Johannesurt (prikkperikum eller bare perikum) har lenge vært brukt i folkemedisinen mot ymse plager, som søvnproblemer, depresjon, angst, urinveisproblemer og hudproblemer.

Amerikanske forskere har funnet opptil 14 prosent mer av virkestoffene i de fem preparatene de har testet. De mener dette kan få konsekvenser for brukerne, spesielt når brukerne tar andre legemidler i tillegg.

Johannesurt er nemlig kjent for å svekke virkningen av legemidler, og derfor anbefaler Statens legemiddelverk at folk rådfører seg med lege før starter med johannesurt, ihvertfall når de går på andre medisiner.

God virkning - og bivirkning

Kliniske studier har vist at johannesurt virker beroligende og motvirker nedstemthet. En studie fra Tyskland har for eksempel vist at personer med
mildere depresjoner har bedre effekt av johannesurt enn et antidepressiva.

Det er imidlertid ikke gjort noen studier av johannesurt mot de nye typene av antidepressiva, som samlet kalles “lykkepiller”.

Johannesurten er imidlertid ikke bare grei, den har i tillegg den uheldige bivirkningen at den påvirker et enzym (katalysatorprotein) i leveren som bryter ned legemidler.

Dette medfører at legemidlenes virkning dempes. Generelt advares det derfor mot å bruke johannesurt sammen med legemidler.

Den Norske Kreftforeningen advarer blant annet mot å bruke johannesurt sammen med cellegiftkurer, fordi urten gjør at kuren har mindre effekt.

Pluss - Landsforeningen mot aids advarer HIV-pasienter mot å bruke johannesurt ved siden av sin behandling.

Effekten av p-piller, det blodfortynnende middelet marevan og enkelte astmamedisiner blir også nedsatt av johannesurt. Andre legemidler som påvirkes av urten er ciklosporin, indinavir, og digoksin.

Rødt fargestoff

Det reelle virkestoffet i johannesurt er et stoff som kalles hypericin. Det er også et stoff i urten som kalles pseudohypericin, som har samme virkestoff som hypericin.

De amerikanske forskerne analyserte fem kommersielle johannesurtprodukter, for så å sammenligne resultatene av analysen med pakningsvedlegget.

Forskerne konsentrerte seg om mengdene av virkestoffene hypericin og pseudohypericin, og dette ga følgende resultat:

• Ingen av pakningsvedleggene oppga pseudohypericin som et virkestoff, eller at preparatet inneholdt dette.
• De ekte målene på hypericin lå mellom én til 38 prosent over det som sto skrevet på pakningsvedlegget.
• Ved å måle mengden av begge de aktive virkestoffene, var dte opptil 14 prosent mer enn det som står på pakningen.

Advarer

De amerikanske forskerne mener dette er alvorlig av to grunner:

For det første er det lett å dosere feil når det innholdet ikke stemmer med vedlegget.

For det andre er de redd for at informasjonen på pakningsvedlegget vil bli møtt med mindre troverdighet av pasienter og leger når forskjellene er så store.

Bra i Norge

Tone Agasøster i Statens Leggemiddelverk opplyser at det i Norge er innført en mer restriktiv linje i forhold til de preparatene med johannesurt som er på markedet.

- De blir nå kun solgt på apotek, og det står klart og tydelig på pakningsvedlegget hvilke interaksjoner johannesurt har med andre legemidler, sier Agasøster.

Hun synes ikke resultatene av den amerikanske undersøkelsen er veldig dramatiske, og opplyser at det er vanlig med litt videre grenser for innhold av virkestoffer i naturlegemidler, ofte pluss minus ti prosent.