Jeg går av Holmenkollbanen på Ris stasjon. Her holder han til, importøren av plastarmbåndet Power Balance.

Power Balance skal ”forbedre kroppens energistrøm, styrke samarbeidet mellom cellene og gi forbedret balanse, fleksibilitet og kraft”, i følge reklamen på nettsidene til verdens største sportskjede, Intersport.

Hemmeligheten ligger lagret i det regnbueglinsende hologrammet, i form av elektromagnetiske stråler, i følge reklamen.

Jeg trasker ned en veistubb mot et lite kontorbygg. Det er ingen regnbueglans i det grå vårværet. Hvor er nå inngangen til importøren?

Rapport fra en disseksjon

Jeg har ikke Power Balance-armbåndet på meg nå. Det ene eksemplaret jeg kjøpte i Intersport-butikken for noen uker siden for 399 kroner, ligger nemlig dissekert i Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes var i utgangspunktet skeptisk da jeg ba ham legge hologrammet under mikroskopet for å lete etter mønstre som kunne avsløre de mystiske frekvensene. Han hadde liten tro på at det var noe å finne.

- Gjør heller en dobbel blind-test for å finne ut om armbåndet har noen virkning overhodet, foreslo han da jeg besøkte ham i kjellerlaboratoriet. Men han tok likevel utfordringen. Noen uker senere hadde jeg mikroskopbildene.

Regnbue-hologram

”Det synes som om armbåndet har to ordinære hvitlys-hologrammer, eller ”regnbue-hologrammer” som de også kalles”, skriver Vistnes i rapporten som følger bildene.

Regnbuehologram er slike som finnes på kredittkort. Regnbueeffekten kommer av de små fordypningene i hologrammet, som sprer lys av ulike farger i ulike retninger.

”Motivet for hologrammet er logoen for Power Balance med mange mindre logoer i ordnet mønster bak hovedlogoen”, fortsetter rapporten.

Bølgemønster

Og så kommer det virkelig interessante: Rapporten beskriver en litt annen struktur rundt det sentrale motivet, som ser ut som overflaten av et sirkulært bølgemønster, lik ringer i en vanndam.

”Det kan i prinsippet være andre detaljer knyttet til armbåndet enn jeg har oppdaget”, skriver Vistnes. Men likevel kan han ikke se ”noe som kvalifiserer for uttalelsen om at hologrammet har ”lagret … kroppens frekvens” … Spesielt ikke når man hevder at dette er lagrede elektromagnetiske frekvenser.”

”Produktet … er et billig silikon-armbånd med to ordinære regnbue-hologrammer som først og fremst viser logoen for Power Balance. Tar man bilder på samme måte av hologrammer på (…) kredittkort, får man samme type fargespill”, oppsummerer Arnt Inge Vistnes i sin rapport.

Kule sportsklær

Javel. Men Vistnes så noe som lignet ringer i en vanndam. Tvilen er sådd i meg.  Jeg forter skrittene, og går rundt kontorbygget. Hvorfor kan de ikke sette opp et stort skilt, gjerne med regnbuehologram!

Men der står jo min mann og vinker i døråpningen. Importøren av Power Balance, Geir Marthinsson, ung og sprek, åpen og vennlig. Han geleider meg inn i et rom fullt av sportsklær. Et skikkelig kult merke. Så det importerer han også.

Jeg ber Marthinsson stille seg opp for fotografering. Han er bestemt på at sportsklærne ikke skal synes på bildet. Han vil ikke at dette merket skal assosieres med Power Balance-armbåndene. Det var jo rart, tenker jeg, men godtar motvillig en kjedelig hvit murvegg som bakgrunn.

Det verken han eller jeg tenker over, er at det varemerket han vil holde utenfor, lyser hvitt fra T-skjorta hans. Vel ,vel – for første gang er det ikke et ansikt som anonymiseres og gjøres uskarpt, men et t-skjortebryst …

Gode tider

- Interessen er jo eksplosiv. Vi har mange butikker på venteliste og klarer ikke å få tak i nok bånd, sier Marthinsson, og viser meg en hylle der Power Balance i forskjellige farger er stablet i fristende pappesker. Skal tro om det røde virker enda raskere. Kanskje jeg skulle … nei, glem det.

