Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Bodø flyplass 1940. Luftwaffe-soldat i arbeidsuniform flankert av to norske kvinner, trolig kjøkkenhjelper.
Bodø flyplass 1940. Luftwaffe-soldat i arbeidsuniform flankert av to norske kvinner, trolig kjøkkenhjelper.

2000 kvinner i Nord-Norge fikk barn med tysk far i løpet av krigen

Det kommer frem i Andre verdenskrig i nord – det første store bokverket om krigen i Nord-Norge og nordområdene.

Nær halvparten av de rundt 350.000 tyskerne som var stasjonert i Norge under krigen, befant seg i Nord-Norge, med bare 12 prosent av landets befolkning.

Spenningsfeltet mellom sivil motstand og kollaborasjon i landsdelen, er bare ett av mange temaer som behandles i bokverket Andre verdenskrig i nord.

– Veldig mange var aktiv i det sivile motstandsarbeidet. Samtidig tvang nærheten til tyskerne fram relasjoner og samarbeid med fienden. Vi skal huske at i langt større omfang enn i sør opplevde nordlendingene tyskerne nært innpå seg, for eksempel boende i private hjem, forteller dosent Fredrik Fagertun, prosjektleder og hovedredaktør for trebindsverket.

Prosjektet har vært ledet fra Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT – Norges arktiske universitet. Bokverket på 1800 sider lanseres i Tromsø lørdag 15. oktober.

Fra Vadsø 23. august 1944.
Fra Vadsø 23. august 1944.

Frykt og kjærlighet

Det omfattende tyske nærværet i nord gjorde også at det oppstod ulike former for relasjoner mellom okkupert og okkupant.

– Her kan stikkord være nytte, nødvendighet, frykt og vennskap eller kjærlighet, påpeker Fagertun.

Det oppsto mange nære forhold mellom tyske soldater og norske kvinner. I Nord-Norge fikk da også cirka 2000 kvinner barn med tysk far i løpet av krigen, kommer det frem i verket.

– Andelen var høyere i Nord-Norge enn i landet ellers, og årsaken er trolig det tunge nærværet av tyske soldater, sier Fagertun.

Ble en del av Østfronten

Tyskernes fokus på Nord-Norge skyldtes blant annet at landsdelen ble en viktig tilførselsrute for krigen som pågikk på Østfronten.

Fredrik Fagertun er prosjektleder og hovedredaktør for trebindsverket.
Fredrik Fagertun er prosjektleder og hovedredaktør for trebindsverket.

Fagertun forteller at Nord-Norge ble en funksjonell del av krigen på Østfronten gjennom tilførsler av tyske tropper og materiell til den nordlige delen av fronten samt Finland.

Samtidig pågikk det en utbygging av både havner, veier og jernbane i nord som var utrolig ressurskrevende, men som av tyskerne ble ansett som nødvendig.

– Det mest spesielle utslaget av dette var Hitlers nær maniske opptatthet av at Polarjernbanen fra Fauske til Kirkenes skulle bygges. Ut fra de tidsrammer som var satt, fremsto dette som et rent fantasiprosjekt, sier Fagertun.

XU med 400 agenter i nord

Den store tyske tilstedeværelsen i nord ga også grobunn for et omfattende motstands- og etterretningsarbeid fra alliert og norsk side.

– Den norske etterretningsorganisasjonen XU var kanskje den mest vellykkede. Den benyttede seg av kvinner og menn i ulike yrkeskategorier som innhentet svært viktig informasjon om tyske anlegg, troppebevegelser og befestninger for å nevne noe, sier Fagertun.

Kartleggingen som er gjort, viser at organisasjonen hadde rundt 400 agenter i nord. Antallet utgjorde om lag 25 prosent av XU-styrken på landsbasis.

Var krigen i nord underkommunisert?

Flere historikere har diskutert spørsmålet om krigen i nord er underkommunisert i den offisielle historiefortellingen om siste verdenskrig.

– Kritikken er jo spesielt knyttet til to store tema, felttoget ved Narvik og tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark. Begge deler har definitivt fått sin plass i dette verket. Samtidig handlet krigen i nord om så mye mer. Vi har forsøkt å ta opp, beskrive og analysere en lang rekke tema som angår den nordlige historien om andre verdenskrig og okkupasjonen. Her finnes både de kjente og mye debatterte hendelsene, men vi har også lagt vekt på å fange opp de mindre omtalte og også de mer hverdagslige historiene fra krigen, sier Fagertun.

Han tror bokverket vil bidra til å videreføre tidligere debatter om krigen i nord.

– Men forhåpentligvis nå ut fra et nyere og mer oppdatert ståsted med hensyn til for eksempel kilder, sier han.

Polske soldater med tyske krigsfanger etter gjenerobringen av Narvik 29. mai 1940.
Polske soldater med tyske krigsfanger etter gjenerobringen av Narvik 29. mai 1940.

Bokverk på 1800 sider

«Andre verdenskrig i nord» er det første større bokverket fra krigen i Norge på drøyt 30 år. Og stort har det blitt. Gjennom 1800 sider fordelt på 44 kapitler, favner forskerne bredt.

– Vi har virkelig ønsket å bre ut kunnskap om det som skjedde i nord. Vi endte med så mange nye tematikker at det hele resulterte i at verket ble 500-600 sider større enn planlagt, sier Fagertun.

Ett av bindene er i helhet viet den nordnorske hverdagen under krigen. Hvordan var barndom og skolegang med tyskere på loftet? Hva førte nærkontakten med de mange okkupantene til? Hva omfattet den sivile motstanden – og hva skjedde med kulturlivet? Det er bare noen få av kapitlene i det omfangsrike bindet.

– Det tunge nærværet av tyske militære, det innvirket jo på hverdagssysler, muligheten for arbeid, kollaborasjon. Hvor gikk grensen for hva som var akseptabelt i arbeidslivet? Folk måtte jo leve. Når var det slik at du tjente tyskerne? Det var en tematikk vi måtte gå ganske dypt inn i, forteller Fagertun.

To tyske soldater poserer på bildet sammen med barn i Harstad.
To tyske soldater poserer på bildet sammen med barn i Harstad.

Mange bidragsytere

Bokverket har også bidragsytere fra andre institusjoner, så som Nord universitet, NTNU, Forsvarets høgskole og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest samt også noen forfattere fra utenfor akademia. Billedredaktør har vært Rune Rautio.

Til sammen har 32 forfattere bidratt til bokverket, som blir utgitt på Orkana forlag. Forlaget er et nordnorsk forlag som tidligere har utgitt mange bøker av historiefaglig art og som har lagt et stort arbeid i denne omfangsrike bokutgivelsen.

Økonomiske bidragsytere har vært Trond Mohn, UiT Norges arktiske universitet, SpareBank 1 Nord-Norge Samfunnsløftet, Norges forskningsråd, Forsvarsdepartementet, Stiftelsen Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Powered by Labrador CMS