Teenage Mutant Salamanders

De begynte som et åte en gang på 1950-tallet, og er i ferd med å bli en biologisk nyvinning. Forskerne er overrasket over å finne at en mutant salamander trives og sprer seg i California.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Foto: Bruce Delgado/Bureau of Land Management."
"Foto: Bruce Delgado/Bureau of Land Management."




Mutante sumpskilpadder har herjet på TV i flere tiår, men mutante salamandere har vi hørt lite om. Antagelig fordi mutante dyr generelt har vanskelig for å overleve.

Starten på denne historien likner imidlertid noe vi kjenner fra gamlelandet: Fiskere drar fra vann til vann, og med seg har de levende åte - ørkyt og mort for eksempel. Enten heller de ut fisken når de ikke gidder å fiske mer, eller så overlever noen av dem det noe ubehagelige oppholdet på kroken. Uansett: Åtet sprer seg, og forunrenser vassdrag etter vassdrag.

I California foretrakk sportsfiskerne salamandere framfor ørkyt. Den vanlige arten i Salinas Valley det sentrale Californa var den californiske tigersalamanderen, men på 1950-tallet innførte sportsfiskere en beslektet art fra Texas, den stripete tigersalamanderen.

De to artene er ikke nærmere beslektet enn for eksempel mennesker og sjimpanser. Likevel begynte de to artene å pare seg med hverandre, og ut kom små hybrider som forskerne vel regnet med ikke skulle ha store sjansene i kampen om tilværelsen.

Sterile hybrider

For, mens hybride planter ofte klarer seg riktig godt i naturen, går det sjelden like godt med blandinger av to dyrearter. Sterilitet og generelt lite livskraft er ofte et kjennetegn på resultatet av sex mellom individer som egentlig ikke burde hatt nettopp det.

Men hvor unaturlig er egentlig sex mellom individer av to ulike arter? Svaret avhenger av hvordan vi betrakter artsbegrepet. Det klassiske artsbegrepet, det som Darwin revolusjonerte, så på arter som noe uforanderlig, enheter skapt av Gud. Darwin viste at arter tvert i mot er mer flytende enheter i forandring. Arter er i slekt med hverandre, og jo kortere tid det er siden to arter skilte lag - som mennesket og sjimpansen, eller hesten og eselet - jo nærere er de i slekt.

Så, når har to arter egentlig “skilt lag”? Når er det upassende å fortsette å pare seg med sine slektninger?

Dyr er ikke alltid like opplest på etikette som vi mennesker, og det hender de prøver seg.

Den stripete tigersalamanderen begynte for eksempel, som sagt over, temmelig fort å ha seg med den californiske, og de fikk hybrid avkom.

Overrasket

Evolusjonsbiologene Benjamin Fitzpatrick ved the University of Tennessee, og H. Bradley Shaffer of the University of California, ble imidlertid temmelig overrasket da de nylig sjekket salamandernes tilstand: Hybride salamandere har større sjanse for å overleve enn foreldrene - blandingen av stripet og californisk tigersalamender er altså mer overlevelsesdyktig enn de to opprinnelige artene.

Selv om det er vanskelig å si noe om hybridenes videre skjebne - hvor motstandsdyktige er de for eksempel overfor dramatiske, men ikke vanlige hendelser som tørke, sykdom etc? - kan vi heller ikke se bort fra at hybriden kan utvikle seg til en ny art, som med tiden kanskje kan rydde seg plass i en nisje mellom foreldreartene. Dersom den da ikke fortrenger dem.

Dette ville i så fall ikke være første gang: Forskning.no kunne i juni 2006 fortelle om det antatt første tilfellet av artsdannelse gjennom hybridisering, der to søramerikanske sommerfugler har utviklet seg til å bli tre.

Kinkige spørsmål

Oppdagelsen reiser imidlertid en del andre kinkige problemer forbundet med naturvern og biodiversitet.

Den californiske tigersalamanderen er regnet som sårbar - bør hybridene og den stripete tigersalamanderen fjernes for å bevare den californiske?

Eller skal vi betrakte den nyutviklede hybriden som en forsterkning av salamandernes stilling?

Er den kaliforniske tigersalamanderen reddet fra utryddelse ved at arvestoffet er blitt frisket opp? Eller har dens arvestoff blitt forurenset, og er den opprinnelige, renrasete arten egentlig i ferd med å forsvinne?

Referanse:

Proceedings of the National Academy of Sciences.

Powered by Labrador CMS