Importøren av Power Balance kom fra en jobb i Nordsjøen på tidlig nittitall, og begynte med agentur for sportsprodukter. Det gikk tydeligvis bra, for tjue år seinere jobber han fortsatt med det samme. Og butikken klarte seg mer enn bra gjennom finanskrisen, forteller han.

- Folk ble hjemme, dro på hytta og trente istedenfor å reise til utlandet. For oss i sportsbransjen var finanskrisen nesten kjærkommen, forteller han.

Stor etterspørsel

I Norge koster armbåndet 399 kroner i butikkene som først begynte å forhandle det, mens den eksklusive Intersport-avtalen innebærer en utsalgspris på 499 kroner.

Marthinsson opplyser at utsalgsprisen i USA er rundt 29 doller, eller 180 kroner.

Innkjøpsprisen han får hos produsenten er bare litt lavere enn dette, fordi etterspørselen er så stor. Med enda lavere innkjøpspris ville det heller lønt seg for produsenten å selge direkte via nettbutikk.

Finske forbindelser

Marthinsson forteller at han først fikk oppleve Power Balance hos en importør-kollega fra Finland.

- Min umiddelbare reaksjon var at dette var noe ordentlig sprøyt, forteller han. Men så tok finnen testen på meg, og jeg ble både forvirret og overrasket. Så da han fortalte at de hadde solgt over ti tusen armbånd på to måneder i Finland, og at de trengte noen til å distribuere produktet i Norge …

Krav om dokumentasjon

Men nå har Marthinsson fått trøbbel med Forbrukerombudet, i form av et brev, datert 10. mars i år.

- Det er sju personer som har klaget. Men ingen av dem har kjøpt og prøvd produktet. Likevel reagerer de såpass kraftig på referansen til vitenskapelig terminologi, forteller han.

Marthinsson har et problem. Reklamen på nettsidene til Intersport forklarer detaljert at det er elektromagnetiske frekvenser som påvirker kroppens egne frekvenser.

Enig i innvendinger

Dette er historien om den nakne keiseren som prøver å dresse seg opp i tyvlånte vitenskapelige gevanter, innvender representanter for akademia.

- Kvasivitenskapelig vås, mener professor Svein Sjøberg fra Universitetet i Oslo i et avisinnlegg. - Det ligger snublende nær å forestille seg at hele salgstrikset er ren svindel, skriver Arnt Inge Vistnes i sin rapport.

Det som overrasker meg, er at Geir Marthinsson langt på vei er enig i innvendingene deres.

- Dette er en veldig frustrerende situasjon å være i. Jeg skjønner alle de reaksjonene som kommer fra vitenskapelig hold. De kommer jo ikke uten grunn, sier han.

- En av forskerne jeg snakket med, sa at han hadde større respekt for Snåsamannen, som ikke prøvde å pakke inn det han drev med i all denne terminologien, fortsetter Marthinsson. – Men problemet mitt er: Hvordan skal jeg da presentere produktet? Folk er jo nysgjerrige på hva dette er.

Splittet

Og gang på gang har Marthinsson opplevd å prøve ut armbåndet på skeptiske folk som helst ikke vil at det skal virke, men som likevel må gi seg ende over.

- Å tro at dette bare skyldes innbildning, har jeg litt vanskelig for å tro. Så jeg er litt splittet i synet på produktet, for å være helt ærlig, sier Marthinsson.

Han tilbyr seg å la meg være enda en i rekken av skeptiske forsøkskaniner. En medhjelper i butikken får kameraet mitt. Dette må fotograferes.

Skeptisk kanin

Jeg stiller meg opp på ett bein og strekker ut armene. Geir Marthinsson dytter den ene armen min nedover. Jeg bikker raskt over fra min vaglete positur. Ikke mye motstandskraft her, nei.

