Mer enn et halmstrå

Med en halmball på 300 kilo kjører du tre og en halv gang Trondheim–Oslo. Eller fra Dombås til Nordkapp. Det er cirka 1800 kilometer det!

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Man får cirka 3 kWh per kilo halm i form av biogass. En liten biogassbil kan kjøre på 0.5kWh/km (tilsvarer 0.5 liter/mil).

– Det vil si at man kan kjøre 6 kilometer per kilo halm. En halmball veier kanskje 300 kilo, det vil si 1800 km som er 3,5 ganger distansen Oslo-Trondheim, sier Pål Jahre Nilsen.

Han er forskningssjef i Cambi, et selskap som leverer prosessanlegg innen fornybar energi. Biologiske avfallstrømmer kjøres gjennom et termisk dampeksplosjonsanlegg og lager fornybar energi.

– Vi ønsker å videreutvikle vår biogassteknologi fra avfallsbransjen med slam og våtorganisk husholdsningsavfall, til bioenergi basert på energivekster og jordbruksavfall, sier Jahre Nilsen.

Mat og energi

Forskningssjef Pål Jahre Nilsen i Cambi foran dampeksplosjonsanlegget. (Foto: Elin Judit Straumsvåg)
Forskningssjef Pål Jahre Nilsen i Cambi foran dampeksplosjonsanlegget. (Foto: Elin Judit Straumsvåg)

Effektiv råvare avhenger av området. Mais er vanligst i Europa og USA. Maisen gir mye energi, men er dyr og kommer i konflikt med mat.

Halm er et billig avfall som kan brukes med forbehandling. Det er dette Cambi vil gjøre, forteller Jahre Nilsen. Og legger til:

– Det er mest energieffektivt å lage biogass framfor bioetanol eller biodiesel, men distribusjon, særlig i Norge som ikke har gassnett, er billigere for etanol.

Det går fint å kombinere mat og energi. Jahre Nilsen er ikke bekymret og viser til Landbruksuniversitetet i Wien.

– De har sett på bærekraftig avlingsrotasjon, hvor man produserer mat, fôr og samtidig 90 prosent av hele EUs transportenergibehov på planterester og energivekster. Vi ønsker også å se på energiskog og energivekster for produksjon utenom jordbruksjord – pil og andre planter som hamp, dessuten skal vi se på tare, sier han.

Pris og grønne sertifikater

Største utfordring i dag er pris på fossil energi og vannkraft, den er for billig, konstaterer Jahre Nilsen. Det er ikke veldig stor lønnsommhet i storskala bioenergiproduksjon uten grønne sertifikater eller støtteordninger.

Neste utfordring er logistikk.

– Det skal en del sammarbeid til for å hente råvare, utråtne, distribuere gass, og samtidig tilbakeføre biogjødsel til jordene. Så kommer teknologisk utvikling for å optimalisere utbytte av de forskjellige råvarene, sier Jahre Nilsen.

Potent energi

Halm før behandling i dampeksplosjonsanlegget. (Foto: Elin Judit Straumsvåg)
Halm før behandling i dampeksplosjonsanlegget. (Foto: Elin Judit Straumsvåg)

– Biogass kan brukes i trykktank eller flytende. Normalt er rekkevidden noe dårligere enn bensin på grunn av volumet gassen tar i tanken. Men hastighet og krefter er de samme.

– Det utvikles også motorer som kan gå på inntil 90 prosent innblanding av biogass i en dieselmotor. Slik kan langtransport kjøre miljøvennlig der det er mulig, og kjøre på ren diesel hvor det ikke er gassfyllestasjoner, sier Jahre Nilsen.

– Visjonen må være å erstatte det meste av transport fra bensin og diesel til elektrisitet og biogass.

Pål Jahre Nilsen sier at med med nye riggen får UMB og Cambi mulighet til å utvikle teknologi for å lage biogass av materialer som ellers ikke er tilgjengelig, slik som halm, treflis og avfall.

Powered by Labrador CMS