Du skal ut en tur. På korøvelse eller trening på den andre siden av byen. Du vil ta bilen.

Da må du gå en ”walk of shame”. På vei til bilen må du nemlig gå forbi en tilrettelagt og naturskjønn gangsti som tar deg til sentrum, en oppvarmet sykkelbod der sykkelen din står klar til bruk, en holdeplass der bussen passerer hvert 5. minutt og en bildelingsordning som er enkel og billig.

Når du har gått forbi alle disse ulike transportalternativene, kommer du til din egen bil, som står i et parkeringsanlegg under bakken.

Da har du gått minst 400 meter og på veien gjort fire valg.

Mindre enn én bil per husstand

Dette er tankegangen til forskerne og planleggerne som står bak den klimanøytrale bydelen på Brøset i Trondheim.

Du må aktivt velge bort både gangvei, sykkelsti, kollektivtrafikk og bildelingsordningen. Det skal koste deg en god del å bruke din egen bil.

– Poenget er å snu hele transporthierarkiet. Fotgjenger- og sykkeltrafikken skal stå øverst, deretter kollektivtrafikken og helt til slutt biltrafikken, sier Stig Larssæther, forsker i byggekunst og forvaltning ved NTNU.

Målet er mindre enn én bil per husstand.

Redusere klimagassutslipp med drøye 75 prosent

Bydelen ligger fire kilometer utenfor Trondheim. Der finner du i dag et psykiatrisk sykehus, skole, barnehage og et parkanlegg.

Den nye bydelen skal romme 3000-5000 innbyggere og det skal bygges boliger, skoler, barnehager og nye grønne områder. Dersom områdeplanen for Brøset vedtas av politikerne, må sykehuset flyttes.

I følge forskerne vil bydelen legge til rette for en livsstil der hver innbygger ikke produserer mer klimagasser enn tre tonn CO2 per år. I dag ligger den gjennomsnittlige nordmannen på 10 - 12 tonn.

Tre tonn klimagasser per innbygger er det FN mener vi bør oppnå innen 2050.

– Brøset er et eksempel på hvordan man kan oppnå det, mener Larssæther.

Forskere med i planleggingen

Han er med i det tverrfaglige forskningsprosjektet ved SINTEF og NTNU, som har gått parallelt med planleggingen av bydelen Brøset.

Et spørsmål som forskerne stilte seg var om byplanlegging kan påvirke gang og sykkeltrafikk. Svaret de kom fram til var de fire veivalgene folk må gjøre før de tar bilen.

– Det har vært veldig verdifullt å ha forskere med på laget under planleggingen, forteller arkitekt og leder av evalueringskomiteen, Frederica Miller.

– Klimaforskning og byggemiljø er vanskelige temaer der ingen enda har fasitsvarene. Alt er jo i en utprøvingsfase, sier hun.

Tettere på naboene

Har du god kontakt med naboene dine, eller består forholdet av et nikk og et hei i trappoppgangen på vei ut? Flytter du inn i et av de miljøriktige husene på Brøset, er sjansene store for at du blir mer enn bare på hils med dem du bor ved siden av.

For på Brøset skal det bygges felleshus som inneholder storkjøkken, boder til fellesutstyr, rom til fellesaktiviteter og gjesterom til utleie.

Det skal være minst ett slikt felleshus per kvartal.

Tanken er at folk først og fremst skal ha sin egen leilighet, men at kvartalshusene legger til rette for felleskap og deling. I følge forskerne bidrar varierte boformer til et mangfoldig og inkluderende nabolag.

– Eierskap er viktig her, sier Larssæther. – Det skal være rom for at beboerne selv bestemmer hvordan de vil bo og at de skal få være en del av plan- og byggeprosessen.

Det er mulig å endre livsstil

Forskningsprosjektet viser at tiltak må til, rettet mot endring av livsstil og holdninger, om målet skal nås om reduserte klimagassutslipp.

– Det er ikke meningen å tvinge folk til å være miljøvennlige. Vi kan ikke bestemme hvordan folk skal leve, sier forskeren.

– Men dette er en måte å gjøre det lettere for folk å leve mer miljøvennlig. Så dersom Brøset kan være et sted der det faktisk lar seg gjøre å leve uten bil, vil det være et signal til alle som lurer på om det virkelig er mulig.

Bryter med dagens samfunn

Forskere bak miljødrømmen i Trondheim blir ofte møtt med at prosjektet er urealistisk og at det bare er en uoppnåelig utopi.

– Det er riktig at Brøset er en utopi, men det betyr verken at den er uoppnåelig eller urealistisk, sier forskeren.

En utopi er en forestilling om et nytt samfunn. Når noe er utopisk, bryter det radikalt med det vi gjør i dag.

– Klimautfordringene har nå aktualisert diskusjonen om utopier. Dersom vi skal tro det klimaforskerne sier, har vi ikke noe annet valg enn å foreta drastiske kutt i utslippene våre. Og det må skje raskt, sier Larssæther.

Dyrke egen mat

Kommunen vil også at du dyrker din egen mat på Brøset. Eller i hvert fall noe av den.

Innimellom hus og gater skal det lages kjøkkenhager og parseller der folk kan dyrke egne grønnsaker, urter, bær og frukt.

– Matforsyning blir sett på som et viktig område for klimagassreduksjon og arealer satt av til dyrking kan gi et betydelig bidrag til å redusere utslippene, sier Miller.

Ti prosent av grøntområdene er satt av til kjøkkenhager og utenfor det som nå er sykehus, skal 25 prosent blir brukt til dyrking av mat.

Er Brøset bare for miljøfanatikere?

Er det slik vi alle må legge om livene våre, sånn som på Brøset? Er dette riktige måte å møte klimautfordringene på?

Det er nok flere av oss som ikke vil kvitte seg med bilen med det første, eller dele miksmaster og gressklipper med flere andre, eller måtte grave opp egne poteter til middag.

– Folk flest har mye endringsvilje, mener Larssæther.

– Og vi må være villig til å utfordre de måtene vi lever på i dag. Brøset gir folk en mulighet til å leve mer miljøvennlig, og det vet vi mange vil.

Områdeplanen blir sannsynligvis sendt til politisk behandling i mai i år, og forslaget ligger offentlig tilgjengelig her. Blir områdeplanen vedtatt, er det opp til kommunen og private aktører å gjennomføre visjonene om den klimanøytrale bydelen.