Så får jeg et Power Balance-armbånd stukket i lanken. Opp på ett bein og armene ut igjen. Marthinsson dytter. Men hva er nå dette for noe? Jeg står fjellstøtt. Marthinsson dytter hardere, og jeg kjenner presset. Men der står jeg fortsatt på ett bein. Først når han legger seg på med nesten hele sin tyngde, må jeg gi tapt.

Hva i all verden er det som skjer? Som skeptiker må jeg jo være helt ærlig og si hva jeg opplever. Og dette er nesten skummelt uforklarlig.

- Jeg er jo ekstremt nysgjerrig på å finne ut hva det er som gir denne effekten på folk som er ekstremt skeptiske og ikke vil at det skal virke, og på en måte stritter mot at det skal virke. Men det virker likevel, slår Marthinsson fast, og gir meg et par armbånd til for at jeg skal kunne utforske dem videre av hjertens lyst.

Kvasivitenskap fra USA

Han forteller at produsenten i California ikke er så fokusert på å overbevise skeptikerne, men heller lar folk prøve armbåndet og finne ut av det selv.

Men problemet til Marthinsson blir da at nettopp de kvasivitenskapelige argumentene som skaper problemer for ham, kommer fra denne amerikanske produsenten.

Da jeg første gangen snakket med ham, fortalte han at teksten på nettsidene til Intersport var oversatt via en finsk og en svensk versjon. En ny utgave som er profesjonelt oversatt er underveis, lovet han da. Men den nye utgaven løser ikke det grunnleggende problemet.

Jeg har nemlig fått kikke på den engelske originalen, utformet som en samling med ofte stilte spørsmål. ”What kind of frequencies?”, spørres det, og svaret er som før: ”Electro-magnetic frequencies”.

Og så en tilføyelse, som neppe er tiltenkt den ferdige teksten slik den skal presenteres for publikum: ”Any further questions can be discarded as trade secret or direct them to the web.”

Familiebedrift i California

Nettsidene til Power Balance, ja. De er nylig fiffet opp, med enda stiligere grafikk. Det er tydelig at produktet selger bra. Kjente idrettsstjerner flasher over skjermen. De bruker alle Power Balance. Dette ser stort ut.

Er dette en gutteromsbedrift som har vokst ut over alle proporsjoner, en kommersiell snøball som samler tyngde og trøkk i de treningsnarkomanes lengsel etter styrke og liv?

Frekvenser i sukkerbiter

- Jeg og brødrene mine vokste opp i en familie som var veldig interessert i holistisk helse og østlig medisin, forteller Troy Rodarmel, 35 år gammel, i en e-post til forskning.no. Han er gründeren bak Power Balance.

- Moren vår pleide å teste oss med sukkerbiter for å vise oss de negative effektene sukker hadde på kroppen vår, rett og slett på grunn av at frekvensene det laget resonans med, ikke reagerte bra med kroppene vår, fortsetter han.

Fra mineraler til hologrammer

Troy forteller videre at han også hadde sett hvordan frekvenser i mineraler reagerte svært positivt med kroppen. Men selv om disse mineralene gav imponerende muskeltester på legekontoret, så var de enten svært dyre eller virket ikke så bra på hvem som helst.

- Etter ti år med salg av dataminnekomponenter bestemte jeg meg derfor for å prøve noe som betydde noe, og startet snart med å lete etter forskjellige måter å overføre gunstige frekvenser fra mineraler til (…) noe som lett kunne mangfoldiggjøres på en rimelig måte, fortsetter Rodarmel.

Det han kom opp med, var et hologram som kunne lagre de gunstige frekvensene. Og – kan man vel tilføye – som trolig gav mer på kontoen enn salg av dataminnekomponenter.

- Slik som CDer og DVDer, som er store hologrammer for å lagre data, begynte vi å bruke små hologrammer for å lagre disse spesielle frekvensene, forteller han.

