- Skal man vurdere hva slags energikilde som bør bygges ut i framtida, er det viktig å vite hva de ulike alternativene egentlig koster oss, forteller Ståle Navrud. Han er førsteamanuensis i miljøøkonomi ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Prisen inkluderer nemlig mer enn produksjonskostnadene.

Hva koster kraft?

Rent produksjonsmessig er for eksempel kullkraft billig, men utslippene skader naturen, og dermed blir miljøkostnadene desto større. Når alle faktorer tas med i beregningen ser ikke kullregnestykket så bra ut likevel.

Vindkraft, derimot, er en av de grønneste formene for energi, og på kontinentet er mange mennesker villige til å betale mer for strøm som er garantert miljøvennlig. I senere tid har det i tillegg blitt billigere å produsere vindkraft. Men er vindturbiner dermed den beste løsningen for å dekke veksten i framtidig energiforbruk i Norge?

- Det er problemer med vindmøllene også, forteller Navrud.

Sammen med forskerkollegaer fra Institutt for Økonomi og Samfunnsfag ved NLH, skal han regne ut den totale samfunnskostnaden av vindkraft i forhold til andre alternativer.

Møllekrøll

Mange har vært bekymret for at store vindmølleparker vil påvirke både trekkfugler og lokalt dyreliv, og det bør gjøres grundige lokale konsekvensutredninger før man setter opp nye anlegg. Men det største problemet er nok forstyrrelsene som berører oss mennesker.

De nærmeste naboene kan bli plaget av støyen fra turbinene, men den viktigste faktoren er likevel de estetiske konsekvensene. For selv om noen liker synet av de hvite møllene mot norsk kystnatur, synes mange at vindturbinene er stygge og skjemmende i landskapet.

Undersøkelser blant folk

- Vi har kartlagt holdningene til mennesker som bor i nærheten av eksisterende og planlagte vindmølleparker på Vestlandet, for å finne ut hvor store ulempene er for lokalbefolkningen, sier Navrud.

Samtidig har forskerne undersøkt hvor mye byfolk er villige til å betale for grønn, miljøvennlig strøm. Det store spørsmålet er om de to faktorene oppveier hverandre.

I tillegg skal teamet gjøre en større undersøkelse om folks reaksjoner på utbygginger. Vindkraftpotensialet i Norge er stort, men hver turbin lager begrenset med energi, og skal man satse på vindenergi må man bygge ut mange og store anlegg.

- Vi skal kartlegge både positive og negative følelser rundt ulik grad av utbygging, forteller Navrud. Vi tipper at folk flest er positive når anleggene er små og spredte, men ikke like begeistrede for mange, digre vindparker.

Men forbindes vindkraftverkene med så mange problemer at man heller vil ha mer vannkraft, gasskraftverk eller importert kullkraft fra Danmark?

Svar i år

Rapporten fra undersøkelsene vil være klar mot slutten av året, og Navrud mener den vil bli et viktig bidrag i debatten om energiutbygging i Norge.

- Det er ikke noen gitte svar her, sier han. Vindenergi kan være mer miljøvennlig enn både gass og vannkraft. Det er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål om de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene er mindre enn for nye gasskraftverk, eller opprustning og utvidelse innen vannkraftproduksjonen.

Prosjektet inngår i SAMSTEMT-programmet (Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi) ved Norges forskningsråd.