NTNU er en av de største vinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett neste år. Ikke bare får de flest rekrutteringsstillinger, men de stiller også sterkt til å få en god andel av midlene som gis til forskning på omstilling av norsk næringsliv.  (Foto: Wikimedia Commons, Ssolbergj)
NTNU er en av de største vinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett neste år. Ikke bare får de flest rekrutteringsstillinger, men de stiller også sterkt til å få en god andel av midlene som gis til forskning på omstilling av norsk næringsliv. (Foto: Wikimedia Commons, Ssolbergj)

NTNU er budsjettvinneren

NTNU og Sintef stiller sterkt i konkurransen om neste års forskningsbudsjett. Teknologiske fag som kan gi nye arbeidsplasser får størst økning. Studenter med en gründer i magen får 25 millioner på deling. 

Publisert

Regjeringen vil stimulere forskningsmiljøer som kan skape nye arbeidsplasser. Millioner av tiltaksmidler settes inn i forskning for å erstatte nedgangen i oljebransjen. Den gir nesten 300 millioner ekstra til teknologifag, oljeforskning og kommersialisering av forskning. Pengene gis via Forskningsrådet.

– Satsing på muliggjørende teknologier er viktig og sentrale satsinger for oss, med vår hovedprofil, sier fungerende rektor ved NTNU, Kari Melby.

De store budsjettvinnerne er dermed ingeniørfag, bioteknologi, nanoteknologi og IKT.

Trondheim kan få mest

Og selv om flere forskningsmiljøer kan søke om pengene, ligger NTNU i Trondheim godt an til å sikre seg rikelig med forskningspenger neste år.

Som det største teknologiske miljøet i Norge, vil NTNU trolig få en stor andel av disse pengene. De har også mye næringsrettet forskning.

I tillegg vil trolig alle høyskolene som NTNU skal fusjonere med fra nyttår, nyte godt av økning på mange andre felt i budsjettet. Det gjelder styrking av lærerutdanningen (Høgskolen i Sør-Trøndelag), maritim forskning (Høgskolen i Ålesund) og teknologi (Høgskolen i Gjøvik).

– NTNU blir også Norges desidert største universitet med 38 000 studenter fra nyttår, sier Melby. 

Får i pose og sekk

Fungerende rektor ved NTNU bekrefter at de er fornøyd med budsjettet.

– Vi får økt basisfinansieringen, som delvis er resultatavhengig. Vi øker vår uttelling på den resultatbaserte delen, både når det gjelder studiepoengproduksjon og forskningsresultater, sier fungerende rektor Kari Melby til forskning.no.

NTNU får også flest nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdok-stillinger). Det er fordi de fleste gis innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, forklarer hun.

Men fortsatt har UiO flest rekrutteringsstililnger totalt.

Store på lærerutdanning

I tillegg får NTNU trolig en god del av de 50 nye stipendiatstillingene i lærerutdanning.  

– Gamle NTNU er stor på lektorutdanning, og gjennom fusjonen med  Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) som er stor på lærerutdanning fra grunnskole til videregående skole vil vi få en del av midlene som rettes inn mot dette feltet, ser Melby.

Sintef forventer å få uttelling

Konsernsjef i Sintef, Unni M. Steinsmo er en av vinnerne neste år.   (Foto: Sintef)
Konsernsjef i Sintef, Unni M. Steinsmo er en av vinnerne neste år. (Foto: Sintef)

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef er glad for at budsjettet prioriterer forskningsrettet innovasjon og omstilling i næringslivet, i en tid med økende arbeidsløshet.  

– Vi forventer at vi får en del av forskningsmidlene som går til næringsrettet forskning, siden vi har kompetanse og føler vi kan bidra på dette feltet, sier konsernsjefen. Sintef har en tydelig næringsrettet forskningsprofil, og halvparten av Sintefs forskning er knyttet til samarbeid med næringslivet.

Men Steinsmo understreker at det er åpen konkurranse om forskningspengene i programmene som nå har økt mest.

Miljøvennlig energi

Det er en sterk økning i næringsrettet forskning i neste års statsbudsjett. Sintef får halvparten av finansieringen fra industri og næringsliv, og får dermed en stor del av kaken.  (Foto: Fra Sintefs årsberetning)
Det er en sterk økning i næringsrettet forskning i neste års statsbudsjett. Sintef får halvparten av finansieringen fra industri og næringsliv, og får dermed en stor del av kaken. (Foto: Fra Sintefs årsberetning)

Styrkingen av miljøvennlig energi kommer også både NTNU og Sintef til gode. Regjeringen har satt av 40 millioner kroner til å styrke Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Dette er tidsbegrensede forsknings­sentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. 

–   NTNU og Sintef gjør Trondheim til et av de sterkeste miljøene for energiforskning i Europa. Gjennom FME gjør vi sammen det sterkt i den nasjonale konkurransen. Dette er et virkemiddel som passer NTNU godt og der vi har høye ambisjoner og mange sterke fagmiljø. Feltet er et svært viktig bidrag til det grønne skiftet, understreker Melby overfor forskning.no.

Mye næringsrettet forskning

Regjeringen vil gi mer til forskning som kan gi vekst og omstilling i næringslivet. Den setter av 100 millioner mer til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Dette er Forskningsrådets største program for næringsrettet forskning, og får dermed et årlig budsjett på 600 millioner kroner.