Dilemma

Jeg begynner for alvor å forstå Geir Marthinssons fortvilte dilemma. Han sitter på et produkt som selger som hakket møkk, og som mange virkelig opplever at virker, men som den amerikanske produsenten uforvarende drar ned i en hengemyr av kvasivitenskapelige påstander som provoserer Forbrukerombudet.

- Med mindre Power Balance i USA kan komme opp med noen uavhengige studier og dokumentere dette på en måte som aksepteres av vitenskapsfolk, så må vi nok fjerne referansene til naturvitenskap, sier Marthinsson. Men han får liten hjelp hos produsenten, i alle fall foreløpig.

Holder kortene tett

- Vi prøver for tiden å finne forsøk som tar ut den menneskelige faktoren. Vennligst fortsett å sjekke ut nettstedet vårt for oppdateringer om dette i framtida, skriver Power Balance-gründer Troy Rodarmel i e-posten til forskning.no.

Og hvordan er så frekvensene er programmert inn i det amerikansk-produserte armbåndet? Det vil ikke Rodarmel ut med.

- Vi har valgt å beskytte teknologien vår, og har ikke tatt ut patent. Da måtte vi ha avslørt prosessen, og det er vi ikke villige til å gjøre, skriver han.

Det er nok tryggest.

Den store forvirringen

Og her står jeg så, noen uker etter rapporten fra Arnt Inge Vistnes og intervjuet med Geir Marthinsson, mer forvirret enn noensinne.

Og Marthinsson er like forvirret. Han har like godt fjernet hele teksten fra nettsidene til Intersport. Tilbake er bare et bilde og en lenke til de amerikanske nettsidene.

- Det som skaper tvilen, er at jeg til dags dato ikke har fått noe konkret tilbake fra produsentene. Og en del butikkeiere sier at hvis dette bare er vrøvl og humbug, så vil de ikke være med på dette her. Det har jeg stor forståelse for. Det vil ikke jeg heller, sier han.

Så hva kan gjøres for å erstatte tvil med visshet?

Videre undersøkelser

En vei å gå er å granske hologrammet enda mer i detalj. Vistnes observerte et sirkulært bølgemønster, som ringer i vann. Han gjorde meg nysgjerrig på å finne ut mer. En første sondering mot hologram-eksperter gav meg inntrykk av at dette var en het potet som de egentlig ikke ville ta i. Hvorfor det, tro?

Og på den andre siden: Vistnes har sagt seg villig til å gjennomføre en dobbel-blindtest for Marthinsson, hvis han betaler. Blindtesten kan være ferdig før sommeren.

Marthinsson og Vistnes forteller begge at de venter på innspill fra motparten. Litt ambivalens til prosjektet her også?  Jeg håper at de nå tar kontakt og innleder et fruktbart samarbeid. Jeg vil gjerne følge dem.

Men hva om dobbel-blindtesten avslører at det ikke er noen effekt av Power Balance?

Ekte innbildning?

Jeg minnes omslaget på en gammel Elvis-LP fra seint femtitall: ”50 000 000 Elvis-fans can´t be wrong!”

Samme argument kan brukes for Power Balance. Når etterspørselen øker eksplosivt, og et imponerende galleri av superkjendiser fra idrettsverdenen forteller at de bruker armbåndet på nettsidene til Power Balance, når selv en skeptisk forskningsjournalist merker at noe skjer med armbåndet i lanken, kan da alt dette bare være ren innbildning?

Folk har samlet kraft og styrke fra alle slags stimuli. Foran soldater som skulle i krig, smatret det gjerne i trompeter og smalt i trommer. Og virkningen? Innbilt mot og styrke? All the generals can´t be wrong.

Men hvordan ville en feiende militærmarsj klart seg i møtet med Forbrukerombudet? Hvordan kan egentlig en subjektiv følelse dokumenteres?

Følg med, godtfolk. Historien om det brysomme armbåndet fortsetter.

Lenke:

Nettsidene til Power Balance