Nesten 47 millioner mennesker er rammet av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. Tallet vil stige i takt med at flere mennesker blir eldre.

Derfor henvender 30 internasjonale forskere seg nå til Europaparlamentet. De mener samarbeid kan bedre både behandling og pleie.

– Det er behov for en ny dagsorden, og EU må anerkjenne demens som en folkehelseutfordring. I dag er det ingen offisiell anerkjennelse i EU. Vi må skape en felles langsiktig innsats på tvers av landene, mener professor Gunhild Waldemar, som er en av forskerne bak rapporten.

Hun er professor ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet og senterleder for det danske Nationalt Videnscenter for Demens.

Anbefalingene er samlet i en rapport, utgitt i tidsskriftet Lancet Neurology.

20 år uten fremskritt

Et samarbeid over grensene innebærer blant annet en mer samlet forskningsinnsats.

Ifølge Gunhild Waldemar finnes det mange gode forskningssentre over hele Europa, men arbeidet med å knekke Alzheimers-koden går altfor sakte når de arbeider hver for seg.

• Les også: Etterlyser politisk satsing på demensforskning

– De siste 10–20 årene har det skjedd enorme fremskritt i behandlingen av mange andre sykdommer, for eksempel kreft. Det står i grell kontrast til demensområdet, hvor det ikke har kommet noe nytt legemiddel på 20 år, sier Waldemar.

– Dette problemet er for stort til at man kan sitte alene og løse det. Når et forskningssenter har utviklet en ny behandling, må det undersøkes på veldig mange mennesker og gjerne på tvers av grenser. Og det krever at vi bryter ned barrierer for samarbeid, sier Waldemar.

Data må deles

Hun forklarer at det handler om å etablere en infrastruktur for forskning og investeringer som gjør det lettere å dele data.

Konkret anbefaler forskerne:

• en internasjonal database over studier
• en koordinert måte å dele data på
• mer åpenhet omkring forsøk
• at medisinutvikling og kliniske forsøk er internasjonalt koordinert

– Offentlig og privat finansiering av fremtidens forskning må være basert på evidens og vitenskapelig kvalitet, skriver forskerne.

– Det brukes enorme summer på sykdommen i Europa, men det meste brukes til å pleie de syke, og veldig lite på behandling. Det skyldes at det ikke finnes behandlinger. Grunnen til at vi ikke har noen behandling som virker, er måten arbeidet er drevet på, forklarer Waldemar.

Felles retningslinjer

Demensforskerne fokuserer ikke bare på forskning.

De anbefaler også felles retningslinjer for psykososial innsats, pleie og omsorg, alt sammen basert på forskning. 

• Les også: Slik kan risikoen for demens reduseres

– Alle demenspasienter skal ha rett til diagnose, behandling, støtte og hjelp – uansett alder og etnisitet. Derfor er det viktig med retningslinjer og god innsats, mener Gunhild Waldemar.

Referanse:

Defeating Alzheimer’s disease and other dementias: a priority for European science and society. The Lancet Neurology Commission (2016), doi: http://dx.doi.org/10.1016/S1474-4422(16)00062-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.