Kvantemedisinere i Norge hevder de kan kurere kreft og andre lidelser, smertefritt og uten bivirkninger. De har visstnok massevis av dokumentasjon på det også. Men den vil de ikke vise fram.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvem ønsker seg ikke teknologi som kan kurere alle lidelsene vi mennesker måtte ha? I følge kvantemedisinere finnes nettopp slike innretninger: SCIO, DDFAO, Introspect og Life Systems, som selges til flere hundre tusen kroner av firmaet SCIO Norge i Bergen.
Men virker de?
SCIO Norge påstår at det finnes hauger av dokumentasjon på at metodene virker, men er ikke i stand til å legge fram så mye som en post-it lapp. Dermed er det kanskje grunn til å tenke seg om en ekstra gang, før man betaler 750 kroner timen for konsultasjoner.
Lover kreftkur - mangler dokumentasjon
I følge firmaets nettsider finnes det “flere hundre dokumenterte tilfeller der man har kurert kreft kun med SCIO”. I tillegg skal teknikken bli praktisert av rundt 10 000 behandlere verden over, samtlige med “gode resultater på behandling av fysiske og psykiske problem”.
Et større antall norske kreftpasienter skal også være under ukentlig behandling med SCIO. SCIO Norge hevder at de fleste foreløpig har “vist betydelig bedring” og at “resultatene vil bli lagt ut etter hvert som pasientene blir friskmeldt fra Haukeland Sykehus”.
- Jeg kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som viser at metoden virker i behandling av kreftsykdom, sier professor Dag Rune Olsen, leder av Avdeling for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet.
- Det er i strid med lovverket, og ikke minst moralsk og etisk forkastelig, å ta i bruk og markedsføre udokumenterte metoder som kreftbehandling.
Thomas Aksnes, daglig leder ved fra Scio Norge mener imidlertid at dette ikke er noe problem.
- Trenger ikke publisere dokumentasjon
Aksnes hevder at det finnes massevis av dokumentasjon, men at kvantemedisinen ikke vil publisere resultatene av frykt for å tirre legemiddelindustrien.
- Det er ikke nødvendig å publisere resultatene, bare vi har dokumentasjonen selv. Da trenger vi ikke å offentliggjøre den, sier Aksnes.
Olsen er helt uenig.
- Dette er per definisjon ikke dokumentasjon. Skal noe kunne betraktes som dokumentasjon må materialet legges fram slik at uavhengige fagfeller kan gjennomgå og vurdere forskningen.
- Undersøkelser som ligger i en skrivebordsskuff har ingen gyldighet. Bare det å påstå at det finnes dokumentasjon som man ikke vil utgi, undergraver troverdigheten, sier Olsen, som dessuten mener en slik praksis er et alvorlig brudd på medisinsk etikk.
Stort etisk brudd
Annonse
- Hvert år kommer kreftforskere verden over opp med en rekke nye hypoteser og ideer til diagnostikk og behandling av kreft. Etter omfattende eksperimentelle studier og klinisk utprøving er det kun et lite fåtall som viser seg å ha effekt hos mennesker, forklarer Olsen.
- Derfor blir kanskje det største bruddet på medisinsk etikk nettopp å tillate seg å ikke etterprøve hypotesene sine, men selge dem som sikker behandling.
Alvorlig syke mennesker på desperat jakt etter håp og helbredelse er ofte lette bytter for uhederlige behandlere. Derfor er etterprøving og nøye gjennomgang av uavhengige fagfolk viktig.
"Sudbø-saken viser alvoret i manglende etterprøving."
- Sudbø-saken er et eksempel på hvor alvorlig man ser på manglende korrekt etterprøving av sine hypoteser, og hvor strenge medisinsk- og forskningsetiske krav man må stille, utdyper Olsen.
Aksnes vil heller behandle før bevisene legges fram.
Påstår at UNESCO skal publisere
- Vi kommer heller til å gå den politiske veien, gjennom regjeringer og ulike organer, uten publiseringer, sier Aksnes, som likevel antyder at dokumentasjon skal offentliggjøres i framtida.
- UNESCO skal sette opp sitt eget organ for kvantemedisin: Quantum Biomedical Technologies (QBT), som skal ligge under UNESCOs World Academy for Biomedical Technologies (WABT). Det er UNESCO som skal stå for publisering av dokumentasjon, sier Aksnes.
Dette er imidlertid ukjent for Mari Hareide, fagansvarlig for vitenskap i UNESCO-kommisjonen i Norge.
WABT ser ut til å være ei gruppe som samarbeider med International Union of Technical Associations and Organisations (UATI), en av over hundre frivillig organisasjoner som har en såkalt konsultativ status hos UNESCO.
- UNESCO har helt klare kriterier for hvilke institusjoner som kan bruke UNESCO-navnet. Vi har aldri hørt om dette WABT, men vi vil selvfølelig undersøke saken, sier Hareide.
