Nedgangen var på 2,75 millioner mennesker. Det er langt flere enn den på 850.000 i 2022, som da var den første nedgangen siden 1961.

Den gang var det hungersnøden utløst av «det store spranget» under Mao Zedong som minsket befolkningen.

11,1 millioner mennesker døde i Kina i fjor, en økning på 6,6 prosent. Dødsraten var på sitt høyeste siden 1974, under kulturrevolusjonen.

Antall fødsler falt samtidig med 5,7 prosent til 9 millioner, og fødselsraten var på rekordlave 6,39 fødsler per 1000 personer, ned fra 6,77 i 2022.

Flere pensjonister og færre i jobb

Kina hadde en dramatisk og landsomfattende koronabølge tidlig i fjor. Tre år med hyppig og testing og karantene holdt i stor grad viruset i sjakk fram til myndighetene brått lempet på tiltakene i desember 2022.

Fødselsraten har vært dalende i flere tiår, både som følge av ettbarnspolitikken som var rådende fra 1980 og 2015, og den raske urbaniseringen i den samme perioden. Mange flyttet fra landsbygda og inn i storbyene, der det er dyrere å ha barn.

I tillegg nådde arbeidsledigheten blant unge nye nivåer i fjor, mens lønna gikk ned for mange og krisen i boligsektoren tiltok.

Tallene kommer på toppen av bekymring for veksten på lang sikt i verdens nest største økonomi.

Færre arbeidstakere og forbrukere i kombinasjon med økte kostnader til eldreomsorg og pensjon setter ytterligere press på allerede gjeldstyngede lokale myndigheter.

Forbigått av India

Kina ble forbigått av India som verdens mest folkerike land i fjor, ifølge FN. På lang sikt mener FN-eksperter at Kinas befolkning vil minke med 109 millioner mennesker innen 2050, mer enn tre ganger så mye som anslått i 2019.

Det ventes at Kinas befolkning i pensjonsalder, 60 og over, vil være på mer enn 400 millioner mennesker innen 2035 – mer enn hele USAs befolkning. I dag er tallet rundt 280 millioner mennesker.

Statsstyrte Chinese Academy of Sciences tror at pensjonssystemet vil gå tomt for penger i 2035.