk mer ulike land som Brasil, Chile eller Columbia.

Max Korbmacher studerer ved Universitetet i Bergen og har vært med på en av studiene som premieres.

Forskerne så på mål for helse og velstand i 13 land rundt om i verden, og relaterte det til folks romantiske handlinger og holdninger.

Forskerne fant også ut at kyssing blir viktigere i senere stadier av et romantisk forhold, og at sensoriske faktorer, som behagelig pust, gir et godt kyss - mer for kvinner enn for menn. Elementer som teknikk og kontakt blir viktigere med alderen.

- Jeg er veldig takknemlig og beæret over at vi har fått denne prisen! sier Korbmacher.

Han takker prosjektlederen Dr. Christopher D. Watkins som lot han være en del av prosjektet.

- Dette er spesielt for meg siden det er min første akademiske publikasjon. Å ha blitt publisert i Nature har allerede vært fantastisk, og nå vant vi til og med en så god pris. For en lykke!

Her er flere av vinnerene:

Akustikk: Alligator med helium-stemme

Denne gjeve prisen for akustikk gikk til en forskergruppe som fikk en hunn-alligator til å brøle i et lufttett rom med helium og oksygen.

De lurte på om den fikk et lys stemme. Det gjorde den.

Forskere spilte av lyden fra andre alligatorer for å oppmuntre henne.

- Vi holdt pusten og ventet på å se hva hun kom til å gjøre, sier en av forskerne Mark Robertson, til ABC Science.

Hun brølte, og det var hysterisk, må han innrømme.

Men det var ikke egentlig for gøy at forskerne gjorde eksperimentet.

De ville finne ut om reptiler viser vokaltrakt-resonans, noe som brukes av pattedyr og fugler som en indikator for kroppsstørrelse, ifølge ArsTechnica. Det fikk de bevis for.

Stuidie: «A Chinese alligator in heliox: formant frequencies in a crocodilian», Journal of Experimental Biology.

Psykologi: Kjenn narsissisten på øyenbrynene

To forskere i psykologi vant for å «utvikle en metode for å identifisere narsissister ved å granske øyenbrynene».

39 studenter fylte ut en test for narsissistiske personlighetstrekk og ble tatt bilde av. Bildene ble brukt i en serie med forsøk, der deltakere skulle vurdere hvor narsissistiske personene var.

Det er ikke på nesa man kjenner igjen en person med grandiose tanker om seg selv. Øyenbryn er nøkkelen.

Se opp for tydelige, tette bryn, skal vi tro studien.

Studie: «Eyebrows cue grandiose narcissism», Journal of Personality.

Fysikk: Hva skjer når du vibrerer en mark?

Hvis man vibrer en bolle med vann over en viss frekvens, dannes det fascinerende bølgemønstre på overflaten. De kalles Faraday-bølger.

Fysiker Ivan S. Maksymov tenkte: meitemark har mye vann i seg, hva skjer om du vibrerer dem?

Han testet med bedøvet mark på bass i garasjen. Så tok han og kollega Andriy Pototsky det videre derfra.

Og de fant ut at mark får samme mønster på seg som vanndråper når de vibrerer.

Studie: «Excitation of Faraday-like body waves in vibrated living earthworms», Scientific Reports.

Medisin: Rasende på smatting

Prisen i medisin går til et nederlandsk og belgisk team for å diagnostiere «en lenge uidentifisert medisinsk tilstand»: Misofoni- raseriet over å høre andres smattelyder.

Det er ikke bare smatting som kan utløse sterke følelser av ubehag. Noen får også helt fnatt av kremting, nysing eller klikking med kulepennen.

En artikkel om misfoni har blitt en svært mye lest klassiker på forskning.no.

Studie:« Misophonia: Diagnostic Criteria for a New Psychiatric Disorder», Plos One.

Materialvitenskap: Kniv av bæsj virket ikke

For å faktasjekke en myte, laget antropolog Metin Eren en kniver av sin egen frosne avføring, skriver The Guardian.

Så testet han og kolleger om de kunne skjære igjennom dyreskrotter.

Grunnen var at det sirkulerer en myte blant inutittene om en mann som ble fratatt alle eiendeler. Han klarte likevel å rømme ved å drepe en hund og lage den om til en slede ved hjelp av en kniv av frossen avføring. Det er i alle fall ifølge myten.

Men slike kniver var ubrukelige, fant forskerne ut.

Studie: «Experimental replication shows knives manufactured from frozen human feces do not work», Journal of Archaeological Science: Reports.

Referanse:

The 2020 Ig Nobel Prize Winners, Improbable research

Powered by Labrador CMS