Hvem skal pleie 400 000 demente i et samfunn som også har mange oppgaver å ta seg av? Vi trenger både intens forskning og en backup-plan, mener nevroforsker. (Foto: Frank May, NTB scanpix)

– EU må samarbeide mot Alzheimer

Det har ikke vært noen gjennombrudd i behandlingen av demenssykdommer på 20 år. Derfor bør EU koordinere innsatsen, mener 30 internasjonale forskere.

Demens

På verdensplan er nesten 47 millioner mennesker rammet av demens.

Tallet forventes å nå 75 millioner i 2013 og 131 millioner i 2050. Stigningen skyldes at befolkningen blir eldre.

I Danmark har trolig 80.000 mennesker en demenssykdom. Av dette er omkring 50.000 Alzheimers sykdom.

(Kilde: Nationalt Videnscenter for Demens)

5 av rapportens 14 anbefalinger i kortform

1. Uansett sosial ulikhet bør alle demenspasienter få diagnosen i tide.

2. Det er nødvendig med retningslinjer for pleie av demensrammede som en del av nasjonale planer.

4. Forebyggelsesstudier skal begynne midt i livet, da det kan gjøre folk friskere når de blir eldre.

8. Offentligheten skal informeres mer om demenssykdommer.

10. Kliniske data bør samles inn og lagres systematisk.

Alle anbefalingene finnes i den samlede rapporten.

Nesten 47 millioner mennesker er rammet av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. Tallet vil stige i takt med at flere mennesker blir eldre.

Derfor henvender 30 internasjonale forskere seg nå til Europaparlamentet. De mener samarbeid kan bedre både behandling og pleie.

– Det er behov for en ny dagsorden, og EU må anerkjenne demens som en folkehelseutfordring. I dag er det ingen offisiell anerkjennelse i EU. Vi må skape en felles langsiktig innsats på tvers av landene, mener professor Gunhild Waldemar, som er en av forskerne bak rapporten.

Hun er professor ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet og senterleder for det danske Nationalt Videnscenter for Demens.

Anbefalingene er samlet i en rapport, utgitt i tidsskriftet Lancet Neurology.

20 år uten fremskritt

Et samarbeid over grensene innebærer blant annet en mer samlet forskningsinnsats.

Ifølge Gunhild Waldemar finnes det mange gode forskningssentre over hele Europa, men arbeidet med å knekke Alzheimers-koden går altfor sakte når de arbeider hver for seg.

– De siste 10–20 årene har det skjedd enorme fremskritt i behandlingen av mange andre sykdommer, for eksempel kreft. Det står i grell kontrast til demensområdet, hvor det ikke har kommet noe nytt legemiddel på 20 år, sier Waldemar.

– Dette problemet er for stort til at man kan sitte alene og løse det. Når et forskningssenter har utviklet en ny behandling, må det undersøkes på veldig mange mennesker og gjerne på tvers av grenser. Og det krever at vi bryter ned barrierer for samarbeid, sier Waldemar.

Data må deles

Hun forklarer at det handler om å etablere en infrastruktur for forskning og investeringer som gjør det lettere å dele data.

Konkret anbefaler forskerne:

  • en internasjonal database over studier
  • en koordinert måte å dele data på
  • mer åpenhet omkring forsøk
  • at medisinutvikling og kliniske forsøk er internasjonalt koordinert

– Offentlig og privat finansiering av fremtidens forskning må være basert på evidens og vitenskapelig kvalitet, skriver forskerne.

– Det brukes enorme summer på sykdommen i Europa, men det meste brukes til å pleie de syke, og veldig lite på behandling. Det skyldes at det ikke finnes behandlinger. Grunnen til at vi ikke har noen behandling som virker, er måten arbeidet er drevet på, forklarer Waldemar.

Felles retningslinjer

Demensforskerne fokuserer ikke bare på forskning.

De anbefaler også felles retningslinjer for psykososial innsats, pleie og omsorg, alt sammen basert på forskning. 

– Alle demenspasienter skal ha rett til diagnose, behandling, støtte og hjelp – uansett alder og etnisitet. Derfor er det viktig med retningslinjer og god innsats, mener Gunhild Waldemar.

Referanse:

Defeating Alzheimer’s disease and other dementias: a priority for European science and society. The Lancet Neurology Commission (2016), doi: http://dx.doi.org/10.1016/S1474-4422(16)00062-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS