Brachycephalus coloratus hopper ikke hvis den ikke må.
Brachycephalus coloratus hopper ikke hvis den ikke må.

Denne lille frosken kan hoppe, men ikke lande

Det å være bitte liten er trolig viktigere enn å kunne hoppe elegant for disse froskene. Se video av kræsjlandingen her.

Den tar sats som en vanlig frosk. For noen av dem ser det ut til å gå bra i noen brøkdelssekunder. Men så skjærer det seg fullstendig midtveis.

Miniatyrfroskene er blant verdens minste virveldyr – altså dyr med indre skjelett og ryggvirvler.

Og ettersom de er så små, er kroppene deres blitt ganske ulike større frosker som de har utviklet seg fra. Blant annet har de færre tær og fingre enn større frosker, skrev forskning.no i 2015.

Nå har et internasjonalt forskerteam undersøkt mini-froskene nærmere. Studien deres er publisert i tidsskriftet Science Advances. Funnene er også omtalt i en pressemelding fra Florida Museum of Natural History.

Lever mellom løvrester og mose

I den nye studien har forskerne sett på fire ulike arter mini-frosker. Froskene er fra slekten Brachycephalus som lever i jungelen i Sør-Amerika.

Den lille størrelsen gir dem noen fordeler i miljøet de har tilpasset seg. På bunnen av regnskogen, mellom løvrester og mose.

Og så kommer det samtidig en liten ulempe som evolusjonen ikke har luket ut. Foreløpig, i alle fall.

De er ikke spesielt elegante hoppere.

Et balanseorgan som ligner på ditt eget

Og kilden til problemet ligger i froskenes balanseorgan. For øvrig har du også et balanseorgan. Det har du merket når du har snurret rundt deg selv noen ganger.

Både hos mennesker og frosker ligger balanseorganet i det indre øret. Det består av væskefylte hulrom i spiralform.

Når et dyr beveget hodet, flytter denne væsken seg samtidig rundt i spiralen. Væsken berører ørsmå hår som sender signaler til hjernen. Det sørger for at det er mulig å skille opp og ned, oppdage at du er i bevegelse - og altså å holde balansen.

Så liten er en <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Brachycephalus ephippium</span> - «Pumpkin toad» på engelsk.
Så liten er en Brachycephalus ephippium - «Pumpkin toad» på engelsk.

Væsken flytter seg ikke fort nok i trange hulrom

Dette fungerer ikke spesielt bra hos mini-froskene. Det handler om nettopp størrelsen.

Balanseorganet trenger ikke å være stort. Blåhvalen sitt er eksempelvis bare litt større enn vårt.

Men litt størrelse må det ha for å fungere. Hos mini-froskene er de så store som det er fysisk mulig i forhold til størrelsen på hodene deres.

De fungerer greit i det daglige. Men de er enkelt og greit for små til at væsken klarer å bevege seg raskt nok til at de holder balansen under et hopp.

Andre forsvarsmekanismer på lur

Det kan virke som en logisk brist at hoppe-evnene til mini-froskene har gått på bekostning av størrelsen.

Men forskerne tror at de hopper bare når det virkelig står om livet, altså når et skummelt rovdyr er rett ved. Den beveger seg stort sett ikke ellers, men holder seg på den samme plassen. Derfor har den klønete ganglag også.

Fordelene ved å være bitte små har trolig spilt større rolle enn å kunne hoppe og lande på en elegant måte. Derfor har ikke evolusjonen luket det ut.

Frosken har fått andre forsvarsmekanismer. Som å se skikkelig lite appetittlige ut for andre dyr. Og å trenge veldig lite mat selv.

Flere av froskene i artsfamilien Brachycephalus har slående farger. Men for andre dyr gjør fargen dem ganske avskrekkende. De viser at froskene har kraftig nervegift i seg, skrev forskning.no i 2015.

Referanse:

Essner Jr., Richard L., m. fl. (2022). Semicircular canal size constrains vestibular function in miniaturized frogs. Science Advances.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS