Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Under en indisk blokade i 2015 mottok ikke lenger innbyggerne i den nepalske byen Lubhu gassen de bruker til blant annet matlaging.
Under en indisk blokade i 2015 mottok ikke lenger innbyggerne i den nepalske byen Lubhu gassen de bruker til blant annet matlaging.

Hvor rustet er vi for strømstans i framtiden?

Det grønne skiftet kan føre til en mer ustabil energihverdag i Norge. Sosialantropolog mener vi kan lære av innbyggerne i en liten by i Nepal.

Det nepalsk ordet for energi gir liten mening for nepalere flest. Derfor sto antropolog Mikkel Vindegg overfor et grunnleggende problem da han skulle på feltarbeid til Lubhu, en liten by i Katmandudalen i Nepal.

Der skulle han undersøke hvilken rolle energi spiller i livene til menneskene som bor der.

Nepal har gjennom perioder hatt en svært ustabil strømforsyning. Først de senere årene har landet iverksatt utbygging av de store vannressursene i Himalaya.

Hvilke alternative kilder til energi har nepalere hittil tatt i bruk for å holde lyset på når strømmen går?

Teknisk sett er urja ordet for energi på nepali, men da Vindegg forsøkte å presentere prosjektet sitt ved å si at urja var tema, fikk antropologen bare tomme blikk tilbake.

– Nepalere er ikke vant til å snakke om energi som et abstrakt begrep. Elektrisitet, gass og bensin vet de selvsagt hva er. Jeg ble nødt til å gå indirekte til verks og undersøke bruken av tjenestene som energi muliggjør, sier Vindegg.

Mikkel Vindegg: Energiantropolog.
Mikkel Vindegg: Energiantropolog.

Betent forhold til India

India omslutter Nepal med Himalaya i nord. Ifølge Mikkel Vindegg er Nepal unikt i sørasiatisk sammenheng. Landet har aldri blitt erobret eller kolonialisert.

Antropologen sier at nepalske politikere av den grunn er svært bevisste på at de ikke skal bli kontrollert eller utnyttet av større indiske interesser. I dag er det et tett, men betent forhold mellom de to landene.

Rett før Vindegg dro på feltarbeid, ble Nepal utsatt for en uoffisiell blokade fra India. Blokaden pågikk fra september 2015 til februar 2016.

– India innrømmet aldri formelt at de forsøkte å stanse flyten av varer inn til Nepal. Men i forbindelse med protester sør i Nepal, på grunn av misnøye med den nye grunnloven som ble godkjent i 2015, opphørte nærmest all import av varer fra India, sier Vindegg.

Indiske myndigheter la skylden på nepalske demonstranter. De blokkerte ei sentral bro i grenseområdet. Men varene kunne ifølge antropologen like gjerne ha blitt sendt gjennom andre punkter.

Å snakke med innbyggerne i Lubhu om blokaden ble en naturlig inngang til forståelsen av nepalernes forhold til energi. Noe av det første som skjedde, var nemlig at lagrene for bensin og gass gikk tomme.

– Folk fortalte meg at det først og fremst ble vanskeligere å lage mat. I møte med gassmangel gikk de tilbake til å bruke ved for matlaging. Ved er fortsatt en viktig del av matlaging mange steder i Nepal, men siden Lubhu ligger såpass sentralt, har man ikke brukt ved til matlaging på ti til tjue år, sier Vindegg.

– Likevel finnes kompetansen intakt, sier han.

De fleste antropologen snakket med, laget seg en leirovn. Folk måtte ut og sanke ved, og mange reiste flere kilometer for å komme til skogen.

– Reisen måtte foregå til fots på grunn av mangel på bensin og diesel. Krisen brakte med seg en omvending av kjønnsrollene: Mennene ble mer involvert i husholdet, ettersom det var de som dro ut for å skaffe ved, sier han.

Under blokaden fikk mange av innbyggerne i Lubhu laget seg leireovner til matlaging med ved.
Under blokaden fikk mange av innbyggerne i Lubhu laget seg leireovner til matlaging med ved.

Energifleksibilitet

Mikkel Vindegg forteller om en oppfinnsomhet i måten Lubhus innbyggere fant alternative løsninger og stor fleksibilitet i håndteringen av energimangelen som følge av blokaden.

Antropologen beskriver hva han kaller energifleksibilitet.

– En gassforhandler sendte broren sin til en by flere timer unna hvor det skulle finnes et gassdepot. Tilbake kom en halvfull bil med gassbeholdere, eller rettere sagt en full bil med halve gassbeholdere, som denne forhandleren solgte til litt høyere pris enn vanlig for å kompensere for transportkostnadene, sier Vindegg.

– Likevel stilte han seg i sterk kontrast til andre, lokale forhandlere som hadde prøvd å selge sylindere til en vanvittig pris. På denne måten ble forholdet til etablerte kunder styrket gjennom krisen, og den sosiale statusen lokalt forhøyet, sier han.

Et annet eksempel antropologen fikk høre om, var en gatekjøkkeneier som løste gassmangelen ved å få tak i diesel. Denne puttet han i ei gammel tønne, satte fyr på og tilberedte maten der i stedet.

– Det luktet en del, men det gikk visst helt greit, sier Vindegg.

Stabilitet eller motstandsdyktighet

Mikkel Vindegg tror vi i Norge har begrensede muligheter til å vise samme kreativitet hvis vi hadde fått liknende problemer med strømtilførselen. Delvis på grunn av hvordan infrastrukturen vår er lagt opp.

– Norge er gjennomelektrifisert. Vi hadde ikke visst hva vi skulle gjøre om vi fikk store problemer med strømnettet. Dessuten er vi blitt veldig godt vant til at strømmen er stabil, sier han.

I arbeidet med doktoravhandlingen sin har antropologen tatt i bruk et begrepspar som er inspirert av systemanalyse i biologi: stabilitet og motstandsdyktighet.

Ifølge Vindegg kjennetegnes høy stabilitet ved at energisystemet leverer uten mange brudd. Motstandsdyktigheten viser til mer sosiale dimensjoner – hvor store samfunnsmessige konsekvenser et eventuelt brudd innebærer.

Antropologen mener at man i Nepal har lav stabilitet, men høy motstandsdyktighet. I Norge er det motsatt.

– Hvis vi får et alvorlig problem med strømnettet i Norge, vil de fleste slite med å tilpasse seg. I Nepal har man i større grad muligheten til å ta i bruk flere energityper, sier Vindegg.

Nødvendige endringer i energisektoren

Det internasjonale energibyrået har i en fersk rapport gitt tydelig beskjed om at ingen flere investeringer i fossilt brennstoff kan forekomme dersom verden skal nå netto-null målet innen 2050.

Klimakrisen er på mange måter en energikrise, ifølge Mikkel Vindegg. Han mener det grønne skiftet synes å ha gode vilkår i Norge, drevet fram av endringer i energisektoren.

– Norge kan forvente å ha en fortsatt stabil strømtilførsel, også etter det grønne skiftet. Men land som ikke har vannressurser, må bli mer avhengige av vind og sol ettersom fossil energi fases ut. Disse energiformene gir en mye mer ustabil strømproduksjon enn vannkraft, og mange land kan få utfordringer med strømtilførselen i framtida, sier Vindegg.

Det grønne skiftet bringer også med seg utfordringer på nasjonalt sikkerhetsnivå, ifølge antropologen.

– Norge har mange, nokså små kraftverk. I andre land skal det mye mindre til for å slå ut energitilførselen. Når enkelte nasjoner tenker på å bygge ut atomkraftverk ved et grønt skifte, som et supplement til vind og sol, medfører det også langt større sårbarhet, sier Vindegg.

Antropologen på tokt med en sveiser som skulle bygge ei trapp opp til verandaen for en kunde.
Antropologen på tokt med en sveiser som skulle bygge ei trapp opp til verandaen for en kunde.

Den sosiale dimensjonen

Mikkel Vindegg mener energikrisa i Nepal – som følge av den indiske blokaden – demonstrerte hvordan fleksibilitet nettopp kommer til uttrykk gjennom ferdigheter.

– Man kan se på energiutfordringer som et kvantitativt problem, at det ikke er nok energi. Men den sosiale dimensjonen er kanskje viktigere. Innbyggerne i Lubhu løste utfordringene på mange forskjellige måter, og forbindelsene mellom familie, venner og naboer kom i spill, sier han.

Motsatsen til spesialisering

Strømnettet er i seg selv teknisk og materielt. Men energi er også et sosialt fenomen, og energiutfordringer har sosiale konsekvenser, ifølge Mikkel Vindegg.

Han tror det er vanskeligere å tilpasse seg en krise i strømtilførselen på et sted der man ikke kjenner naboene sine.

– Hvis hverdagen er stabil, er det lettere å bli seg sjøl nok og ta ting for gitt. Vi blir mindre rustet til å takle problemer når de først kommer. På sitt mest banale er det dette energifleksibilitet handler om, sier Vindegg.

Fleksibilitet er dermed på mange måter motsatsen til spesialisering, ifølge antropologen. Spesialisering er ikke en onde i seg sjøl, men for stor grad av dette kan være et problem, mener han.

- Store urbane befolkninger som er spesialisert på spesifikke områder og er innrettet mot spesialiserte, komfortable livsstiler, vil slite når det oppstår brudd i stabiliteten, sier Vindegg.

– Jeg tror de fleste ville ha tjent på å tenke seg et scenario der man ikke har en like stabil strømtilgang.

Referanse:

Mikkel Vindegg: Power to the People: The energy anthropology of a Nepali town. Doktoravhandling ved UiO, 2021. (Sammendrag på UiOs sider)

Powered by Labrador CMS