Lederen for Senter for Krisepsykologi i Bergen vil fortsette å bruke tankefeltterapi til tross for at Psykologforeningen mener metoden ikke har dokumentert virkning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Tankefeltterapi er en alternativ psykologisk behandlingsform som blant annet er basert på at det finnes mystiske energibaner i kroppen. Det finnes ingen vitenskapelig bevis på slike energibaner. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)"
Hva er tankefeltterapi?
Tankefeltterapi (TFT) er en behandlingsform som er sammensatt av elementer fra tradisjonell kinesisk medisin, akupressur, kinesiologi og kognitiv terapi.
TFT ble utviklet av den amerikanske psykologen Roger J. Callahan på slutten av syttitallet.
Behandlingsmetoden bygger på en teori om at kroppen inneholder en type energifelt som kalles tankefelt.
Tankefeltet antas å styre underbevissthet, bevissthet og følelser.
Metoden benyttes for å behandle traumer, angst, fobier, avhengighet, tvangslidelser og psykosomatiske lidelser.
I behandlingen stimulerer man såkalte aku-punkter ved å banke på dem samtidig som man tenker på det aktuelle følelsesmessige problemet.
Problematiske tanker, følelser og smerter forstås som blokkeringer i tankefeltene. I starten får klienten behandling av terapeut, men læres etter hvert opp i å utføre behandlingen på seg selv.
Det finnes ingen bevis for at TFT har noen virkning.
- Jeg vil fortsette å bruke tankefeltterapi frem til det foreligger bedre studier, sier Atle Dyregrov, som leder Senter for Krisepsykologi i Bergen, til forskning.no.
Dyregrov er spesialist i klinisk psykologi og har skrevet en rekke bøker om blant annet barnepsykologi.
Han har jobbet mye med barn som opplever traumer og tap, og med kriser, katastrofer og beredskapsspørsmål i en rekke land. Han har også vært konsulent for Røde Kors, Redd Barna, FNs høykommissær for flyktninger og UNICEF.
Tror dokumentasjonen kommer
Dyregrov er overbevist om at vi i løpet av de neste fem årene vil få vitenskapelig dokumentasjon på at den omstridte behandlingsmetoden virker, men mener at vi trolig ikke vil forstå hvordan den virker.
- I dag savner vi den empiriske dokumentasjonen. Som erfaren kliniker vet jeg at jeg bruker mange metoder det ikke finnes evidens for.
- Noen arbeidsmetoder har lang eksponering med mye ubehag for pasientene, og jeg er alltid på utkikk etter metoder som kan gi rask virkning. Som kliniker kan jeg ikke bare skyve vekk tankefeltterapien, sier Dyregrov.
Ble kurert for kvalme
Han forteller at han syntes behandlingsmetoden hørtes latterlig ut da han først leste om den på midten av nittitallet. Men etter et foredrag av Roger Callahan, tankefeltterapiens amerikanske far, lot han seg overbevise.
Etter foredraget spurte nemlig Callahan om det var noen som kunne tenke seg å bli behandlet med metoden hans. Dyregrov takket ja, fordi han noen år tidligere hadde utviklet kvalme og uro i forbindelse med traumer han pådro seg under krisearbeid i Rwanda.
Han sier han fikk inntrykk av at kurset lovet litt for mye, men bestemte seg likevel for å prøve å bruke metoden på pasientene sine.
"Atle Dyregrov sier han har oppnådd svært gode resultater med tankefeltbehandling. (Foto: Fagbokforlaget)"
- Håpløst
Da Dyregrov kom hjem fra kurset brukte han tankefeltterapi på 10-15 foreldre som var redde for å miste barnet sitt.
Han forteller at pasientenes angstnivåer gikk fra veldig høye og ned til null på få minutter. Han mener derfor at psykologer må få lov til å utforske behandlingsmetoder før det foreligger forskning som sier de har dokumentert virkning.
- Jeg synes det er håpløst når psykologer bare stenger ute ting, for da utvikler vi ingen nye metoder. Først må vi se på ulike behandlingsformer, og så må vi forske.
Annonse
Studerer tankefeltterapi
Audun Irgens, psykiater og overlege ved Sørlandet Sykehus, holder i disse dager på med en doktorgradsstudie av tankefeltterapi.
Studien gjøres ved Distriktpsykiatrisk senter Aust-Agder, og Irgens vil sammenlikne virkningen av kognitiv terapi med tankefeltterapi.
Kursene i tankefeltterapi er ikke lenger godkjent som spesialistkurs eller vedlikeholdskurs i Norsk Psykologforening.
Irgens sier han har forståelse for Psykologforeningens standpunkt i forhold til tankefeltkurs og behandling, men sier at det er nettopp derfor han forsker på dette – for å etterprøve om metoden kan dokumenteres å ha virkning.
Bruker metoden nå og da
Irgens forteller at han på nittitallet jobbet mye med folk som hadde vært utsatt for overgrep. I 2000 traff også han Mats Uldal.
Det Uldal fortalte om tankefeltterapi lovet så mye at Irgens tok et kurs hos ham. I et par år brukte han metodene svært aktivt, men innså at dette ikke var noe for pasientene hans, som hadde sammensatte og alvorlige personlighetsforstyrrelser.
I dag bruker Irgens tankefeltterapi nå og da, og mener fortsatt at metodene kan være effektive i behandling av traumatiske hendelser.
- Betyr mye hvem terapeuten er
Likevel er han skeptisk til at hvem som helst kan gå et tankefeltterapikurs og behandle andre mennesker, og sier det er best om det brukes av folk med en helsebakgrunn eller på annet vis er vant med terapeutrolle.
- Lenge før tankefeltterapien kom har jeg hatt den holdning at det er bra å ha en spesifikk utdanning og praksis, men det betyr også ganske mye hvem terapeuten er.
Annonse
Derfor vil han ikke utelukke at folk som ikke har en riktig utdanning driver tankefeltterapi, men da må de vise at de er gode på å hjelpe folk.
- Det er heller ikke gitt at folk med den rette utdanningen er gode terapeuter.
Coaching, Silva og tankefelt
Anne Trine Eia driver i dag sin egen praksis, og har en 20 prosent stilling ved Sørlandet Sykehus, hvor hun jobber sammen med Irgens på hans studie av tankefeltterapi.
Hun er utdannet som lærer, og skriver på hjemmesiden sin at hun har jobbet som alt fra sekretær til leder av et bemanningsfirma i Grimstad.
Etter å ha gått coachingkurs og både grunnleggende og videregående kurs i selvhjelpsteknikken SilvaMetoden, som blant annet spesialiserer seg på fjernhealing, gikk hun et kurs i tankefeltterapi.
Hun tok grunnkurset i tankefeltterapi og ni videregående helgesamlinger med fordypning i ulike temaer. Eia sier hun i tillegg har fulgt et opplegg over ett år direkte med Callahan, grunnleggeren av energipsykologien.
- Ønsker å hjelpe
Hun forteller at hun har holdt 7-8 kurs forskjellige steder i landet, og at de fleste som kommer på kursene hennes gjør det med ønske om å hjelpe venner og bekjente.
Likevel er også hun skeptisk til at hvem som helst skal få lov til å kalle seg tankefeltterapeut etter et slikt kurs.
- Mange som kommer til slik behandling er fryktelig sårbare, og da må man møte dem med kunnskap som er litt mer enn sunn fornuft og litt banking, sier hun til forskning.no.
