New Age har lenge vært en sterk tendens i Norge, og religionsforskere har snakket om New Age som en ny folkereligiøsitet som utfordrer kristendommens sterke stilling.

Men hva er New Age, og hvor kommer det fra?

Den svenske religionshistorikeren Olav Hammer er professor ved Universitetet i Odense i Danmark. Han er den skandinaven som har best oversikt over røttene til dagens New Age-bevegelse. Dette har han skrevet om i bøker som På spaning efter helheten og Profeter mot strömmen.

Løst begrep

Men hva er New Age egentlig for noe?

- New Age er en ganske sammensatt samling av forestillinger, forklarer Olav Hammer.

- Mye i New Age er såkalt “forkastet kunnskap”. Forkastet kunnskap er forestillinger og praksiser som fra en slags intellektuell elites synspunkt verken er vitenskapelige, eller tilhører en religiøs tradisjon som har tilstrekkelig lang historie til å anses som respektable. Derfor står New age i en slags ubekvem stilling i samfunnet.

Et sentralt trekk i New Age er skepsisen til etablerte religioner. Dersom man forholder seg til religioner som kristendommen og islam, er det gjerne ved å plukke ut det man liker og ignorere resten.

- En del av dette skyldes den individualismen som kjennetegner vårt samfunn. Ens religiøsitet skal helst være selvutviklet og passe den enkelte personen. Samtidig er dette en slags New Age-teologisk norm snarere enn en realitet. Mennesker forbruker de varene som allerede finnes på det religiøse markedet, sier Hammer.

New Age-evolusjon

Den eneste regelen innen New Age er altså at man skal følge sin egen, dybt personlige spiritualitet. Regler som er pålagt av tradisjonelle religiøse ledere eller tekster skys. Det er ikke rart det blir vanskelig å definere et slikt fenomen. Like vanskelig blir det å si når det hele begynte.

Det New Age vi kjenner i dag ble født da 1960-tallet ble 1970-tall. Tenk på låten “The Age of Aquarius” fra musikalen Hair, og du har et par stikkord.

- Med hippiebevegelsen og vannmannens tidsalder ble tanker som tidligere har vært forbeholdt mindre grupper av intenst søkende mennesker spredd ut til store lag av befolkningen.

Skal man spørre hvor dette tankegodset kommer fra, må man lenger tilbake.

- New age kommer av noe annet, som igjen kommer av noe annet. Dypest sett kan man, om man vil, trekke trådene tilbake til antikken. Men dagens New Age har sine røtter i tanker som florerte på slutten av 1800-tallet. Mye av dette har i sin tur oppstått av spiritismen, som i sin tur oppstår av mesmerismen (forløper til hypnose, red. anm.) på slutten av 1700-tallet. Og så videre og så videre, ettersom en form for religiøs praksis transformeres til en annen.

Skjult kunnskap

Men hva er disse tankene som tidligere var forbeholdt de få, de som hadde kulturelle ressurser til å søke sin religion utenfor de tradisjonelle kirkene?

På slutten av det nittende århundre kom det en voldsom oppblomstring av interesse for det okkulte. Ordet “okkult” kommer fra det latinske ordet occultus og betyr “kunnskap om det skjulte”.

Et av de største navnene som tilbød denne skjulte kunnskapen var Helena Petrovna Blavatsky (1831-1891), bedre kjent under sitt kallenavn Madame Blavatsky.

Blavatsky var en usedvanlig fargerik personlighet, og hennes lære bar preg av dette. I enorme bokverk utla hun sin syntese av egyptiske mysterier, den sunkne øya Atlantis, mildest talt alternative teorier om menneskeslektens opphav og en masse annet vi kjenner fra dagens New Age-avarter. Blavatsky grunnla Det Teosofiske Samfunn, og hennes lære ble kalt teosofi.

Blavatsky påsto å ha reist i Tibet (som på denne tiden var nærmest hermetisk lukket). Her skal hun ha fått se urgamle, hemmelige skrifter og kommet i kontakt med det Store Hvite Broderskapet, noen overnaturlige herrer som styrer verden bak kulissene. Disse brødrene fortsatte hele livet å sende henne brev. Brevene inneholdt åpenbaringer til Blavatsky og ordre til hennes disipler, og materialiserte seg i løse luften. Eller, dersom du velger å tro Blavatskys kritikere, ble de dyttet gjennom sprekker i taket fra mennesker i etasjen over.

