Man får cirka 3 kWh per kilo halm i form av biogass. En liten biogassbil kan kjøre på 0.5kWh/km (tilsvarer 0.5 liter/mil).

– Det vil si at man kan kjøre 6 kilometer per kilo halm. En halmball veier kanskje 300 kilo, det vil si 1800 km som er 3,5 ganger distansen Oslo-Trondheim, sier Pål Jahre Nilsen.

Han er forskningssjef i Cambi, et selskap som leverer prosessanlegg innen fornybar energi. Biologiske avfallstrømmer kjøres gjennom et termisk dampeksplosjonsanlegg og lager fornybar energi.

– Vi ønsker å videreutvikle vår biogassteknologi fra avfallsbransjen med slam og våtorganisk husholdsningsavfall, til bioenergi basert på energivekster og jordbruksavfall, sier Jahre Nilsen.

Mat og energi

Effektiv råvare avhenger av området. Mais er vanligst i Europa og USA. Maisen gir mye energi, men er dyr og kommer i konflikt med mat.

Halm er et billig avfall som kan brukes med forbehandling. Det er dette Cambi vil gjøre, forteller Jahre Nilsen. Og legger til:

– Det er mest energieffektivt å lage biogass framfor bioetanol eller biodiesel, men distribusjon, særlig i Norge som ikke har gassnett, er billigere for etanol.

Det går fint å kombinere mat og energi. Jahre Nilsen er ikke bekymret og viser til Landbruksuniversitetet i Wien.

– De har sett på bærekraftig avlingsrotasjon, hvor man produserer mat, fôr og samtidig 90 prosent av hele EUs transportenergibehov på planterester og energivekster. Vi ønsker også å se på energiskog og energivekster for produksjon utenom jordbruksjord – pil og andre planter som hamp, dessuten skal vi se på tare, sier han.

Pris og grønne sertifikater

Største utfordring i dag er pris på fossil energi og vannkraft, den er for billig, konstaterer Jahre Nilsen. Det er ikke veldig stor lønnsommhet i storskala bioenergiproduksjon uten grønne sertifikater eller støtteordninger.

Neste utfordring er logistikk.

– Det skal en del sammarbeid til for å hente råvare, utråtne, distribuere gass, og samtidig tilbakeføre biogjødsel til jordene. Så kommer teknologisk utvikling for å optimalisere utbytte av de forskjellige råvarene, sier Jahre Nilsen.

Potent energi

– Biogass kan brukes i trykktank eller flytende. Normalt er rekkevidden noe dårligere enn bensin på grunn av volumet gassen tar i tanken. Men hastighet og krefter er de samme.

– Det utvikles også motorer som kan gå på inntil 90 prosent innblanding av biogass i en dieselmotor. Slik kan langtransport kjøre miljøvennlig der det er mulig, og kjøre på ren diesel hvor det ikke er gassfyllestasjoner, sier Jahre Nilsen.

– Visjonen må være å erstatte det meste av transport fra bensin og diesel til elektrisitet og biogass.

Pål Jahre Nilsen sier at med med nye riggen får UMB og Cambi mulighet til å utvikle teknologi for å lage biogass av materialer som ellers ikke er tilgjengelig, slik som halm, treflis og avfall.