Det er en klar kobling mellom psykisk stress midt i livet, og det å utvikle demens - spesielt Alzheimers. Svensk studie har fulgt kvinner over en periode på 35 år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Demens
Demenssykdom innebærer at hukommelse og i tillegg minst én annen mental funksjon har sviktet - slik som planlegging, dømmekraft og abstrakt tenkning.
De fleste demenssykdommer er kroniske, kan ikke gå tilbake eller helbredes, og forverres etter som tiden går.
Omtrent 60 prosent av dem som lider av demens, har demens av Alzheimers type.
Om lag 20 prosent antas å ha såkalt vaskulær demens; demens som skyldes redusert blodforsyning til deler av hjernen.
En tredje type er demens med såkalte Lewy-legemer, ofte knyttet til Parkinsons sykdom.
Frontotemporaldemens skyldes forandringer i hjernens panne- og tinninglapper.
En femte type er en blandet demens, som oftest av Alzheimer, vaskulær demens, og demens med Lewy-legemer.
Kilder:
Nasjonalforeningen for folkehelsen og Folkehelseinstituttet.
Forskerne bak studien har gått gjennom en helsekartlegging av 1415 kvinner så langt tilbake som til 1968.
161 av kvinnene utviklet en form for demens, hovedsakelig Alzheimers.
Studien viser at kvinnene som hadde opplevd lengre perioder med stress midt i livet, hadde opptil 65 prosent høyere risiko for å utvikle demens, sammenlignet med de som ikke oppga stress.
- Vi har lagt inn ulike faktorer: overvekt, utdanningsnivå, røyking, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og trening.
- Det er ingen av dem som påvirker mer enn stress synes å gjøre, sier Lena Johansson.
Hun er en av forskerne bak studien, og ble overrasket over hvor robust koblingen ser ut til å være.
Lena Johansson er sykepleier, og jobber med sin doktorgrad ved Enheten før Neuropsykiatrisk Epidemiologi (Epinep) ved Sahlgrenska akademin på Göteborgs universitet.
Studien som nå er publisert i tidsskriftet Brain, ser på datagrunnlaget fra helseundersøkelsene av kvinner i Göteborg i årene 1986, 1974, 1980, 1992 og 2000.
Undersøkelsene har hele veien definert stress slik: Hyppig eller konstant irritasjon, spenning, nervøsitet, engstelse, frykt eller søvnproblemer, som følge av problemer med helse, familie eller jobb, med en måneds varighet eller mer.
Av de 161 kvinnene som endte opp med Alzheimers eller annen demens, hadde 12 av dem i alle tre undersøkelsene oppgitt at de nylig hadde hatt en slik tung periode.
Av kvinnene som ikke fikk demens, var andelen som hadde hatt en langvarig stresstilstand midt i livet mye mindre; 41 av disse kvinnene rapporterte om dette i alle de tre undersøkelsene, ifølge studien.
- Langvarig stress øker risikoen
Selv om Johansson ikke har gått inn og sett på mulige mekanismer og forklaringer på demensrisikoen ved stress, finnes det det kjent kunnskap man kan relatere til funnene.
- Man vet at stresshormoner og markører som har med immunforsvaret å gjøre kan påvirke og skade hjernen når de når høye nivåer, sier hun.
Det er tydelig at jo lenger stressperioden varer, jo større er sjansen for å utvikle demens, ifølge Johansson.
Annonse
I 1968 rapporterte 20 prosent av kvinnene hyppig eller konstant stress i løpet av de fem siste årene, ifølge artikkelen.
I 1974 gjorde 23 prosent det samme, mens i 1980 rapporterte 15 prosent om en slik stresstilstand.
Av de 1096 som deltok i alle tre undersøkelsene, var det 24 prosent som oppga at de nylig hadde hatt en stressperiode i én av undersøkelsene, ti prosent i to av undersøkelsene, og fem prosent i alle tre.
Opplevd stress som avgjør?
Det er ingen tvil om at vi mennesker opplever stress ulikt. For noen kan stresspåkjenningen hope seg opp, og plutselig smelle til i form av utbrenthet.
Nå vil Lena Johansson og kollegaene blant annet se videre på spørsmålet om demensrisikoen knyttes til følelsen av stress i seg selv, eller om den er mer koblet til anlegget for å havne i denne tilstanden.
- Man har sett i andre studier at personer med visse personligheter – de som for eksempel er mer nevrotiske, har større risiko for å utvikle demens, så det er en tanke man kan ha med seg i etterkant av denne studien, sier hun.
Et annet perspektiv de vil undersøke i videre studier, er plasseringen av skadene i hjernene hos kvinnene som oppga stress i 1970- og 1980-tallets undersøkelser, og som nå er demente.
- Vi har CT-bilder som er tatt av hjernene deres på 2000-tallet, og vi vil forsøke å se om det er spesielle områder der de får skader, sier hun.
Mulig liknende tendens blant menn
Annonse
Det er bare kvinner i den nye studiens datamateriale. Johansson og kollegaenee sitter på dataene fordi svenske allmennleger på 1960-tallet ville kartlegge kvinnehelse, noe man da manglet kunnskap om.
Resultatet var en omfattende undersøkelse av kvinner i Göteborg mellom 38 og 60 år, i 1968.
Undersøkelsene som fulgte i 1974, 1980, 1992 og 2000 fulgte opp spørsmålet om stresstilstand, men det ble ikke gjort noen parallell undersøkelse av menn.
- Vi kan anta at stressfaktoren kan gjelde for menn også, men det kan vi ikke trekke ut av denne studien, sier Johansson.
Demens er vanligere blant kvinner enn blant menn.
Redsel for redselen?
Det ironiske er kanskje at studien muligens vil gi de allerede bekymrede og nevrotiske enda mer uro å bale med.
Men det trengs mer forskning og flere studier før man kan begynne å advare om demensrisikoen ved å stresse, ifølge Johansson.
- Flesteparten av de som oppga i studien at de følte stress, utviklet jo ikke demens, sier hun.
- Men stress kan være en risikofaktor for mange sykdommer, så det er en ytterligere anledning til å “ta det lugnt”, sier Johansson til forskning.no.
Studien kan ikke si noe om stresstilstander kvinnene kan ha hatt før undersøkelsene i barndom og ungdom.