Salmar på Frøya ble nevnt da Siv Jensen holdt om statsbudsjettet som et eksempel på en bedrift som har brukt teknisk kompetanse fra offshore oljeteknologi til nyvinning fiskeoppdrettsnæringen. Bildet er fra et havbasert oppdrettsanlegg datterbedriften Ocean Farming har forsket fram med støtte fra Innovasjon Norge.   (Foto: (Skjermdump: Ocean Farming AS))
Salmar på Frøya ble nevnt da Siv Jensen holdt om statsbudsjettet som et eksempel på en bedrift som har brukt teknisk kompetanse fra offshore oljeteknologi til nyvinning fiskeoppdrettsnæringen. Bildet er fra et havbasert oppdrettsanlegg datterbedriften Ocean Farming har forsket fram med støtte fra Innovasjon Norge. (Foto: (Skjermdump: Ocean Farming AS))

Av dette vil 10 millioner kroner øremerkes overføring av erfaring og kompetanse mellom ulike bransjer.  For eksempel kan teknologisk kompetanse og erfaring fra oljebransjen overføres til andre sektorer, gjennom den nye ordningen Idèlab.

Mye av tildelingene gis til næringslivet. Men siden NTNU har mye næringsrettet forskning, ligger universitetet også godt an til å få en del av tildelingene.

Oljeforskning

De blåblå foreslår også å gi 100 millioner ekstra til ny teknologi som kan effektivisere og redusere kostnadene i norsk sokkel, gjennom DEMO2000.

Instituttleder for petroleumsteknologi ved NTNU, Egil Tjåland er positiv.

Han synes han det er veldig oppmuntrende at staten øker støtten, selv om det ikke er noen garanti for hvem som får pengene. Bevilgningene går gjennom Norsk Forskningsråd. 

–  Det er en utfordrende tid for petroleumsstudenter, sier han til enerwe.no.

Bjørn Hjertager er professor ved Universitetet i Stavanger, er også positiv til økningen, fordi mange studenter som før gikk til bransjen etter en bachelor, nå vil gå videre på masterutdanning.

Hjelp til lønnsom forskning

For å hjelpe fram flere gründere foreslår regjeringen å gi 90 millioner mer til kommersialisering av forskningsfunn. Dermed får FORNY2020-programmet i Norges Forskningsråd et årlig budsjett på 260 millioner kroner, til å bidra til at forskningsresultater når markedet.

Siden NTNU har mye næringsrettet forskning vi de trolig også få en bit av denne kaken.

Unge gründere

Regjeringen vil øremerke 25 millioner av den økte støtten til en stipendordning for studentgründere.

Stipendene skal brukes til å motivere studenter og stipendiater til å bli gründere.

Dette kan for eksempel være å utvikle applikasjoner til smarttelefoner fra idé til produksjon og salg.

En stor andel av de gründerne som har akademisk bakgrunn, har utdanning fra teknisk/naturvitenskapelige fag, ifølge Menon Business Economics.

IKT, nano- og bioteknologi

Regjeringen vil også styrke teknologier som kan føre til store endringer i samfunnet med 10 millioner kroner.

Eksempler er IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

De vil også satse på avanserte produksjonsprosesser. Såkalte muliggjørende teknologier blir styrket med 30 millioner kroner.

– Satsing på muliggjørende teknologier er viktig for NTNU. Dette er sentrale satsinger for oss, med vår hovedprofil. Det innebærer IKT, bioteknologi og naterialer/nanoteknologi, sier Melby.

Marin forskning styrkes

Regjeringen vil øke verdiskapingen fra havet. Den foreslår å gi 170 millioner mer til marin forskning og forskningsinfrastruktur med 169,5 millioner kroner. Av dette går 100 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøyene. Spesielt trenger forskningsfartøyet Johan Hjort å få nytt maskineri, ifølge kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft ved Havforskningsinstituttet. 

I tillegg til Havforskningsinstituttet, forventer Høgskolen i Ålesund å få en del av de marine forskningspengene.

– At marin forskning styrkes, vil nok komme oss til gode gjennom Høgskolen i Ålesund, sier Kari Melby.

Den maritime utdanningen styrkes med 20 millioner gjennom MARKOM 2020. Dette er et samarbeidsprosjekt for maritim profesjonsutdanning som Høgskolen i Ålesund er en del av. I tillegg vil 15 millioner gå til bedre utstyr og rekrutteringsstillinger innen maritime fag.

 Havnæring står sentralt i en slik utvikling. Det gjer også biomarine næringar. 

– Hav er et av de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen regjeringen følger særlig opp. Vi forventer at dette vil styrke vår eksisterende aktivitet, sier rektor Marianne Synnes ved Høgskolen i Ålesund. I tillegg er Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Tromsø med på MARKOM 2020.

Informasjonssikkerhet

Ved Høgskolen i Gjøvik ligger Center for Cyber and Information Security (CCIS) som forsker på informasjonssikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Senteret er omtalt i budsjettet, men ingen midler er foreløpig øremerket.

Frie midler økes

Kari Melby mener også at NTNU vil stille sterkt i konkurransen om de frie forskningmidlene som ikke er knyttet til et bestemt tema. Denne sekkeposten økes med 50 millioner i neste års budsjett.

–  Her er det også konkurranse om pengene, og det prosjektet med best vitenskapelig kvalitet, vinner. NTNU er et universitet som lenge har satset mye på langsiktig grunnleggende og banebrytende forskning, så jeg mener vi bør få en bra andel av disse midlene, sier Melby.

Forskningsinstituttene får dekket mer av kostnadene knyttet til å delta i EU-prosjekter. Stimuleringsordningene til EU styrkes med 135 millioner kroner. Instituttsektoren står for over halvparten av den norske forskingsinnsatsen i EU-prosjekter. Styrkingen av STIM-EU gir institutter som deltar i EU-prosjekter et automatisk påslag på 33,3 prosent av beløpet de får fra rammeprogrammet.