Vesten i østlig drakt

Blavatsky og teosofene står i dag som noen av de fremste sprederne av østlig tankegods i Vesten. Men det er viktig å få med seg at når teosofer bruker ord og begreper hentet fra hinduismen og buddhismen, bruker de ordene på helt egne måter.

- Det finnes dem som mener at det ikke egentlig finnes så mye østlig tankegods i Blavatskys lære. Derimot har hun lånt et ordforråd fra Østen. Hun har kledd vestlige tanker i sanskrit-termer, sier Hammer.

- Blavatsky får til tider æren for å ha popularisert tanken om gjenfødelse i Vesten, men den teosofiske reinkarnasjonstanken er jo vesentlig forskjellig fra den man møter i østlig religion, der man gjerne kan bli gjenfødt som dyr eller insekt?

- Ja. Den største forskjellen er likevel at reinkarnasjon for en ortodoks hindu eller buddhist er noe veldig negativt. Det er vondt å gjenfødes på en elendig planet der livet er smertefullt. Men for en teosof eller New Ager er reinkarnasjon en fantastisk mulighet til å få gjort alt det man ikke rakk i forrige liv, sier Hammer.

Fra teosofi til antroposofi

Teosofiens glansdager er forlengst over, og den er i dag en marginal bevegelse. Men mange tok opp arven fra Blavatsky. En var amerikaneren Edgar Cayce. Han forsøkte å blande teosofien med bibeltro kristendom og historier om Atlantis, og er på mange måter er ansvarlig for å ha bragt krystallene inn i New Age.

En teosofisk inspirert kunstner og fredsaktivist var Nicholas Roerich, som har malt bildet øverst i denne artikkelen.

Det tyske teosofiske samfunnets sekretær het Rudolf Steiner (1861-1925). Steiner brøt med samfunnet og laget sin egen videreutvikling av teosofien. Den fikk navnet antroposofi.

- Noen mener at Rudolf Steiners antroposofi var en blanding av teosofi og tysk romantikk. Hva synes du om den tolkningen?

- Ingen dum sammenligning. Man må bare ikke glemme den tredje viktige komponenten, Steiners okkulte oppfatning av kristendommen, sier Hammer.

- Steiner mente at det Nye testamente handler om to forskjellige personer som begge het Jesus. Dette er en del av Steiners helt originale mytologi.

I Norge møter man antroposofisk fortolket kristendom gjennom Kristensamfunnet. Prinsessegemal Ari Behn er vokst opp i dette trossamfunnet.

Populære Steinerskoler

Antroposofien er utvilsomt en gren på det stamtreet som utgjør New Age-bevegelsens røtter.

- Men berøringspunktene med dagens New Age er nok sosiale heller enn ideologiske. På 60- og 70-tallet lokket antroposofien til seg en del unge mennesker. Men i stedet for å lese Steiners ofte ganske tørre skrifter var de interessert av biodynamisk jordbruk, antroposofisk legekunst og steinerpedagogikk, forteller Hammer.

Særlig har steinerskolene sørget for å gjøre Rudolf Steiners tankers kjente her til lands. Mens steinerskolene selv bedyrer at de kun baserer seg på Steiners pedagogikk og ikke driver livssynspåvirkning på elevene, mener kritikere at antroposofisk tankegods gjennomsyrer Steinerskolene til en slik grad at de bør ses som religiøse skoler.

- Steiner utla sine åpenbaringer som objektive sannheter, og jo mer man leser i Steiners bøker desto flere detaljkunnskaper får man om det fuktige klimaet på Atlantis, at de gamle egypterne hadde oversanselige føleapparater som vokste ut av pannen på dem og så videre, sier Hammer.

Carl Jung

En annen viktig komponent for New Age er den sveitsiske psykologen Carl G. Jung (1875 -1961). Jung var opprinnelig elev av Sigmund Freud, og en stjerne innen den tidlige psykologien. Men Jung brøt med Freud, og beveget seg inn i en livsfortolkning så preget av religiøs mystikk at han etter hvert har fjernet seg mer eller mindre fra den vanlige psykologien. For den som vil bli kjent med mystikeren Jung, kan hans vakre gnostiske tekst anbefales. Jung skrev teksten under pseudodymet “Basilides av Alexandria”.

