Unngår forvirring med knallfarger

Hvorfor har giftige arter som denne frosken utviklet så klare, sterke farger? Det hindrer forvirring, slik at rovdyr ikke forveksler den med forsvarsløst bytte, mener forskere.

Published
Denne giftfrosken er hjemmehørende i Peru og hter. Dendrobates reticulatus. (Foto: iStockphoto.com)
Denne giftfrosken er hjemmehørende i Peru og hter. Dendrobates reticulatus. (Foto: iStockphoto.com)

At fare signaliseres gjennom en tydelig fargeprakt, for eksempel intenst rødt, er en vanlig og naturlig tanke.

- Jeg er giftig, ikke kom og spis meg!

For en predator vil det være lite fordelaktig å angripe, når responsen er gift rett i fleisen. De lærer seg at det er best å styre unna, og finne middagen et annet sted.

Unngå kopiering - og forvirring

Men hensikten med fargeprakten til giftige arter kan også være en annen enn å fungere som faresignal: Det hindrer at mer forsvarsløse dyr kopierer trekkene deres, slik at rovdyr blir forvirret og velger feil. 

Det går fram av ny studie i tidsskriftet Evolution.

Beskyttelseslikhet er slett ikke uvanlig i naturen; altså at dyr uten noe velutviklet forsvarssystem mot rovdyr, prøver å etterligne egenskaper hos arter som er langt skumlere og mer ubehagelige å sette tenna i.

En fargesterk framtoning som vanskelig lar seg kopiere, blir dermed en ekstra forsikring mot at predatorer forvirres.

En mulig forklaring på at sterke farger vil være vanskeligere å etterligne, er at fargene innebærer en overlevelseskostnad. Når du synes bedre i terrenget, øker risikoen for å bli oppdaget.

Skummel og giftig

Det er forskerne ved York Centre for Complex Systems Analysis (YCCSA) som med sin teori om å unngå forvirring, kaster mer lys over utviklingen av flotte og sterke farger hos arter i naturen.

- Våre modeller viser at denne måten å betrakte utviklingen av klare farger på, forklarer hvorfor det vanligvis er slik i naturen at jo skumlere (giftig) arten er, jo sterkere farger har den, sier forsker Dan Franks ved YCCSA i en pressemelding.

- Jo mer ubehagelig dyret er, jo mer kan det tillate seg en klar og karakteristisk drakt. Den blir som en slags copyright mot etterligninger, sier Franks.

Forskere fra University of Glasgow, Skottland og fra Carleton University, Canada har også medvirket på studien.

Referanse:

Franks et al. Warning signals evolve to disengage Batesian mimics. Evolution, 2009; 63 (1): 256 DOI: 10.1111/j.1558-5646.2008.00509.x