Selv om Jung i dag står på siden av den vanlige psykologien, preger han både jungianske terapeuter og de millioner av mennesker som kjøper og leser hans bøker. Særlig kjente (og omstridte) er Jungs tanker om det “kollektivt underbevisste”, der han postulerer at menneskers underbevissthet dypest sett er koblet sammen.

- Jungiansk psykologi passer meget bra med New Age-ideer om at vi alle er en helhet og forbundet med hverandre på en dypt, psykisk plan. I Jungs forestillingsverden er alle kulturer er dypest sett identiske, og derfor kan man låne symboler og forestillinger fra indianere eller tibetanere, noe New Agere gjerne gjør, sier Hammer.

Kollektiv “rasesjel?”

- Flere Jung-kritikere har ment at hans ideer om det kollektivt underbevisste, der forskjellige folkegrupper deler en slags “folkesjel”, stemmer skremmende godt overens med nazismens rasetenkning?

- Ja, på sett og vis stemmer det. Jung deler det kollektivt underbevisste i forskjellige lag som ligger under hverandre. Visse lag er individuelle, visse lag er felles for et bestemt folk, visse for en bestemt rase og visse for hele menneskeheten. Men dette er biter av den jungianske arven som New Age-bevegelsen vanligvis ikke kjenner til, benekter at finnes eller ikke er interessert i. Rasistisk New Age er ganske uvanlig, den berører stort sett bare visse UFO-grupper eller meget spesielle former for nyhedendom. De fleste New Agere har ingen rasistisk innstilling overhodet, det er jo derfor man kan låne av både indianere og tibetanere, fordi de oppfattes som våre åndelige venner, understreker Hammer.

I Norge er det som regel vanntette skott mellom rasistisk nyhedendom og New Age (representert ved for eksempel Varg Vikernes og Vigrid) og vanlige nyhedninger eller New Age-tilhengere.

New Thought blir New Age

- En av de mer skjulte kildene til New Age er en form for amerikansk positiv tenkning som pleier å kalles New Thought. Denne har gitt sentrale forestillinger videre til New Age. Som at vi skaper vår egen virkelighet, at vi sender våre følelser ut i universet rundt oss og at dersom vi tenker positivt, kommer det positive ting tilbake, forteller Hammer.

New Thought påvirket etter hvert den såkalte Human Potential-bevegelsen, som sterkt påvirker mye av tankegodset som oppstår på 1960-tallet, fra New Age til Aldous Huxleys (forfatter av Brave New World) eksperimenter med det narkotiske stoffet meskalin. Innen psykologien eksperimenterte man med LSD.

- Jeg tror at en av grunnene til at New Age framsto som en populær bevegelse på 1960-tallet var de store forhåpningene mange hadde til Human Potential-bevegelsen. De håpet at den skulle bli gangbar i akademiske kretser og danne en ny psykologi som kunne undersøke “myke” verdier som spiritualitet, livsglede og kreativitet. Psykologien gikk i stedet i en helt annen retning, den ble mer positivistisk og vitenskapelig og “hard”. Så det forkastede tankegodset dukket ned i folkedypet, der man gjerne kjøpte bøker med enkle øvelser i hvordan man skulle bli lykkelig, sier Hammer.

Prinsessen: Sirkelen er sluttet

Så langt de organiserte, oversiktlige utviklingstrekkene. Men det som nettopp kjennetegner New Age-bevegelsen er at den er alt annet enn organisert og oversiktlig.

- Man skal ikke undervurdere de enkelte religiøse entreprenørene. Til New Age-miksen av positiv tenkning, psykologi og okkultisme tilfører de sine egne små brikker. De er gjerne mennesker med stor karisma, energi og evne til å uttrykke seg. Dette må de ha for å kunne reise rundt og holde foredrag og lokke kunder, sier Hammer.

- Noen av dem kan være folk som plutselig oppdager at delfiner har åndelige egenskaper eller mener de kan helbrede folk med halvedle steiner, og så blir det en mote i noen år.

- Tror du at vår prinsesse kan bli en slik entreprenør?

- Ja, om nordmennene er rojalistiske nok til å se på henne med stor sympati, så ja. Om ikke så risikerer hun snarere å bli sett på som det svarte fåret i kongefamilien som blir for eksentrisk. Men det som gjør historien om prinsessens åpenbaringer så interessant, at vi her er tilbake til en tid der disse tankene berører samfunnets toppsjikt. Slik var det i teosofiens glansdager. Det var ikke vanlige husmødre som var teosofer, det var konger og baroner og diplomater og leger, avslutter Hammer.